Partileder Jonas Gahr Støre.
Jonas Fagereng Jacobsen
Arbeiderpartiet får en oppslutning på 19,9 prosent i gjennomsnitt på de nasjonale meningsmålingene i september, ifølge oversikten fra nettstedet Poll of polls.
Det er en framgang på 1,4 prosentpoeng fra august. Høyre går samtidig tilbake med 2,3 prosentpoeng fra måneden før og får en oppslutning på 28,1 prosent.
De fleste av septembermålingene er tatt opp før valget, og altså før Høyre-leder Erna Solberg avslørte at ektemannen Sindre Finnes hadde drevet med omfattende aksjetrading mens hun var statsminister i årene 2013–2021.
Vendepunkt i mars
Høyres tilbakegang og Arbeiderpartiets vekst ser ut til å være en trend på de nasjonale stortingsmålingene, altså målinger hvor folk blir spurt hva de ville stemt dersom det var stortingsvalg nå.
Mars 2023 ser ut til å avtegne seg som et vendepunkt for de to største partiene på målingene. Den måneden gjorde Arbeiderpartiet sine mest elendige stortingsmålinger på minst 20 år og fikk et snitt på 17,1 prosent.
Samtidig gjorde Høyre sine beste målinger på ti år og fikk en oppslutning på 35,5 prosent. Dermed var Høyre dobbelt så stort som Ap.
Gapet krymper
Høyre har til sammen gått tilbake 4,4 prosentpoeng fra mars, mens Ap har økt oppslutningen med 1,8 prosentpoeng. Gapet mellom partiene har dermed minket med 6,2 prosentpoeng.
En oppslutning på 19,9 prosent på siste gjennomsnittsmåling er likevel langt fra noe godt resultat for Arbeiderpartiet. Det er hele 6,4 prosentpoeng lavere enn i stortingsvalget i 2021.
Det er også lavere enn partiet oppnådde i årets lokalvalg, hvor Ap endte på 21,6 prosent nasjonalt.
Historisk lavt
På valgkvelden erkjente partileder og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at det resultatet var dårlig, men han benyttet flere anledninger til å påpeke at resultatet var langt bedre enn de verste meningsmålingene.
– Vi var halvparten av Høyre. Nå er det jevnt over hele landet, og det er fordi valgkampen har vært sabla god, sa Støre i sin tale til Arbeiderpartiets valgvake.
Den første gangen Ap bikket under 20 prosent på snittmålingene i nyere tid, var i oktober i fjor. Siden den gang har de holdt seg under.
– Når vi begynner å komme til 19-tallet, er det historisk oppsiktsvekkende, sa valgforsker Bernt Aardal til NTB da partiet raste ned forbi 20-merket for første gang på over 20 år.
Små endringer
Senterpartiet har også styrket seg noe i tiden etter sitt bunnpunkt, som var snittmålingen på 5,2 prosent i november i fjor. Partiet går tilbake med 0,1 prosentpoeng fra august og får 6,4 prosent på septembersnittet.
Resten av stortingspartiene har også relativt små endringer fra forrige måned, kanskje med unntak av Venstre som styrker seg med 0,6 prosentpoeng.
Her er snittmålingene for resten av partiene (endring fra august i parentes):
* Frp: 12,9 prosent (+0,2)
* SV: 8,8 prosent (0)
* KrF: 3,6 prosent (+0,1)
* Venstre: 5,5 prosent (+0,6)
* MDG: 4,0 prosent (+0,1)
* Rødt: 5,1 prosent (+0,1)
* Andre partier: 5,5 prosent (-0,5)
Størst i «andre partier»-kategorien er INP, med et snitt på 2,5 prosent.
(©NTB)
marius.helge.larsen@ntb.no
Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.
Martin Guttormsen Slørdal
NY RAPPORT: Fagbladet har fått innsyn i en spørreundersøkelse som 221 av landets 260 Nav-kontorer har svart på.
Ørn E. Borgen / NTB
NY UTSIKT: – At jeg tar ting med humor, er bare en overlevelsesgreie, sier Berit Hafsmo, som ble kastet ut fra Skitbyen og nå bor her, i en lavblokk et annet sted i Trondheim.
Berit Baumberger
HTV: Erik Borgersrud er hovudtillitsvald for Fagforbundet på Nav Gamle Oslo. – Dyrtid i samfunnet fører til auka utgifter til sosialhjelp. Samtidig kjem det mange flyktninger som treng vår assistanse, dette utfordrar oss. Vi må jobbe effektivt og godt innan dei økonomiske rammene vi har.
Anita Arntzen
KUNNSKAP: Som pårørende visste Henriksen at morens atferd var svært avvikende.
Kathrine Geard
ENDRET ORGANISERING: – Vi har vært for dårlig organisert og for dårlig på å hevde oss, sier Julianne Schönen (t.h.), sammen med Christina Marie Andersen og papillonen Tussi.
Kristin Svorte