Arbeidstilsynet ber det norskeide vikarhelsebyrået Orange forklare seg

Arbeidstilsynet sjekker ut arbeidsvilkår for sykepleierne i helsevikarbyrået Orange Hjemmetjenester. De fleste ansatte er fra Litauen.

Arbeidstilsynet sjekker ut arbeidsvilkår for sykepleierne i helsevikarbyrået Orange Hjemmetjenester. De fleste ansatte er fra Litauen.

Eirik Dahl Viggen

«Saken har høy prioritet», sier Arbeidstilsynet om tilsynet hos bemanningsbyrået Orange Helse Hjemmetjenester i Moss.

2017121811520020180304120030

yngvil@lomedia.no

Det norske bemanningskonsernet Orange har blitt mye omtalt i Aftenposten, Fagbladet og FriFagbevegelse de siste ukene. Arbeidstilsynet jobber nå med å finne ut mer om Oranges virksomhet.

Arbeidstilsynet tok sine egne lokaler i bruk da de i slutten av oktober intervjuet ti av de ansatte i Orange Helse Hjemmetjenester i Moss - de fleste av dem fra Litauen. Tilsynet snakket også med daglig leder i firmaet, Siw Østensen, ifølge den foreløpige rapporten som FriFagbevegelse har fått innsyn i.

«Vårt tilsyn med Orange er ikke sluttført», skriver tilsynsleder i saken, Cathrine Prahl Reusch, i Arbeidstilsynet i en e-post til FriFagbevegelse.

Tilsynet har nå stilt mange spørsmål til Orange som de må svare på senest 20.desember.

Fikk gjeld og til «slutt en bot»

Et av spørsmålene Arbeidstilsynet ber Orange redegjøre for er hvilken pris sykepleierne egentlig betaler Orange for norskkurset de må ta på Oranges egen språkskole. Den koster i utgangspunktet 40.000 kroner etter dagens kurs.

FriFagbevegelse fortalte forrige uke om sykepleieren Peter Milko fra Slovakia som satte seg i gjeld til selskapet for norskkurset han tok på Orange-språkskolen - i likhet med alle de østeuropeiske ansatte i Orange.

Han ble trukket i lønna hver eneste arbeidstime han hadde for Orange, for å nedbetale gjelda. Da han sluttet krevde Orange likevel at han betalte hele kursavgiften.

De kalte det bot fordi han sluttet før bindingstiden var over.

Fredag møtte FriFagbevegelse og Fagbladet direktøren for Orange Helses avdeling i Litauen, Dalius Dabisinskas. Han bekreftet at sykepleierne må betale mer enn kursavgiften når de får arbeidsgiver som gir bedre betingelser.

Han sammenlignet sykepleierne som slutter i Orange og får norsk arbeidsgiver med fotballspillere som bytter klubb og får bedre betingelser. Da må de betale en kompensasjon.

Orange-konserndirektør Nils Paulsen har ikke ønsket å svare på FriFagbevegelses spørsmål om «bøtene».

Her forteller Fagforbundets Sara Bell Litauens nasjonalforsamling hvorfor Norges to største byer droppet vikarhelsebyrået Orange

Arbeidstilsynet fikk høre om det samme fra ansatte hos Orange Hjemmetjenester i Moss.

«Enkelte av de ansatte opplyste under tilsynet at språkskolens vederlag ville bli høyere dersom de avsluttet sitt arbeidsforhold innen de første 12 måneder», står det i Arbeidstilsynets rapport.

Arbeidstilsynet mener det er uklart om det har noe å si for hvor mye sykepleierne må betale for språkskolen hvor lenge de har jobbet for selskapet. Dette er ikke regulert i arbeidskontrakten sykepleierne har med Orange, og Arbeidstilsynet har derfor bedt Orange om en nærmere redegjørelse for dette.

Det er også uklart om det nå er kontraktfestet at sykepleierne må betale «bot» hvis de slutter før tiden.

Sykepleier Peter mener han er trukket dobbelt for språkkurs, nå krever han pengene tilbake

Arbeidstilsynet syns prisen er høy

Sykepleierne inngår en egen kontrakt om språkkurset med språkskolen, bekrefter ansatte på Orange-språkskolen Scandinavian Language School overfor FriFagbevegelse og Fagbladet. Denne kontrakten har Orange foreløpig ikke lagt fram for Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet merket seg også at prisen på språkskolen framstår som høy sammenlignet med andre tilsvarende tilbud i Litauen og har spurt Orange om de ansatte kan velge andre språkkurs.

Orange Hjemmetjenester: – Dette har jeg ikke noe med

Det er kommunenes ansvar som oppdragsgiver å kontrollere lønnsnivået og eventuelle lønnstrekk - som trekk for språkskolen i Oranges tilfelle - opplyser Arbeidstilsynet til FriFagbevegelse. Tilsynet har bare myndighet til å kontrollere dette der det er allmenngjorte tariffavtaler.

Så forteller tilsynsleder Cathrine Prahl Reusch: «I denne saken har vi likevel funnet det nødvendig å be om at arbeidsgiver fremlegger ytterligere informasjon knyttet til forhold rundt språkskolen. Dette fordi vi er opptatt av styrkeforholdet mellom arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden», skriver hun til FriFagbevegelse.

