Partileder Jonas Gahr Støre.
Jonas Fagereng Jacobsen
Arbeiderpartiet får en oppslutning på 19,9 prosent i gjennomsnitt på de nasjonale meningsmålingene i september, ifølge oversikten fra nettstedet Poll of polls.
Det er en framgang på 1,4 prosentpoeng fra august. Høyre går samtidig tilbake med 2,3 prosentpoeng fra måneden før og får en oppslutning på 28,1 prosent.
De fleste av septembermålingene er tatt opp før valget, og altså før Høyre-leder Erna Solberg avslørte at ektemannen Sindre Finnes hadde drevet med omfattende aksjetrading mens hun var statsminister i årene 2013–2021.
Vendepunkt i mars
Høyres tilbakegang og Arbeiderpartiets vekst ser ut til å være en trend på de nasjonale stortingsmålingene, altså målinger hvor folk blir spurt hva de ville stemt dersom det var stortingsvalg nå.
Mars 2023 ser ut til å avtegne seg som et vendepunkt for de to største partiene på målingene. Den måneden gjorde Arbeiderpartiet sine mest elendige stortingsmålinger på minst 20 år og fikk et snitt på 17,1 prosent.
Samtidig gjorde Høyre sine beste målinger på ti år og fikk en oppslutning på 35,5 prosent. Dermed var Høyre dobbelt så stort som Ap.
Gapet krymper
Høyre har til sammen gått tilbake 4,4 prosentpoeng fra mars, mens Ap har økt oppslutningen med 1,8 prosentpoeng. Gapet mellom partiene har dermed minket med 6,2 prosentpoeng.
En oppslutning på 19,9 prosent på siste gjennomsnittsmåling er likevel langt fra noe godt resultat for Arbeiderpartiet. Det er hele 6,4 prosentpoeng lavere enn i stortingsvalget i 2021.
Det er også lavere enn partiet oppnådde i årets lokalvalg, hvor Ap endte på 21,6 prosent nasjonalt.
Historisk lavt
På valgkvelden erkjente partileder og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at det resultatet var dårlig, men han benyttet flere anledninger til å påpeke at resultatet var langt bedre enn de verste meningsmålingene.
– Vi var halvparten av Høyre. Nå er det jevnt over hele landet, og det er fordi valgkampen har vært sabla god, sa Støre i sin tale til Arbeiderpartiets valgvake.
Den første gangen Ap bikket under 20 prosent på snittmålingene i nyere tid, var i oktober i fjor. Siden den gang har de holdt seg under.
– Når vi begynner å komme til 19-tallet, er det historisk oppsiktsvekkende, sa valgforsker Bernt Aardal til NTB da partiet raste ned forbi 20-merket for første gang på over 20 år.
Små endringer
Senterpartiet har også styrket seg noe i tiden etter sitt bunnpunkt, som var snittmålingen på 5,2 prosent i november i fjor. Partiet går tilbake med 0,1 prosentpoeng fra august og får 6,4 prosent på septembersnittet.
Resten av stortingspartiene har også relativt små endringer fra forrige måned, kanskje med unntak av Venstre som styrker seg med 0,6 prosentpoeng.
Her er snittmålingene for resten av partiene (endring fra august i parentes):
* Frp: 12,9 prosent (+0,2)
* SV: 8,8 prosent (0)
* KrF: 3,6 prosent (+0,1)
* Venstre: 5,5 prosent (+0,6)
* MDG: 4,0 prosent (+0,1)
* Rødt: 5,1 prosent (+0,1)
* Andre partier: 5,5 prosent (-0,5)
Størst i «andre partier»-kategorien er INP, med et snitt på 2,5 prosent.
(©NTB)
marius.helge.larsen@ntb.no
FORNØYDE: Anniken Lien van Marion og Knut Erik Elnæs fra Fagforbundet rapporterer om god stemning rundt lokale forhandlinger, takket være et system som partene har bygd opp sammen.
Berit Baumberger
PROTEST: Ansatte og pårørende reagerte sterkt da helsebyråden gjorde det klart hvilke sykehjem som skal privatiseres.
Kathrine Geard
BEKYMRET: Morten Marthinsen er fortvilet over situasjonen i ambulansetjenesten ved OUS.
Jan-Erik Østlie
SLITER: En av seks sier de opplever seg selv som fattig.
Eirik Dahl Viggen
BEREDSKAP: Flere nordmenn har et beredskapslager hjemme.
Terje Bendiksby / NTB
Mellomfornøyd: Hedda Elise Riise skulle gjerne sett at årets oppgjør hadde gitt enda bedre uttelling. – For prisøkninga over tid og rentenivået som også har vedvart merkes veldig for folk flest, sier hun.
Nina Hanssen