Asylbarna trenger fosterforeldre

Mange enslige mindreårige flykter til Norge

Bjørn Ingar Skogvang og Frank Nerheim utenfor Kirkenær omsorgssenter.

Bjørn Ingar Skogvang og Frank Nerheim utenfor Kirkenær omsorgssenter.

Kathrine Geard

Tilstrømmingen av enslige mindreårige asylsøkere har satt alle ansatte i Bufetat på en hard prøve. Nå ber de folk om å bli fosterforeldre.

2016010510300020160105103810

Selv små kommuner kan bosette barn. Om det ikke er mulig med bofellesskap burde de åpne for at familier kan være fosterhjem, sier Bjørn Ingar Skogvang.

Tekst og foto: KATHRINE GEARD

LES OGSÅ:

Hvem skal passe på de enslige barneflyktningene?

Tåka henger tungt rundt det store gule trehuset som huser Kirkenær barnevern – og omsorgssenter når enhetsleder Frank Nerheim kommer feiende inn døra. Han har akkurat vært og skrudd opp Ikea-møbler på avdeling Finnskogen som gjøres klar på Svullrya. Alt må være klart til statsråd Solveig Horne kommer for å åpne det nye midlertidige hjemmet til ti enslige mindreårige asylsøkere, i praksis gutter under 15 år, som regel fra Afghanistan, Syria eller Eritrea. Nå har han klemt inn litt tid til å dele noen erfaringer med Fagbladet. Alle ledd i organisasjonen har gjennom høsten jobbet på spreng for å kunne gi barna omsorgen de har krav på. Så langt har de utvidet med tre nye avdelinger på Kirkenær, Stange og altså Finnskogen.

LES MER:

Fagforbundet gir 50 000 kroner til NOAS

Asylmottak: – Staten svikter barna

Følg Fagbladet på Facebook

Dugnadsånd

Nerheim legger ikke skjul på at staben har vært presset til det ytterste.

– Men jeg synes det har gått bra selv om krisa kom brått på. Etter det første sjokket har vi fått til en veldig effektiv saksgang, og alle rutiner er godt håndtert nå. Vi har et godt samarbeid med de tillitsvalgte.

Det er en beskrivelse som Bjørn Ingar Skogvang deler. Han er regiontillitsvalgt for Fagforbundets ansatte ved alle institusjoner Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) drifter i region øst, som dekker fylkene Østfold, Akershus, Oppland, Hedmark, samt familievernfeltet i Oslo.

– Da det i sommer begynte å komme 20 barn i uka, sa vi at vi ikke ville klare dersom det økte til 50. Men da det skjedde, klarte vi det også, sier Skogvang, som forteller om ekstremt mye å gjøre på alle nivåer.

– Men det har også vært morsomt å jobbe med dette. Alle har brettet opp ermene. Samholdet og dugnadsånden i etaten, og at vi faktisk har taklet utfordringene, er utrolig gøy. Vi har hatt en veldig god dialog med enhetsledere, avdelingsdirektører og regiondirektører. Jeg er faktisk imponert over hvordan hele organisasjonen har trådt til, både ute i institusjonene og på ledelsesnivå.

LES OGSÅ:

Opprør mot asylbaronenes utbyttefest

– Kommuner kan bremse asylspekulasjon

Få fagbladet.nos nyhetsbrev

Fire omsorgssentre

Bufetats fem regioner leverer statlige barne- og familieverntjenester på vegne av staten under styring av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Det vil si barneverninstitusjoner, familievernkontorer, og fire statlige omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år, eller EMA blant fagfolk. Disse mottakene, som er de eneste statlige i landet, ligger her på Kirkenær, i Bærum, på Gjøvik og på Ringerike.

Inntil nylig utgjorde EMA-feltet en liten del av Bufetats ansvarsområde. De fire sentrene hadde ved forrige årsskifte til sammen 89 plasser. Men i mai spratt ankomsten av barn opp fra under fem til over ti i uka, og fra i sommer har behovet for omsorgsplasser vært i kraftig vekst. Antallet mindreårige barn som er kommet til Norge har passert 800. Det har vært en tøff jobb å holde tritt med tilstrømmingen av barn som trenger å bli tatt hånd om. Barn under 15 år er barnevernets ansvar og det stilles strengere krav til omsorg og oppfølging av dem enn for ungdommer mellom 15 og 18 år, som UDI tar seg av. For å møte behovet har Bufetat opprettet rundt ti nye avdelinger under de eksisterende statlige omsorgssentrene, og i tillegg inngått samarbeid med en rekke private leverandører.

Bør spre ansvaret

Bjørn Ingar Skogvang har kritisert at Bufetat ikke har fått vide nok fullmakter til å opprette nye statlige sentre for enslige mindreårige. Det statlige ansvaret burde vært spredd på alle fem regioner, mener han. Avdelingsdirektør i Bufetat, Øystein Stokvold, som har ansvaret for EMA-området i Region øst, har også sagt at det er viktig at den statlige kapasiteten økes, for å kunne møte behovet framover.

– Fortsetter utviklingen i 2016, er det høy risiko for at private ikke klarer å tilby nok plasser. Og det er en smertegrense for hvor mange midlertidige avdelinger våre enhetsledere på eksisterende sentre kan håndtere, sa Stokvold.

– Etablering av statlige sentre andre steder enn på det sentrale østlandsområdet er også viktig for å kunne skaffe nødvendig kompetanse og utnytte mulighetene i hele landet.

Men så langt virker øverste myndighet lunken til Bufetats anbefaling.

– Bufetat har gjort en stor innsats i en svært krevende situasjon for å få etablert nye midlertidige plasser til alle nyankomne. Noe av kapasiteten er etablert gjennom utvidelser av eksisterende sentre. Det viktigste virkemiddelet for å etablere kapasitet har imidlertid vært kjøp av plasser i privat sektor, og dette vil departementet legge til grunn også i 2016, sier barne-, likestillingsminister Solveig Horne (FrP) til Fagbladet før jul.

Ber folk melde seg

Det er Bufetats ansvar å gi barn under 15 år plass i et omsorgssenter mens asylsøknaden deres behandles, og likeledes å bosette dem som får lov å bli. Erfaringsmessig får over 90 prosent av disse barna opphold i Norge. Mindreårige barn blir plassert i døgnbemannet bofellesskap med andre barn eller i fosterhjem. Men med den store tilstrømmingen har også bosetting blitt en mer krevende oppgave. Kommunene vil gjerne ha arbeidsplassene som følger med omsorgssentrene, men bosetting av barn møter betydelig skepsis. Kutt i finansieringstilskuddet fra Staten har ikke gjort saken bedre. Midt i desember hadde Bufetat klart å bosette 131 barn, mens 142 som hadde fått avgjort sin sak, ventet. Både Nerheim og Skogvang oppfordrer folk om å melde seg som fosterforeldre.

– Alle som kjenner at de har lyst og overskudd bør iallfall vurdere det, sier Nerheim.

– Alle kommuner må ta ansvar. Selv små kommuner kan bosette barn. Om det ikke er mulig med bofellesskap burde de åpne for at familier kan være fosterhjem, sier Skogvang.

Mange har det best i fosterhjem, men små gode bofellesskap med voksne ansatte som har tid til å følge opp lekser og fritidsaktiviteter er også en god løsning, mener Nerheim, som minner om at også tilsynelatende sterke og selvstendige unger trenger nære voksne.

– Det er ikke tilfeldig at disse ungene kom seg hit. Ja, de er plukket ut til å dra fordi de er ressurssterke. Men det er en stor belastning å være skilt fra familien i så ung alder. Savnet etter søsken og foreldre sammen med ansvaret for å lykkes med utdanning og jobb for å kunne sende penger hjem, er en tung bør.

Påsatt brann

Det har også vært skjær i sjøen for Nerheim og hans stab. I starten av november siden oppsto brann i avdelingen på Svullrya før den var tatt i bruk. Politiet konkluderte med at brannen var påsatt. To rom fikk skader i brannen, men det var ikke fare for menneskeliv.

– Det kunne gått mye verre, men dette var det vi ikke trengte, sier Nerheim.

Han synes det er trist at noen finner på slikt, men beskriver informasjonsmøtet i lokalsamfunnet etterpå som oppløftende. Møtet var planlagt uavhengig av brannen, men nå kom ekstra mange.

– Det var et veldig godt møte. Hele bygda sa klart fra at de ville ta godt i mot og støtte opp om omsorgssenteret. En enkeltperson har gitt uttrykk for sin mening på en særdeles klønete måte. Dette er ikke representativt for folk i Grue kommune

– Er folk positive til at flere asylbarn kommer hit?

– Ja, det brede lag er veldig positive. Med en stab på 150 er vi en viktig arbeidsplass i bygda, og mange ansatte kommer herfra.

Godt samarbeid

Bufetat samarbeider også godt med kommunen som har forstått forskjellen på et omsorgsenter for 39 unger og UDI-mottak som gir langt færre arbeidsplasser.

– Det er gull verdt å ha bedrifter som oss lokalt. Det er ikke ofte det utlyses 25-30 statlige stillinger slik vi har gjort.

