Inkluderende arbeidsliv
Ansatte må få flere egenmeldingsdager, krever LO
Vil satse på senior- og inkluderingspolitikk
Ansatte i IA-bedrifter har tidligere kunnet levere egenmelding på inntil åtte kalenderdager sammenhengende totalt 25 dager i året, etter forhandlinger. Dagens IA-avtale har ikke samme ordning.
Colourbox.com
LO er klar for å forhandle om en fornyet IA-avtale. Her er kravene.
helge@lomedia.no
Regjeringen planlegger forhandlinger om en ny avtale for et Inkluderende Arbeidsliv (IA) i 2024. Forhandlingene starter opp til høsten, men LO legger allerede nå fram sine krav til ny avtale.
Dagens IA-avtale gjelder ut 2024. Den bygger på den første, som ble inngått i 2001.
I sine krav legger LO vekt på å gjøre det lettere å stå lenger i arbeidslivet. De krever blant annet at dagens sykelønnsordning må bevares.
LO krever også at en utvidet egenmeldingsordning må lovfestes når regjeringen til høsten inviterer til forhandlinger om den nye IA-avtalen.
{f1}
Her er kravene fra LO
I mandagens møte i LO-sekretariatet ble LOs krav til forhandlingene om IA-avtale vedtatt. LO går inn for å videreføre dagens hovedinnretning i avtalen, som altså gjelder for et Inkluderende Arbeidsliv (IA).
LO har allerede kartlagt erfaringene med avtalen blant forbundene.
• Mange med særaldersgrense kan fint stå lenger i jobb, mener ekspertutvalg
Basert på dette vil LO blant annet gå inn for:
• En ny, sterk IA-avtale som viderefører dagens hovedinnretning.
• Bevare dagens sykelønnsordning.
• Vurdere å lovfeste en utvidet egenmeldingsordning.
• Senior- og inkluderingsperspektivet må komme tydeligere fram.
• Trepartssamarbeidet må styrkes.
• Bransjesatsingen bør styrkes og utvides.
• Vurdere konkrete tiltak knyttet til arbeid og psykisk helse.
Flere egenmeldinger
Fram til 2019 hadde virksomheter med en lokal IA-avtale en ordning med utvidet rett til egenmelding.
Standarden er egenmelding opptil tre kalenderdager om gangen. Men ansatte i IA-bedrifter har kunnet levere egenmelding på inntil åtte kalenderdager sammenhengende totalt 25 dager i året, etter forhandlinger.
Dagens IA-avtale har ikke samme ordning. Dermed er det flere arbeidsgivere som kutter i antallet egenmeldingsdager.
{f2}
Mer inkluderende
Fra den første IA-avtalen ble inngått i 2001, har redusert sykefravær vært et av hovedmålene.
En ny STAMI-undersøkelse viser at ansatte i IA-bedrifter hadde mindre sannsynlighet for å falle utenfor arbeidslivet etter en lengre sykemelding, enn ansatte i bedrifter uten IA-avtale.
Stipendiat ved STAMI, Rachel Hasting, peker også på at IA-avtalen har gjort arbeidslivet mer inkluderende.
Hun poengterer at IA-avtalen også omfatter personer med helseutfordringer, en gruppe som naturlig vil være oftere sykmeldt enn gjennomsnittet.
• Forskning viser at avtalen virker: Syke ansatte ble hjulpet tilbake på jobb
Sees i sammenheng
Når IA-avtalen nå skal forhandles om igjen, mener LOs nestleder Steinar Krogstad at dette også må sees i sammenheng med den nye pensjonsmeldingen, som skal være rett rundt hjørnet.
Samtidig har arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) varslet at det vil bli satt ned et utvalg som skal se på en ordning som kan gjøre det lettere å gå av tidlig med pensjon for «sliterne».
Det er ikke definert hvem «sliterne» er.
I pensjonsmeldingen vil det ligge forutsetninger om at folk skal kunne stå i jobb lenger enn i dag. Det må også IA-avtalen omfavne, mener Krogstad.
– At folk må stå lenger i jobb, vil naturlig nok føre til økt behov for forebygging og tilrettelegging på arbeidsplassen. Det vil være avgjørende for om folk kan stå lenger i jobb eller ikke. Hva som skal til for at folk skal være i stand til å jobbe lenger, må settes langt høyere på dagsordenen enn i dag, blant annet i IA-avtalen.
Krogstad etterlyser de store diskusjonene som pågår om dette i fagbevegelsen.
– For at folk skal kunne jobbe lenger, må vi gjøre noe med Arbeidsmiljøloven. Vi må forebygge mer, og vi må tilrettelegge mer for seniorene i arbeidslivet. Når IA-avtalen nå skal revideres, er det naturlig å få på plass tiltak som kan holde folk i jobb lenger inn i avtalen. Spesielt når fornyelsen av IA-avtalen faller sammen med den store pensjonsmeldingen, mener Krogstad.
IA-avtalen
• IA-avtalen har som mål å redusere sykefraværet og frafallet fra arbeidslivet, og skape et bedre og mer inkluderende arbeidsliv for alle.
• Den første IA-avtalen ble inngått i 2001, som en del av trepartssamarbeidet mellom regjeringen og partene i arbeidslivet.
• I 2022 ble den gjeldende avtalen forlenget med to år, på grunn av pandemien som påvirket både arbeidslivet, IA-avtalens virkemidler og sykefraværet i stor grad.
• Dagens IA-avtale gjelder ut 2024.
Egenmelding
• Som arbeidstaker kan du med en egenmelding selv melde fra til arbeidsgiver om sykefravær – uten å legge fram noen legeerklæring.
• I utgangspunktet sier Folketrygdloven §8-24 at du kan benytte egenmelding for opptil tre kalenderdager om gangen. Men dette er et minimumskrav.
• Den samme paragrafen slår fast at arbeidsgiver kan gi rett til å bruke egenmelding utover tre dager, og at arbeidsgiver har plikt til å drøfte dette med de tillitsvalgte.
En avtale om inkluderende arbeidsliv på arbeidsplassen gir ingen automatisk rett til flere egenmeldingsdager. Men i virksomheter både med og uten IA-avtale har arbeidsgiver plikt til å drøfte egenmeldingsordningen med de tillitsvalgte.