Arbeidstilsynet 125 år: I dag blir tradisjonelle oppgaver nedprioritert for å bekjempe kriminelle

TILSYN: I tett samarbeid med politiet og andre etater jobber nå Arbeidstilsynet gjennom A-krimsentre for å bekjempe arbeidslivskrinminalitet.

TILSYN: I tett samarbeid med politiet og andre etater jobber nå Arbeidstilsynet gjennom A-krimsentre for å bekjempe arbeidslivskrinminalitet.

Håvard Sæbø (arkivfoto)

Kampen mot arbeidslivskriminalitet har blitt Arbeidstilsynets viktigste oppgave.

2018053009550020180530115328

torgny@lomedia.no

5. november 1962 skjedde en eksplosjonsulykke i kullgruva Ester I i Ny Ålesund, drevet av Kings Bay Kull Comp. Denne dagen omkom 21 gruvearbeidere. Dette var den største av fire dødsulykker som rammet Kings Bay. Ulykken i Kings Bay ble den direkte årsaken til at Gerhardsens regjering gikk av. To år seinere ble Per Borten statsminister og 20 år med sammenhengende Arbeiderparti-styre var over. Kings Bay betydde også et vendepunkt for Arbeidstilsynet.

«Arbeidstilsynet (har) under håndhevelsen av sikkerhetsforskriftene (…) strukket seg svært langt for at selskapet ikke skulle få vanskeligheter med driften og endog måtte stoppe», het det i Tønseth-rapporten som gransket ulykken.

Kings Bay-ulykken førte til omorganisering av Arbeidstilsynet. De kommunale tilsynene ble etter hvert nedlagt, og partene i arbeidslivet, LO og NAF, kom med i styret.

En arbeidsulykke ved skipsverftet kunne ha endt riktig ille. Vi ble med da Arbeidstilsynet dro på tilsyn

Fyrstikkarbeidernes kamp

Historien til Arbeidstilsynet begynner imidlertid 70 år tidligere. 23. oktober 1889 la arbeiderne ved fyrstikkfabrikken på Bryn ned arbeidet. Streiken satte for alvor arbeidsfolks liv og helse på dagsordenen. De forferdelige arbeidsforholdene og lønna rystet folk.

En Arbeiderkommisjon ble nedsatt, og resultatet ble Arbeidervern- og fabrikktilsynsloven av 1893. To statlige fabrikkinspektører ble ansatt, i tillegg ble det opprettet et kommunalt tilsyn med valgte fabrikkinspektører. Det ble starten på det vi i dag kjenner som Arbeidstilsynet.

To «evigvarende» problemstillinger viste seg med en gang: Skal en ha bedre betalt for å ha et dårlig arbeidsmiljø eller utføre farlig arbeid, og hvordan forhindre at et dårlig arbeidsmiljø blir et fortrinn i konkurransen mellom bedriftene?

En omkom i arbeidsulykke på Mantenas togverksted i Lodalen

Mye ødelegger helsa

Først i 1936 fikk fabrikkinspektørene rett til å stanse arbeidet hvis det var overhengende fare for tap av menneskeliv eller store verdier. 20 år seinere, i 1956, kom arbeidervernloven som påla alle arbeidsplasser over en viss størrelse å ha en verneorganisasjon.

I tillegg til ulykker var fabrikkinspektørene opptatt av forurensning som ødela arbeidernes helse, slik situasjonen hadde vært på fyrstikkfabrikkene.

Etter hvert ble også hygienespørsmålet viktig. Toalett, garderobeforhold og spiserom måtte holde høy standard for at arbeiderne kunne holde seg friske.

Dette bør du vite om verneombud

Støvlunge og asbest

I 1893 vedtok ikke Stortinget bare en arbeidervernlov, de vedtok også en ulykkesforsikringslov. Den skulle sikre erstatning til arbeidsfolk som ble utsatt for en arbeidsulykke. Loven slo fast at yrkessykdommer ikke skulle likestilles med arbeidsulykker. I 1928 ble noen sykdommer, som bly-, kvikksølv- og fosforforgiftning likestilt med arbeidsulykker. I 1934 ble også silikose tatt inn. Silikose ble også kalt «støvlunge» og arbeidere i arbeidsmiljø med mye steinstøv i lufta var utsatt. I 1948 ble det registrert 1402 tilfeller. Legene i Arbeidstilsynet spilte en avgjørende rolle for å avsløre et viktig arbeidsmiljøproblem.

På 1970- og 80-tallet ble løsemidler og asbest for alvor satt på dagsordenen. Belastningslidelser ble også viktigere. Muskel- og skjelettlidelser utgjør i dag nesten 40 prosent av det legemeldte sykefraværet.

Verneombud ble innført ved lovendring i 1976. De fikk rett til å stanse virksomheten «dersom det foreligger umiddelbar fare for arbeidstakers liv og helse». Arbeidstilsynet spilte en viktig rolle i opplysningsarbeidet.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

SKOLE: Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS) er blitt nedprioritert de siste årene, mener mange. Her er Conny Bruun, inspektør i Arbeidstilsynet, på kontroll ved Østre Halsen skole i Larvik i 2012.

SKOLE: Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS) er blitt nedprioritert de siste årene, mener mange. Her er Conny Bruun, inspektør i Arbeidstilsynet, på kontroll ved Østre Halsen skole i Larvik i 2012.

Sissel M. Rasmussen

Interkontrollen innføres

1. januar 1992 skjedde det en stille revolusjon for Arbeidstilsynet. Da ble «Forskrift om internkontroll for miljø og sikkerhet», innført. Forskriften pålegger alle bedrifter å dokumentere hvordan de arbeider med helse, miljø og sikkerhet. I prinsippet skal ikke Arbeidstilsynet lenger gå ut på den enkelte bedrift å kontrollere hva som skjer, men drive med systemkontroll. Erfaringene fra oljesektoren inspirerte til reformen.

I 1986 ble det lagt fram to offentlige utredninger om internkontroll. Da hadde allerede Arbeidstilsynet gjennomført et prøveprosjekt i aluminiumsindustrien, og fra 1992 ble dette kravet til alle bedrifter. Det er med bakgrunn i denne forskriften at Arbeidstilsynet gjennomfører det som kalles postalt tilsyn.

Innføringen av internkontrollsystemet førte til større arbeidsmengde. I 2000 kritiserte Riksrevisjonen Arbeidstilsynet for at de ikke nådde målsettingen med antall tilsyn. Arbeidstilsynet svarte da at en viktig grunn til at de ikke nådde målet, var at etter innføringen av internkontrollforskriften var hvert tilsyn mer komplisert og tok lenger tid.

Tilsyn flyttes ut

Mens det tok over seks år å gjennomføre internkontrollreformen, skjedde det neste store vendepunktet for Arbeidstilsynet over natta. Victor D. Norman ble arbeids- og administrasjonsminister 19. oktober 2001. Halvannet år seinere, 6. juni 2003, vedtok Stortinget å flytte ut åtte tilsyn. Arbeidstilsynet ble foreslått flyttet til Trondheim. Det var ingen NOU (offentlig utredning) som lå til grunn for vedtaket, bare stortingsmeldingen «Om statlige tilsyn» som Stortinget fikk i januar 2003.

Victor D. Norman forklarer i boka «Blue notes» hvordan han gikk fram. «Ved å formulere en balansert helhetspakke der alle deler av landet fikk noe (…) ble (det) en kamp mellom Oslo og resten av landet.

Det andre hinderet var embetsverket og de ansattes organisasjoner. Vi måtte regne med at begge var imot flytting – derfor måtte de utelukkes fra det forberedende arbeid. Overfor organisasjonene gjorde de det klart at vi ville oppfylle alle krav til medvirkning som fulgte av lover og avtaler, men at de bare ville bli orientert når det gjaldt det politiske arbeidet i forkant av en eventuell flytting. De aksepterte det om enn uten begeistring. Når det gjaldt embetsverket, lot vi rett og slett være å ta det med på det forberedende arbeid med flyttespørsmålet», skriver Norman.

Arbeiderpartiet og SV var med i flertallet som vedtok utflyttingen av alle tilsynene. Bare Fremskrittspartiet stemte imot. Debatten var først og fremst en klassisk distriktsdebatt.

På ett punkt møtte Norman motstand. Etter Kings Bay-ulykken ble partene i arbeidslivet invitert til å delta i Arbeidstilsynets styret. Slikt trepartssamarbeid var ikke noe for Høyre-mannen Norman, og som en del av reformen la han ned styret. «Etaten skal kunne treffe sine avgjørelser mest mulig uhildet og ut fra en faglig vurdering», skrev han til styremedlemmene. De hadde da allerede trukket seg da de ikke ville sitte på oppsigelse.

Norman oppnevnte et råd som skulle møtes tre til fire ganger i året.

– Stemningen er oppgitt, fortvilet og forferdet. Et stort og godt arbeidsmiljø blir brutt opp. Signalene fra mine kolleger går på at svært få vil rive sine opp sine familier og sosiale nett. Her ligger det an til full utskifting og en lang periode med uro i organisasjonen, utalte talsmannen for de ansattes fagforeninger i Arbeidstilsynet, Knut Elkjær til Adresseavisen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

LOGO: Arbeidstilsynets hovedkontor i Statens hus i Trondheim.

LOGO: Arbeidstilsynets hovedkontor i Statens hus i Trondheim.

Eirik Dahl Viggen

Kompetansen forsvinner

Da direktoratet flyttet til Trondheim, var bare ti medarbeidere med. Så å si all kompetanse forsvant. De som ikke ville flytte, fikk stort sett jobb i regionene.

I 2009 undersøkte Jarle Trondal ved Universitetet i Agder direktoratene på flyttefot. En av kildene hans uttalte: «Argumentasjonen om økt uavhengighet illustrerer jo bare mangelen på rasjonalitet bak en slik argumentasjon. Vi har aldri vært særlig styrt av departementet, dette er bare falsk argumentasjon.»

Trondals konklusjon var at utflyttingen ikke hadde hatt noen innvirkning på måten direktoratene var styrt. En rapport fra Agenda Kaupang fra 2015 viste at tilsynet har hatt et krav om en viss prosent pålegg om forbedringer når de er ute på tilsyn. Det betyr at man har gitt pålegg i mindre alvorlige tilfeller, for å oppfylle målsettingen.

Rekordmange anleggsbesøk i 2017

Sosial dumping

I 2004 ble EU-utvidet. «Sosial dumping» ble et viktig begrep i den offentlige debatten. Det viktigste middelet for å stanse grov underbetaling av utenlandske arbeidere var allmenngjøringsloven. Den ble vedtatt da Norge ble med i EØS i 1993, men ble første gang tatt i bruk i byggenæringen i 2004. Arbeidstilsynet fikk i oppdrag å kontrollere lovverket.

Arbeidet med sosial dumping førte til at Arbeidstilsynet endret tilsynene. Kaupang-rapporten slo fast at tilsynet manglet kompetanse om sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Sommeren 2016 la Riksrevisjonen fram en rapport som vurderte Arbeidstilsynets og politiets innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet.

Hovedfunnene var nedslående lesning: «Arbeidstilsynet bruker i liten grad reaksjoner som virker avskrekkende:

•  Følger ikke opp vedtak om stans godt nok.

• Bruker overtredelsesgebyr lite som virkemiddel.

• Bruker anmeldelse lite som virkemiddel.

• Tilsyn mot sosial dumping gjennomføres ofte som enklere formalkontroller.

• Arbeidstilsynet har store utfordringer med kompetanse i å føre tilsyn mot sosial dumping.

• Det er lang saksbehandlingstid og ugrunnet opphold i politiets etterforskning av arbeidsmiljøkriminalitet.

• Tverretatlig samarbeid er styrket, men det er krevende å få til et operativt samarbeid mellom selvstendige etater.»

Arbeidstilsynet og arbeidsminister Anniken Hauglie var uenige i mye av kritikken fra Riksrevisjonen.

Prioriterer arbeidslivskriminalitet

I januar 2015 la regjeringa fram sin strategi mot arbeidslivskriminalitet sammen med LO og NHO. Allerede i 2014 var det første tverretatlige senteret for arbeidet mot arbeidslivskriminalitet opprettet i Bergen. Året etter kom et tilsvarende akrimsenter i Oslo. I dag er det sju sentre fordelt over hele landet. Her samarbeider Arbeidstilsynet med Skatteetaten, Tollvesenet og politiet om å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. 50 ansatte i Arbeidstilsynet jobber i disse sentrene. Arbeidsdepartementet har som målsetting at 30 prosent av Arbeidstilsynet skal arbeide med disse sakene

Dette arbeidet har også ført til at antall tilsyn har gått ned. I 2015 gjennomførte Arbeidstilsynet nesten 18 000 tilsyn, i fjor var tallet under 14 000. Akrim-tilsynene er mer kompliserte.

Han har vært beryktet i det svarte arbeidslivet siden 1990-tallet. Nå er han dømt til en historisk streng straff

Mye nedprioriteres

I tildelingsbrevet fra Arbeids- og sosialdepartementet til Arbeidstilsynet gir departementet Arbeidstilsynet beskjed om hvilke oppgaver som skal prioriteres. I brevet for 2018 skriver departementet: «Arbeidstilsynet skal særlig prioritere oppfølging av følgende utfordringer:

• Manglende systematisk HMS-arbeid som fører til risiko for helseskader i utsatte næringer/bransjer og yrker.

• Useriøsitet og uforsvarlige
arbeidsforhold.

•  Arbeidslivskriminalitet».

Fra 2008 var disse punktene høyest prioritert:

• Forebygge muskel- og skjelettplager.

• Forebygge psykiske belastninger.

• Styrke tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte og arbeidstakere med redusert arbeidsevne.

• Forebygge eksponering for støy og kjemiske og biologiske stoffer.

• Forebygge arbeidsulykker og redusere skadeomfang.

• Øke arbeidsmiljøkunnskapen hos unge arbeidstakere.

• Forebygge sosial dumping.

Viktige temaer er ikke med ti år etter. I en evalueringsrapport som Arbeidstilsynet bestilte hos Arbeidsforskningsinstituttet og som ble klar i oktober i fjor, beskriver forskerne en bekymring hos de ansatte i Arbeidstilsynet. A-krim-satsingen gjør at mange områder blir nedprioritert. Dessuten vil kunnskapen om HMS og andre arbeidsmiljøspørsmål forvitre.

Blant annet vises det til at mens tilsynets strategiske plan for 2013 til 2016 henviser til arbeidsmiljøloven, er den ikke lenger med i planen for 2017 til 2019.

– Fritt spillerom for kriminelle

Fra annet hold har kritikken vært helt motsatt. Forfatter Einar Haakaas som har skrevet om arbeidslivskriminalitet blant annet i boka «Svartmaling», skrev i Aftenposten i august i fjor at Arbeidstilsynet burde legges ned. «Tilsynet, som skal sørge for et ryddig arbeidsliv, har ikke fått med seg noe av dette svarte og kriminelle arbeidsmarkedet», mente Haakaas.

Det er liten tvil om at meningene om Arbeidstilsynet vil være mange og motstridende også i årene som kommer.

Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Arbeidstilsynet

• Statlig etat som skal føre tilsyn med at private og offentlige virksomheter følger arbeidsmiljølovens krav.

• 578 årsverk i 2017.

• Gjennomførte i fjor 13 876 tilsyn.

• Direktoratet for Arbeidstilsynet ligger i Trondheim. I tillegg finnes tilsynskontorer i sju regioner.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy