NORMAL STUDENT: – Endelig er jeg normal student, sier Tonje Kværnmo som er en av helsefagarbeiderne som starter andre sturdieåret på sykepleien nå.
Karin E. Svendsen
titti.brun@fagbladet.no
Helsefagarbeiderne som begynte på sykepleien fikk svakere karakterer enn studentene som kom inn med studiespesialisering. Også strykprosenten var høyere.
I fjor påla Kunnskapsdepartementet OsloMet å starte et pilotprosjekt for helsefagarbeidere som vil studere sykepleie. Drøyt halvparten av de håndplukkede helsefagarbeiderne som startet på sykepleien i fjor høst, går videre til andre året. Den såkalte tre-semesterordningen skal nå evalueres. Det er ikke tatt opp nye studenter i år.
I fjor begynte 33 håpefulle helsefagarbeidere på sykepleien
Tøft studieår
Tonje Kværnmo (26) er klar for andre studieår. Hun fulgte alle eksamener parallelt med studentene som kom inn med studieforberedende skolebakgrunn. Ved oppstart var datteren bare et halvt år.
– Det var et beinhardt år, men jeg klarte det. Aller viktigst er at jeg også klarte å følge opp datteren min.
Mange søkte permisjon
Første rapport viser en høyere strykprosent og lavere karakterer blant tre-semesterstudentene. Mange av helsefagarbeiderne sluttet eller fikk permisjoner av ulike årsaker. Rapporten påpeker at det relativt store frafallet på ingen måte forklares med resultatene alene.
– Det blir spennende å se hvordan det går med studentene i det ordinære løpet. Samtidig er viktig å undersøke nærmere hvorfor nesten halvparten er i permisjon eller har sluttet, sier Tonje Thorbjørnsen, rådgiver i Fagforbundet.
Fagforbundet sier ja - Sykepleierforbundet sier nei
Fra B-lag til A-lag
Kværnmo gleder seg til endelig å bli behandlet på lik linje med de andre studentene.
– Hele forrige studieår var det mye ekstra styr rundt oss. Jeg skjønner godt vi måtte ta et ekstra kurs i matte og norsk sommeren før studiestart i fjor. Men hvorfor måtte vi sitte i egne eksamensrom, når alle studentene tok samme eksamen på samme dag, undrer hun.
– Det er de med fagbrev i bunnen som er A-laget, mener NITO-presidenten
Lite nytt i praksis
Kvernæmo mener at praksisperioden ga lite utbytte. Hun syns ikke skolen bør plassere helsefagarbeidere på langtidsavdelinger fordi fagarbeiderne har mye erfaring fra pleie. Selv har hun over åtte års erfaring fra sykehjem.
– Langtidsavdelingen ga lite sykepleiefaglig erfaring. Jeg låste opp ett skap og byttet ett smerteplaster. Det har jeg gjort før. Den type praksisplass er god når man skal lære stell i seng og kommunikasjon, men fagarbeiderne har den kunnskapen.
Nå ser hun fram til å starte som normal andreårsstudent.
– Jeg gleder meg til neste praksis der jeg kan lære noe nytt, sier Kværnmo.
Tres (tre-semesterordningen)
• Høyskolestudium som er spesielt tilrettelagt for de med fagbrev. I tillegg må fagbrevstudentene ta ett eller flere ekstra intensivkurs som til sammen utgjør et semester. For det nye forsøket på sykepleierstudiet må fagarbeiderne ta ett seksukers kurs før og ett etter det første studieåret.
Erklæringen sier at minst halvparten av de ansatte i turnus innen 2025 ha heltidsstilling. (Illustrasjonsbilde)
Frøydis Falch Urbye
Hvis lønnsforhandlingene drar ut i tid, vil du få etterbetalt lønnstillegg fra virkningsdatoen, altså datoen det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres.
Colourbox
BLIR LYTTET TIL: Tobias Baudin, leder for Kommunal i Sverige, opplever at politikerne i Sverige endelig lytter på hans råd om eldreomsorgen.
Fredrik Sandin Carlson
HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.
Colourbox.com. Innfelt: fafo.no
Erik Cato Haug, leder i Fagforbundet i Østre Toten, kaller utflyttingen av IT-tjenestene en fallitterklæring.
Werner Juvik
LANG ERFARING: Renholder Sissel Pedersen ble årets ansatt i en kåring utført av Helse Nord. Hun blir omtalt som et sosialt lim på avdelingen, noe som bidro til at hun nå blir hedret.
Sondre Skjelvik/NRK