Siw Østensen i Orange sier til de er «veldig glade for at rapporten til Arbeidstilsynet viser at Orange Helse Hjemmetjenester lønner sine ansatte rett og at det er ikke er funnet brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Arbeidstilsynet har bedt om avklaringer på noen punkter og dette vil vi selvsagt gi dem».

FriFagbevegelse ba Østensen om å sende oss et eksemplar av kontraktene som sykepleierne inngår med Oranges språkskole. Hun svarte «dette har jeg ikke noe med. Her må du evt ta kontakt med språkskolen selv», skrev Siw Østensen i en epost.

Aftenposten: Helsevikarbyrået Orange skattegranskes i Litauen

Sara Bell: – Alle tror andre gjør det som skal til

Leder i Fagforbundet Bergen, Sara Bell, var fredag i nasjonalforsamlingen i Litauen der hun var invitert til å fortelle om Orange.

Bell mener verken Arbeidstilsynet eller kommunenen klarer å følge godt nok med.

– Dette belyser godt ansvarspulveringen som oppstår når kommunene mangler kompetanse til å stille de riktige spørsmålene de må for å føre adekvat tilsyn, sammen med Arbeidstilsynets begrensede nedslagsfelt.

– Derfor mener Fagforbundet at det er svært risikabelt å inngå avtaler med slike selskaper. Man risikerer at alle tror de andre gjør det som skal til, og det handlingsrommet utnytter bemanningsbransjen helt åpenbart. De som taper på dette er arbeidstakerne. Det er fullstendig uholdbart.

Tilsynet stiller også spørsmål til Orange om dette:

• Det er manglende samsvar mellom det Orange beskriver og det som faktisk står i arbeidskontraktene til de ansatte fra Litauen og Latvia, og det de ansatte forteller.

• Arbeidsgiveren står oppført i avtalene som bemanningsbyråene Orange Helse AS filialas eller Orange Helse Hjemmetjenester AS filialas, begge med adresse i Litauen.

• Samtidig sier alle de ansatte at de oppfatter det norske selskapet Orange som sin arbeidsgiver, ikke de litauiske selskapene Orange eier.

Skal norsk eller litauisk lov skal gjelde?

Alle sykepleierne fra Latvia og Litauen i Orange Hjemmetjeneste i Moss har nedfelt i sine arbeidsavtaler med Orange at litauisk rett gjelder ved regulering eller tolkning av avtalene. Det står også at uenigheter mellom ansatte og Orange skal løses i litauiske domstoler.

Dette stiller Arbeidstilsynet et stort spørsmålstegn ved. «Det blir eksempelvis vanskelig for Arbeidstilsynet å se grunnlaget for at en latvisk ansatt som arbeider i Norge skal følge litauisk rett og løse tvister i Litauen», skriver inspektørene i den første tilsynsrapporten som de sendte til Orange 4. desember.

Dette er saken om Orange

• Fagbladet og FriFagbevegelse undersøker i en serie artikler virksomheten til det norskeide bemanningskonsernet Orange.

• Et av selskapene i konsernet, bemanningsbyrået Orange Group Baltic i Litauen, har siden 2008 leid ut sykepleiere fra østeuropeiske land til bemanningsbyrået Orange Helse (i 2016 omdøpt til Sydvest Prosjekt) i Norge. De har igjen leid dem ut til sykehjem, hjemmetjenester og sykehus i Norge.

• Alle sykepleierne som var ansatt i Orange Group Baltic, fikk gjeld på nesten 40.000 kroner hver da de signerte den første kontrakten med Orange Group Baltic.

• Det var for å betale norskkurset de måtte på Oranges språkskole.

• Sluttet de før det gikk to år, krevde Orange at de betalte hele beløpet.

• Dette kalte Orange for «bot», ifølge flere sykepleiere som har stått fram i ulike medier.

• Orange krevde at de betalte selv om Orange allerede hadde trukket dem mange tusen kroner for å dekke utgiftene til språkskolen.

• Arbeidsavtalene med Orange kan tolkes som at sykepleierne skulle få ned til 17 kroner i timen under opplæring.

• Sykepleierne måtte undertegne en taushetserklæring om at de ikke skulle snakke om lønn og kunne idømmes straff på 26.000 kroner for å bryte taushetsplikten.

• Orange har fått skarp kritikk fra Fagforbundet for sin virksomhet, og selskapet mistet i 2016 flere kontrakter med blant annet Oslo kommune, Bergen kommune og Helseforetakene.

• En mangemillionær i Bergen, Nils Paulsen, er majoritetseier i selskapet Orange Group som eier Oranges bemanningsbyråer i Norge og Litauen. Han sier de har «oppdatert hele avtalestrukturen» sin med bakgrunn i revisjoner i selskapet.

• Oranges bemanningsbyrå i Norge hadde i 2010 en omsetning på 66 millioner. I toppåret 2015 nådde omsetningen 211 millioner kroner med overskudd på over 7 millioner kroner. Så fikk selskapet en nedtur i 2016. Omsetningen var da på 196 millioner, med et underskudd på nesten 6 millioner.

Kilder: FriFagbevegelse og Fagbladet, årsregnskaper til Orange Helse AS (nå Sydvest Prosjekt AS), 15min.lt., Bergen kommunes revisjon av Orange (2016).

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy