Privat barnevern:

Ansatte i privat barnevern jobber 28 dager «gratis» hvert år

SKJEV ARBEIDSDELING: Ansatte i private barnevernsinstitusjoner kunne tatt juleferie fra midt i november - og hatt samme årsinnsats som sine statlige kolleger.

SKJEV ARBEIDSDELING: Ansatte i private barnevernsinstitusjoner kunne tatt juleferie fra midt i november - og hatt samme årsinnsats som sine statlige kolleger.

LO Media

Barnevernsansatte i private institusjoner jobber 33 prosent mer enn sine kollegaer i statens institusjoner. Men de tjener ikke noe mer. Tvert imot.

2016092010220020160920125305

edv@lomedia.no

I dag starter lønnsforhandlinger i NHO Service, hvor de fleste barnevernselskapene er med.

– Jeg kunne skiftet jobb og begynt i statlig institusjon, vært mindre på jobb og tjent 100.000 mer

LO-Aktuelt har regnet ut hvor mye de private omsorgsarbeiderne egentlig er på jobben. Tall i fet skrift viser døgn på jobb, tynn skrift er fridøgn:

• Privates langturnus: 3-7, 4-7

• Statens langturnus: 2-7, 2-7, 3-7

Vi teller opp dette gjennom 2016, og trekker ifra fem ukers ferie samt åtte helligdager.

Fasit viser at den vanligste turnusen i privat barnevern gir 112 døgn på jobben. Statens institusjonsansatte slipper unna med 84 døgn på jobben.

Det er 33 prosent flere døgn på jobb enn det de jobber i statens barnevernsinstitusjoner.

– Overskudd synes ikke på lønna

Privat barnevern vokser: De fire store selskapene med barne- og ungdomsvern som hovedvirksomhet – Aleris Ungplan & BOI, Aberia Healthcare, Humana-selskapene og Team Olivia – solgte i fjor tjenester for til sammen 2,7 milliarder kroner. Av dette fikk de et samlet driftsresultat på 194 millioner kroner.

Tallene omfatter datterselskaper som ble innlemmet helt fram til sommeren 2016.

– Bedriftens overskudd gjenspeiles ikke på noen som helst måte i vår lønnsutvikling, sier Eirik Erstad, landstillitsvalgt for Fellesorganisasjonen (FO) i Norges største barnevernselskap, Aleris Ungplan & BOI, til LO-Aktuelt.

HVOR ER PENGENE: Tillitsvalgt i Aleris Ungplan & BOI, Eirik Erstad, registrerer at arbeidsgiver gikk 120 millioner i overskudd.

HVOR ER PENGENE: Tillitsvalgt i Aleris Ungplan & BOI, Eirik Erstad, registrerer at arbeidsgiver gikk 120 millioner i overskudd.

Eirik Dahl Viggen

Aleris Ungplan & BOI as solgte i fjor barnevernstjenester og botilbud for utviklingshemmede for over 1,5 milliarder kroner. Det ga et driftsresultat på 120 millioner kroner.

– Vi får det de absolutt er nødt til å gi oss, ikke mer, sier Erstad.

– Vi tar opp misforholdet mellom oss og de statlig ansatte hele tiden, men det virker udiskuterbart for motparten.

Omsorgsselskap holder lønna hemmelig

– Jeg er enig i at eierne må tjene penger, ellers hadde ingen villet drive dette, sier hovedtillitsvalgt Stein Gunnar Knutsen i Tiltak for ungdom - Agder as til LO-Aktuelt.

RESSURS: Tillitsvalgt Stein Gunnar Knutsen håper på bedre lønn etter høstens lokale forhandling.

RESSURS: Tillitsvalgt Stein Gunnar Knutsen håper på bedre lønn etter høstens lokale forhandling.

Thomas Hegna

– Vi ansatte tjener så sinnssykt mye dårligere enn de offentlige, enda vi har langt flere døgn på jobb enn dem, sier Knutsen.

Mange dyktige kolleger sier opp jobben på grunn av arbeidsvilkårene, ifølge Knutsen.

– Hvis dette kalles effektiv ressursutnyttelse, så er jeg uenig.

Mange spør seg hvordan det er mulig å ha så ulike arbeidsvilkår for å gjøre tilnærmet samme jobb for en offentlig omsorgstjeneste.

Problemet er en forskrift. Den heter Midlertidig forskrift om arbeidstid i institusjoner som har medleverordninger.

Fagforbundet: – Mistet innflytelse over arbeidstid

– Hvordan kan det ha seg at fagforeningene godtar at medlemmene deres jobber 33 prosent mer, og likevel tjener mindre enn kollegene i staten?

– Fagforeningene har ingen innflytelse på den midlertidige forskriften, det er problemet, sier rådgiver Siv Karin Kjøllmoen i Fagforbundets forhandlingsavdeling.

Da Jens Stoltenberg og hans rødgrønne regjering overtok makta i 2005, trodde fagforeningene at forskriften skulle vekk. Det skjedde ikke.

UHELDIG UTVIKLING: Private arbeidsgivere har benyttet et unntak i arbeidsmiljøloven i stor skala, mener Siv Karin Kjøllmoen i Fagforbundets forhandlingsavdeling.

UHELDIG UTVIKLING: Private arbeidsgivere har benyttet et unntak i arbeidsmiljøloven i stor skala, mener Siv Karin Kjøllmoen i Fagforbundets forhandlingsavdeling.

Martin Guttormsen Slørdal

– Ingen av oss i LO hadde sett for oss den eksplosive veksten i omsorgsbedriftenes anvendelse av forskriften, sier Kjøllmoen.

De siste ti årene har det også blitt vanlig å bruke forskriften i private institusjoner for personer med utviklingshemning, særlig for de med psykisk tilleggsdiagnose og utagerende atferd. I vår utvidet regjeringen forskriften til også å gjelde privat drevne boliger for enslige mindreårige asylsøkere.

– Inntil det skjer en lovendring får vi ikke stoppet dette uten å gå til sak.

Men i retten er det gjerne arbeidsgiver som vinner.

Fossumkollektivet vant rettssak

FO: – Trenger sterkere fagorganisering hos private

– Vi mener at unntaksbestemmelsen fra arbeidsmiljøloven må erstattes av vanlige, tariffestede arbeidstidsordninger, sier Irmelin Sangolt Tjelflaat, AU-medlem i Fellesorganisasjonen og leder for profesjonsrådet for barnevernspedagoger

Ordningene skal gi full uttelling for ubekvem arbeidstid og arbeid på helligdager.

REKRUTTERER PRIVAT: Irmelin Sangolt Tjenflaat ønsker flere organiserte i privat barnevern.

REKRUTTERER PRIVAT: Irmelin Sangolt Tjenflaat ønsker flere organiserte i privat barnevern.

Ylva Seiff Berge

Under 40 prosent organisert

Det hindrer en endring at under 40 prosent av de ansatte i privat barnevern er fagorganisert, mener Tjelflaat.

– Arbeidstid i private institusjoner har vært snakket om i en årrekke. Når får dere gjort noe med medleverforskriften?

– Vi trenger økt samhold og organisering. Vi ønsker å forklare medlemmene at det ikke er det at de jobber privat som er problemet, men at de jobber så mye mer enn kollegene i staten, sier Tjelflaat.

– Vi må vise fram urimeligheten i dette, også gjennom media, så politikerne forstår problemet.

Hva er medleverturnus?

Hvor: Arbeidstidsordning brukt i private selskaper og stiftelser som tilbyr institusjonsplasser for atferdsungdom eller rusavhengige.

Lovlig: De ansatte er på institusjonen flere døgn enn det arbeidsmiljøloven tillater. Er likevel tillatt takket være en midlertidig forskrift iverksatt under Bondevik-regjeringen, men som regel dersom institusjonen er opprettet for brukere med rus/psykiatri og/eller alvorlige atferdsproblemer.

Hvorfor: Ble opprettet for å imøtekomme de tradisjonelle ruskollektivene. De ansatte ble beboere selv. De levde sammen med brukerne i et terapeutisk arbeidsfellesskap. Mange ansatte hadde med seg sin egen familie inn i kollektivet. Stortinget åpnet for at også institusjoner for ungdom med tunge atferdsproblemer eller psykiatriske diagnoser kunne bemannes med medleverturnus.

Kritikk: Har lenge blitt kritisert av FO, som mener mange private selskaper bevisst bruker ordningen for å senke lønnskostnadene. Gjør ifølge FO at bedriften får mer arbeidstid ut av hver ansatt, uten å kompensere tilstrekkelig med økt lønn.

Støtte: Gir ifølge selskapene færre avbrudd og overganger. Dermed, mener de, er det til beste for barna og ungdommene de skal hjelpe. Framheves også av barnevernsbarnas organisasjoner som positivt for barn og unge i institusjon.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy