Samordningsfella:

Ap vil ikke gi Steinar (76) offentlig tjenestepensjon

Steinar Evensen taper minst 80.000 kroner i året på å ha stått lenge i jobb. Det vil Senterpartiet, SV og Rødt gjøre noe med, men de får ikke med seg Arbeiderpartiet.

Steinar Evensen taper minst 80.000 kroner i året på å ha stått lenge i jobb. Det vil Senterpartiet, SV og Rødt gjøre noe med, men de får ikke med seg Arbeiderpartiet.

Per Flakstad

Vi ønsker ikke å bruke milliarder på ei eksklusiv gruppe som velger å skumme fløten og unngå konsekvenser av egne valg, slik alle andre må, sier Aps Lise Christoffersen.

2020110611424520201106114240

ida.wangberg@fagbladet.no

Fagbladet har tidligere skrevet om gravemaskinfører Steinar Evensen (76), som jobbet i Drammen kommune til han gikk av med pensjon i sommer.

Evensen tok ut folketrygdpensjonen sin da han var 67 år og rammes derfor av den såkalte samordningsfella, som gjør at han for hver måned han har stått i jobb har tapt offentlig tjenestepensjon.

Taper 80.000 i året

Hadde han gått av ved 67 år, regner han med at han hadde hatt 7-9000 mer utbetalt i pensjon i måneden enn det han har.

Det er altså snakk om et årlig tap på minst 80.000 kroner, for å ha gjort det pensjonsreformen og myndighetene oppfordrer oss til: å stå lenge i jobb.

Senterpartiet vil endre på dette, og har fremmet et forslag i Stortinget som vil sikre at offentlig ansatte som står lenger i jobb enn 67 år og noen måneder ikke får mindre utbetalt i pensjon enn det de ville fått dersom de gikk av ved dette tidspunktet.

Forslaget innebærer også at Steinar Evensen og andre i hans situasjon vil få kompensert for det de allerede har tapt på denne regelen.

{f1}

Får ikke støtte fra Ap

SV og Rødt støtter Senterpartiets forslag, og Frp støtter intensjonen i det. Men Arbeiderpartiet vil ikke støtte det, sier Aps stortingsrepresentant Lise Christoffersen til Fagbladet.

– Arbeiderpartiet er opptatt av en rettferdig pensjon. Vi ønsker ikke å bruke milliarder på ei eksklusiv gruppe som velger å skumme fløten og unngå konsekvenser av egne valg, slik alle andre må, skriver Christoffersen i en e-post til Fagbladet.

Aps stortingsrepresentant Lise Christoffersen mener Senterpartiets forslag om å oppheve den såkalte samordningsfella vil være urettferdig overfor ansatte i privat sektor.

Aps stortingsrepresentant Lise Christoffersen mener Senterpartiets forslag om å oppheve den såkalte samordningsfella vil være urettferdig overfor ansatte i privat sektor.

Jan-Erik Østlie

Hun mener offentlig ansatte må ta konsekvensene av å ta ut folketrygdpensjonen før de går av med pensjon, og at Senterpartiets forslag vil bli urettferdig overfor ansatte i privat sektor.

– Urettferdig overfor privat ansatte

– Med en slik endring i samordningsreglene ville levealdersjustering av folketrygdpensjonen bare vært noe som hadde gjeldt for ansatte i privat sektor, siden deres tjenestepensjoner beregnes som en nettopensjon i tillegg til folketrygden. Det hadde vært mer enn urettferdig, skriver hun.

Christoffersen viser til at det med pensjonsreformen fra 2011 ble innført et såkalt fleksibelt, nøytralt uttak av folketrygd fra 62 år.

– Konsekvensen av å gå av tidlig, er at pensjonen skal fordeles på flere forventede leveår. Det årlige beløpet blir lavere jo tidligere man velger å gå av. Det gjelder i privat sektor, det gjelder i offentlig sektor. Slik har det vært siden 2011. Forslaget fra Senterpartiet betyr at tidlig uttak av folketrygd bare skal få konsekvenser i form av lavere årlig utbetalt pensjon for ansatte i privat sektor, skriver hun.

Det ville gitt følgende situasjon, ifølge Christoffersen:

• Privat ansatte: Å ta ut folketrygdpensjon før man har jobbet lenge nok til å kompensere for levealdersjusteringen, gir for resten av livet lavere årlig pensjon. Mange av dem har dessuten en tjenestepensjon som ikke er livsvarig, men stopper på et tidspunkt.

• Offentlig ansatte: De kan ta ut folketrygd allerede fra 62 år uten konsekvenser for årlig utbetalt pensjon når de slutter i arbeid. I mellomtida har de dessuten hatt mange gode år med folketrygdpensjon i tillegg til full lønn.

– Senterpartiets forslag betyr at fellesskapet skal betale for en slik urettferdighet i privatansattes disfavør, sier Christoffersen.

Hun viser til at etterbetaling til Steinar Evensen og andre i hans situasjon alene vil koste 1,865 milliarder kroner. I tiårene framover vil dessuten lovendringen innebære kostnader på 12 og 14 milliarder kroner.

– Senterpartiets forslag betyr at vi får ei aldersgruppe fra 1944-1953, og delvis, men gradvis avtakende fra 1954-1962, som kan ta ut folketrygd fra 62 år, kombinert med full lønn og uten konsekvenser i form av lavere årlig pensjon, med fratrekk for det de alt har tatt ut av folketrygden den dagen de velger å slutte. Det blir bortimot trippel gevinst, skriver Christoffersen.

Føles ikke eksklusivt

Med sin pensjon på litt under 25.000 kroner i måneden før skatt føler ikke Steinar Evensen seg som en del av en eksklusiv gruppe.

– Det høres ut som vi er veldig flåsete, vi som har jobba i stat og kommune, mange med dårligere inntekt enn andre, sier han til Fagbladet.

– Jeg har jobba i 60 år, så de kan ikke si at jeg ikke har bidratt. Jeg har betalt inn nok til fellesskapet, og synes ikke det er noe eksklusivt over det jeg får i pensjon, sier han.

Per Olaf Lundteigen er oppgitt over argumentasjonen fra Arbeiderpartiet.

– Det er grunnlegende feil, de setter saken fullstendig på huet. Offentlig og privat sektor får den samme folketrygdpensjonen, det er offentlig tjenestepensjon vi snakker om her, som samordnes mot folketrygden. Siden folketrygden er en pensjonsbeholdning, betyr det at jo lenger du venter med å ta ut pensjon, dess høyere årlig pensjonsutbetaling får du, og dess mer negativ blir samordninga med tjenestepensjonen. Dette rammer vanlige folk som jobber til de er 73 år, sier han.

Lover heftig debatt

– De som tar ut folketrygdpensjonen fra 62 år, får et veldig lavt beløp, det er ikke det dette handler om. Dette dreier seg om de som står i jobb etter 67 år pluss levealdersjustering, for dem er systemet sånn at tjenestepensjonen blir redusert, sier Lundteigen.

– Folk tror at det skal lønne seg å jobbe, ikke at de skal få lavere pensjon hvis de står i jobben etter 67 år. Det er det vi vil rette opp, avslutter Lundteigen og lover en "heftig debatt framover".

Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag rister også oppgitt på hodet over Arbeiderpartiets argumentasjon.

– Det er ingen som prøver å si at noen skal ha kompensert for at de tar ut folketrygden før de fyller 67 år – det gjør den enkelte for egen regning og ansvar. Dette gjelder kun de som jobber etter de har fylt 67 år. Vi ønsker å sikre at de ikke skal få mindre pensjon utbetalt om de står lenger i jobb enn de ville fått om de gikk av ved 67 år.

Han viser til en rapport utarbeidet av Actecan og Axel West Pedersen ved OsloMet, på oppdrag fra LO Kommune og LO Stat. Der kommer det fram at offentlig ansatte taper pensjon på å stå lenger enn 67 år uansett når de tar ut folketrygdpensjonen, også om de venter med å ta den ut til de faktisk går av med pensjon.

– Folk skal ikke tvinges til å gå av

Regnestykker fra Arbeids- og sosialdepartementet tyder på at den foreslåtte lovendringen vil koste omtrent 14 milliarder over en periode på 40 år.

Fuglevaag mener dette regnestykket ikke tar opp i seg effekten av at folk tilpasser seg regelverket og går av ved 67 år, selv om de egentlig kunne tenke seg å stå lenger i jobb.

– Mange av dem som blir rammet av dette jobber lenge fordi de er ettertraktet i arbeidsmarkedet. Det at de fortsetter å stå i jobb og betaler skatt gjør at den samfunnsøkonomiske kostnaden av å endre reglene blir langt mindre enn de 14 milliardene man snakker om, sier han.

– Vi ønsker heller ikke at folk skal føle seg tvunget til å gå av ved 67 år, for så å måtte opprette enkeltmannsforetak eller gå over til privat sektor for å fortsette å jobbe. Da er det bedre å endre regelverket, slik at vi sikrer at vi beholder kompetansen de sitter på i offentlig sektor, sier Fuglevaag.

Den såkalte samordningsfella stammer fra uenigheter mellom staten og arbeidstakerorganisasjonene da man forhandlet om offentlig tjenestepensjon i 2009. Siden den gang har arbeidstakerorganisasjonene protestert mot regelen de oppfatter som dypt urettferdig.

Fremmer andre forslag

Selv om Arbeiderpartiet ikke vil stemme for Senterpartiets forslag, vil de fremme andre forslag for å dempe virkningene av samordningsfella.

– Vi har forståelse for at regelverket er vanskelig, og at det kan oppleves urettferdig at man fortsetter å betale til en pensjon som ikke øker etter full opptjening. Det vil vi få utredet løsninger på. Folk må få bedre informasjon om konsekvensene av egne valg, og vi må endre reglene som rammer folk som har gått av med pensjon, men som kommer tilbake for å gjøre en innsats i ettertid. Det skal de ikke tape pensjon på, og det vil vi gjøre til en permanent ordning, sier Christoffersen.

Derfor taper Steinar pensjon:

• Reglene som rammer Steinar Evensen og andre offentlig ansatte gjelder de som er født mellom 1944 og 1953. Også de som er født mellom 1954 og 1962 rammes, men på en litt mildere måte.

• Grunnregelen for denne gruppen offentlig ansatte er at de skal ha 66 prosent av sluttlønn i pensjon. Den offentlig tjenestepensjonen dekker differansen mellom folketrygd og 66 prosent av sluttlønn.

• «Samordningsfella» rammer dem som fortsetter å jobbe ut over pensjonsalderen sin samtidig som de tar ut pensjon fra folketrygden.

• Samordningsreglene tar ikke hensyn til at de allerede har tatt ut deler av folketrygden. Reglene tar utgangspunkt i hvor mye de skulle ha fått i folketrygd hvis de hadde ventet med å ta ut pensjon fra folketrygden. Dermed får de en teoretisk beregnet folketrygd som er høyere enn det de faktisk får den dagen de velger å gå av siden de allerede har brukt opp noe av den.

• Hvis den teoretisk beregnede folketrygden alene utgjør 66 prosent av sluttlønn, før de ingenting fra tjenestepensjonsordningen selv om de har betalt inn 2 prosent av bruttolønnen sin i så mye som 30-40 år.

• I tillegg blir den totale pensjonen langt lavere siden den faktiske folketrygden de får er lavere enn den som er beregnet.

MEST LEST:

Colourbox

Fagforbundet: Disse må prioriteres i årets lønnsoppgjør

SPENTE PÅ DOMMEN: Camilla Røysland, Gunn-Evelyn Kristensen og Anna Ghazaryan ble oppsagt og gikk til sak for å få beholde jobbene sine. Det siste Fagforbundet-medlemmet som er med på søksmålet var ikke til stede da bildet ble tatt.

SPENTE PÅ DOMMEN: Camilla Røysland, Gunn-Evelyn Kristensen og Anna Ghazaryan ble oppsagt og gikk til sak for å få beholde jobbene sine. Det siste Fagforbundet-medlemmet som er med på søksmålet var ikke til stede da bildet ble tatt.

Bjørn Kristian Rudaa, Fagforbundet

Kommune sa opp helsefagarbeidere og søkte etter sykepleiere: Nå slåss de for jobbene i retten

GLEMMER IKKE: Ambulansefagarbeiderne Jean-René Ylönen (t.v.) og Espen Munthe-Kaas (t.h.) hadde nattevakt på Ullevål sykehus i Oslo da Gjerdrum-alarmen gikk. Her med sjefen Roar Blyverket (foran), som var operativ leder for helsepersonellet på stedet.

GLEMMER IKKE: Ambulansefagarbeiderne Jean-René Ylönen (t.v.) og Espen Munthe-Kaas (t.h.) hadde nattevakt på Ullevål sykehus i Oslo da Gjerdrum-alarmen gikk. Her med sjefen Roar Blyverket (foran), som var operativ leder for helsepersonellet på stedet.

Anita Arntzen

Rapport fra ambulansen: – Jeg har aldri sett folk slik – så redde, apatiske, nedkjølte og iskalde

ADVARSEL: Forskeren og forfatteren Jonathan Neale (72) innledet på Broen til fremtiden-konferansen torsdag, og sa at koronapandemien er bare en forsmak på hvordan klimakrisen vil bli. (Arkivfoto)

ADVARSEL: Forskeren og forfatteren Jonathan Neale (72) innledet på Broen til fremtiden-konferansen torsdag, og sa at koronapandemien er bare en forsmak på hvordan klimakrisen vil bli. (Arkivfoto)

Per Flakstad

Koronakrisen er bare en forsmak på hvordan klimakrisen vil bli, mener forsker Jonathan Neale

Helsepersonell blir oftere smittet av korona enn andre.

Helsepersonell blir oftere smittet av korona enn andre.

Colourbox.com

Helsepersonell blir mest smittet av korona. Og en gruppe ligger på topp

LANGT FRA MÅLET: – Vi ikke helt der at stoppeklokka er borte, sier hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Østensjø, som har jobbet i hjemmesykepleien i bydelen i 23 år.

LANGT FRA MÅLET: – Vi ikke helt der at stoppeklokka er borte, sier hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Østensjø, som har jobbet i hjemmesykepleien i bydelen i 23 år.

Per Flakstad

Britt må fortsatt bruke stoppeklokka på jobb i hjemmetjenesten etter 3,5 år med tillitsmodellen

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy