Arbeiderbevegelsen fra krig til fred. SE BILDENE!

Folk i Oslo feirer frigjøringen 8.mai.

Folk i Oslo feirer frigjøringen 8.mai.

Ukjent

Arbark markerer 70 års jubileet for frigjøringen med unike bilder og dokumenter av og om norsk arbeiderbevegelse i overgangen fra krig til fred.

2015050812000020150508101037

anette.karlsen@lomedia.no

– Vi har valgt tittelen «Arbeiderbevegelse fra krig til fred» og ønsker med det å fokusere på forventninger til, og planer for etterkrigstidens samfunn. LO hadde eksilkontorer både i Stockholm og London, og i disse eksilmiljøene ble det særlig fra 1944 og utover lagt planer for gjenreisning av det norske samfunnet, forteller førstearkivar Tor Are Johansen fra Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark). Ni stykker har arbeidet siden nyttår for å lage utstillingen.

Frigjøringen og fremtiden

Nettutstillingen inneholder bilder av fredsjubel fra flere kanter av Norge, marsjerende Milorgsoldater i Oslos gater, fanger oppstilt på Grini mens janitsjarorkester spiller «Ja, vi elsker», norske polititropper på Youngstorget, H.M. kronprins Olav og Max Manus i åpen bil på vei mot slottet og London-regjerings hjemkomst.

– I likhet med vår øvrige formidling av historie og presentasjon av historiske kilder fra våre samlinger, ønsker vi nå å synliggjøre fagbevegelsens og resten av arbeiderbevegelsens innsats og betydning for samfunnsutviklingen. Utstillingen er sammensatt og mangefasettert, sier Johansen.

Unikt materialet

Mye av det digitaliserte kildematerialet som presenteres i utstillingen er unikt. For første gang presenteres de originale protokollene fra samlingsforhandlingene mellom Arbeiderpartiet og Norges Kommunistiske Parti.

Dokumentene viser at LO stilte seg i spissen for et forsøk på å samle det som ble kalt de to arbeiderpartiene.

Utgavene av Magasinet som ble trykt før krigen sluttet og skulle utgis i juni 1945 har aldri tidligere vært vist. Den illegale avisen «Kvinnen» har knapt fått oppmerksomhet før. Den ble utgitt av Arbeiderpartiets kvinneutvalg i Stockholm og kom ut med kun ett nummer.

– Utdragene fra Josef Bergs erindringer fra dødsmarsjene fra Auschwitz er dessuten en meget sterk og dramatisk samtidsskildring, mener Johansen.

Planer for etterkrigstiden

Men hvordan skulle landet gjenreises? Hvordan skulle fagorganisasjonene behandle landssvikerne? Skulle de få beholde jobbene sine? Ville motsetningene mellom arbeidsgivere og arbeidstakere være de samme? Eller var det skapt en fellesskapsfølelse som kom til å minske motsetningene og skape en innsats for et felles beste?

– Utstillingen viser flere eksempler på nye tanker. Programmet «Framtidens Norge», også kalt Blåboka, forteller hvordan arbeidsplasser og boliger skulle gjenreises etter krigen, i tillegg skisserers det opp nye strukturer for det økonomiske liv, der arbeidstakerne skulle ha en sterkere posisjon og mer innflytelse enn de hadde hatt i mellomkrigstiden, forteller Johansen

Dokumenter viser hvordan fagbevegelsen behandlet dem som hadde stilt seg på okkupantenes side under krigen, og hvordan landssvikerne ble delt inn i grupper ut i fra hvilken grad av unasjonal oppførsel de hadde vist.

– For historieinteresserte i fagbevegelsen vil det forhåpentlig være av stor interesse å se de originale dokumentene, lese om viktige aspekter ved planene om gjenreisning av samfunns-, arbeids- og organisasjonsliv og deretter se dette i sammenheng med hva som faktisk kom til å skje i tiden etter at krigen tok slutt, sier Johansen.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy