Per Flakstad og Simen Aker Grimsrud

A nita Rønneberg (31) står på kumulert plass som nummer én på SV-lista, mens søsteren Mariann (39) står litt lenger ned på Arbeiderpartiets liste. Til daglig er de helsefagarbeidere i en tilrettelagt bolig, og det er første gang de stiller som kandidater i et lokalvalg.

– Vi som arbeider med dette til daglig, vet hva som skal til, og vi kan ta med oss kunnskapen inn i lokalpolitikken, er søstrenes klare tale.

– Kommunen har ikke så mange innbyggere. Når du først har en politisk overbevisning og et engasjement, da har du etter min mening også en slags plikt til å bruke det i et politisk arbeid – i alle fall for en tid. Lokalpolitikk er jo en form for dugnadsinnsats for fellesskapet, sier Mariann, mens Anita nikker.

Viktig kunnskap

De mener erfaringen deres fra kommunens
omsorgstjeneste er viktig kunnskap å få inn i kommunestyret.

– Vi som jobber i omsorgssektoren har kjent turnusjobbing og i mange tilfeller ufrivillig deltid på kroppen, og vet hva det dreier seg om.

– Vi har helt andre forutsetninger enn de fleste menn for å forstå hva som skal til for å rekruttere nok hender inn i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten, mener Anita og Mariann Rønneberg.

Menn i flertall

I norske kommunestyresaler er testosteronnivået høyt. Kun 38 prosent av landets lokalpolitikere er kvinner. Forsker Bjarte Folkestad ved Rokkansenteret sier at politisk erfaring er det aller viktigste kriteriet når partiene setter sammen listene sine før valg.

– Kvinner sitter i gjennomsnitt i kommunestyret i fem år; menn sitter i åtte. Når partiene leter etter folk med erfaring, finner de som regel menn, sier Folkestad, som også gir velgerne deres del av ansvaret for den lave kvinneandelen.

– Hadde vi kun sett på listene fra partiene, ville 42 prosent vært kvinner, men når velgerne endrer rekkefølgen på stemmeseddelen, går kvinneandelen ned.

Vil satse på hele og faste stillinger

Mens lillesøster Anita er hovedtillitsvalgt i den lille nordlandskommunen, er Mariann plasstillitsvalgt og leder i den lokale foreningen.

– Vi har et godt samarbeid med arbeidsgiver her i Herøy. Når vi som tillitsvalgte sier ifra, opplever vi å bli hørt og tatt på alvor. Vi har en viktig stemme, men som lokalpolitikere får vi i tillegg stemmerett i politiske utvalg og i kommunestyret når saker skal avgjøres og utviklingsretning og kommunale strategier bestemmes, mener de.

– For å hindre fraflytting, må vi ha et godt tjenestetilbud. Da må vi rekruttere nok ansatte blant dem som vokser opp her. Skal vi klare det, må vi ha et godt arbeidsmiljø og ordentlige arbeidsbetingelser å tilby dem, blant annet faste og hele stillinger. Derfor vil vi arbeide for at Herøy kommune skal si nei til å utnytte de nye mulighetene til midlertidige ansettelser som de nye bestemmelsene i arbeidsmiljøloven legger opp til.

Åtte av ti ordførere er menn

Om kvinnene er i mindretall i norske kommunestyrer, er statistikken langt verre når det kommer til ordførere. I Halden kjemper Kirsti Brække Myrli om å bli den første kvinnelige ordføreren i byen. Klarer hun det, havner hun i en eksklusiv klubb; bare drøyt én av fem ordførere i Norge er kvinner.

Til daglig er hun profilert hovedtillitsvalgt
i Østfold-kommunen. Flere partier har i årenes løp forsøkt å overtale henne til å stille på listene sine, men barne- og ungdomsarbeideren – med fortid i privat barnehage og på ungdomsskole – har valgt å takke nei. Inntil nå.

– Da Arbeiderpartiet spurte meg foran nominasjonen, tvang det meg til å ta en beslutning.

– Jeg har som tillitsvalgt sett at det er mye jeg ikke får gjort noe med. I stedet for å være misfornøyd med tingenes tilstand, vil jeg heller flytte meg til en posisjon der jeg har mulighet til å endre retningen på den utviklingen som nå går i feil retning med både blåblå regjering og blått flertall her i Halden.

– Det du har kjent på kroppen, oppleves som viktig

Kirsti Brække Myrli mener det er viktig å få til en god kjønnsbalanse også i lokalpolitikken, og påpeker at Halden Ap nominerer annenhver kvinne og mann på listene.

– Det du selv har kjent på kroppen oppleves mye mer sant og viktig enn de tingene du bare har hørt om. Jeg tror det vil påvirke beslutningene hvis for eksempel flere kvinner som har slitt med ufrivillig deltid i hverdagen kommer inn i besluttende organer, sier hun.

Som tillitsvalgt har hun erfart at det er forskjell på å forhandle med politikere som har stått midt i ulike problemstillinger og dem som har en teoretisk tilnærming.

– For eksempel er pleie og omsorg et av de viktigste områdene der kommunen yter tjenester, og det er stort sett kvinner som kjenner hverdagen i denne sektoren. Da må det jo også være sånn at disse kvinnene bør være godt representert i de besluttende organene som bestemmer rammevilkårene for tjenestetilbudet, mener hun.

– Kvinner er mer saksorienterte

Forsker Bjarte Folkestad mener partiene må bli flinkere til å holde på kvinnene hvis kjønnsbalansen skal bli bedre i lokalpolitikken.

– Kvinnene må oppleve det som lystbetont og interessant. De må få jobbe med saker de syns er interessante. I tillegg kan det være en tanke å holde kommunestyremøter på dagtid, kanskje det kunne gitt en positiv effekt, sier Folkestad.

Ifølge forskeren er det ikke først og fremst tid og ressurser som gjør at kvinner gir seg i lokalpolitikken tidligere enn menn.

– Kvinner ser ut til å være mer saksorienterte enn menn, opptatt av saker som skole og helse, mens menn er mer glad i hele det politiske spillet, sier Folkestad.

Det er også forskjell på kvinnelige og mannlige velgere. Kvinner stemmer oftere rødgrønt, mens menn heller mot borgerlig side.

– Det speiler seg også i medlemsmassen til partiene. Frp har langt færre kvinnelige medlemmer enn SV.

Historisk sett stemte et flertall av kvinnene borgerlig, men det skjedde et skifte da kvinnene i større grad fikk høyere utdanning og begynte å jobbe, forteller Folkestad.

– Mange kvinner jobber i offentlig sektor, og det påvirker nok stemmevalget. De stemmer på partier som ikke vi kutte i offentlig sektor og som er opptatt av velferdsstaten.

Støtte fra kollegaene

Selv om det er åtte år siden SV sist hadde egen liste på Herøy, er det store muligheter for at Anita Rønneberg blir valgt inn i kommunestyret i september. Hun har tenkt nøye gjennom situasjonen, og mener hun kan fortsette som hovedtillitsvalgt selv om hun blir kommunestyre¿representant. Storesøster Mariann trekker fram et annet viktig poeng:

– Dette handler også mye om medlemmenes tillit. Hvis de mener kombinasjonen av tillitsverv og politisk posisjon er problematisk, må de velge en annen hoved¿tillitsvalgt, sier hun.

Kollegene Morten Eilertsen og Mariann Lundestad
i boligen hvor søstrene jobber, syns dette er uproblematisk.

– Vi syns det er veldig viktig å få inn lokalpolitikere som kjenner hverdagen vår.