Å få ansatt folk fort nok har vært en av de største utfordringene for Bufetat.

– Vi må gjøre det ordentlig selv om vi har det travelt. Da vi utlyste miljøterapeutstillinger fikk vi 96 søkere og intervjuet 60 for å kunne ansette 30. Det var en krevende oppgave.

Fagforbundets innsats for å få på plass fleksible arbeidstidsordninger med lengre friperioder har vært en viktig faktor for raskt å få tak i nødvendig kompetanse på EMA-feltet. Da tiltrekkes også folk som er villig til å pendle lengre avstander, påpeker Skogvang.

I mediene meldes det om asylbarn som forsvinner. Det skjer meget sjelden fra omsorgssentre som Kirkenær, understreker Nerheim.

– Forsvinninger gjelder først og fremst ungdommer mellom 15 og 18 år. Det skjer nesten aldri hos oss. Vi har god kontroll på ungene, de blir fulgt opp fra morgen til kveld, og har mange voksne rundt seg som merker om det foregår noe.

En typisk avdeling har sju-åtte unger der to-tre voksne jobber på dagtid. På kvelden er de gjerne tre-fire voksne og på natta to.

Raskt på skolen

Så langt har de taklet veksten, men Nerheim mener Bufetat må vurdere hvor store det er lurt at omsorgsentrene blir.

– Alle barna skal jo inn i skoler og på fotballtrening. Vi kan nok øke noe mer, men ikke så fort at ressursene i skolen og andre steder ikke klarer å holde tritt.

Omsorgssenteret sender ungene på skolen så fort som mulig. Skolen på Kirkenær har svingt seg rundt og ansatt nye lærerkrefter.

– Ungene har forskjellig bakgrunn. Noen har gått på skole mens andre nesten er analfabeter. Det gjør situasjonen mer krevende for dem og for skolen. Men de fleste klarer seg bra. Motivasjonen for skole er svært sterk.

Rigger seg for 3000

Ved utgangen av året var det kommet 842 enslige mindreårige asylsøkere under 15 år til Norge. Pågangen avtok de siste ukene. I uke 52 kom det 12 barn. Men Bufetat var fortsatt opptatt av å bygge opp nok kapasitet. Selv om tilstrømmingen av barn er mindre i øyeblikket er det ingenting som tilsier at flyktningstrømmen vil stanse for godt, understreket avdelingsdirektør Stokvold.

Han viste til at nedgangen har sin naturlige forklaring i at det ofte er færre i bevegelse om vinteren. Innføringen av grensekontroll i Sverige og Norge har også sannsynligvis hatt en effekt på ankomstene.

– Men det betyr ikke at flyktningene er borte. Det er fortsatt enormt mange av dem i Europa. Vi så en merkbar endring etter at Sverige innførte grensekontroller, og en endring av denne kontrollen kan medføre betydelige endringer i ankomster til Norge igjen. Vi planlegger for et scenario der vi må håndtere 3000 barn ved utgangen av 2016.

Slik blir du fosterforelder

Vurderer du å åpne hjemmet ditt for et fosterbarn? Ta kontakt med den lokale fosterhjemstjenesten der du bor eller statlige myndigheter i Barne-, ungdoms og familiedirektoratet. (Bufdir)

Her vil du få nødvendig informasjon om hva det innebærer å være fosterhjem, hvilke krav som stilles og reglene for økonomisk godtgjørelse.

Både gifte, samboere, enslige eller likekjønnede par kan bli fosterforeldre. Ulike barn trenger ulike fosterhjem, men felles for alle fosterhjem er at de skal bestå av voksne med god omsorgsevne og overskudd til barna.

I tillegg til dette må fosterforeldre tilfredsstille visse generelle krav. Det vil si at man må ha god vandel og legge fram en uttømmende og utvidet politiattest, ha en stabil livssituasjon, alminnelig god helse og økonomi, bolig og sosialt nettverk som gir barn rom for livsutfoldelse.

Alle som skal bli fosterforeldre må også gjennomføre et grunnleggende kurs som blant annet gir innføring i å møte barns behov for trygghet, håndtere tap, hjelpe barn til å holde kontakt med egen familie, gi god omsorg, og å leve med forandringer i hverdagslivet.

Som fosterforelder utfører du et oppdrag på vegne av barneverntjenesten og får fosterhjemsgodtgjørelse. Fosterhjemsgodtgjørelsen består av en arbeidsgodtgjørelse som du betaler skatt av og en utgiftsdekning som er skattfri, som skal dekke kost, klær og fritidsaktiviteter.

Kilde: Bufdir

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy