Barne- og ungdomsarbeider Torunn har servert mat til elevene i ti år

Hanna Skotheim

hanna.skotheim@fagbladet.no

Torunn Svelstad (49) skjærer opp agurk og tomat i tynne skiver, varmer opp fiskekaker og danderer måltidet så det skal se fristende ut.

– Før stakk flere av elevene av i friminuttene for å kjøpe snacks på bensinstasjonen. I dag tror jeg nesten ingen gjør det, forteller Svelstad.

Barne- og ungdomsarbeideren har laget mat til elevene på Åmot skole i Vinje i omtrent ti år. Telemarkskommunen er blant få kommuner i Norge som serverer elevene et gratis måltid hver dag. På de fleste dagene forbereder Svelstad enkel brødmat, mens hun på torsdager lager suppe. Elevene får også tilbud om havregryn hver mandag.

Må ha nok ressurser

I tillegg til at skolematen bidrar til en sunnere skolehverdag for elevene, fører måltidene også med seg god læring.

– Det er mye sosial læring av å spise sammen med andre. Og så får de roet ned skikkelig når de samles rundt måltidet, sier Svelstad.

Svelstad er ikke utdannet innen ernæring, men hun var generelt interessert i mat og har tatt flere kurs etter at hun tok ansvar for matlagingen. Selv var hun positiv da hun ble spurt om å lage skolematen, men hun mener skoler må ta hensyn til at de har nok med ressurser hvis de skal servere elevene mat i skoletiden.

SE BRA UT: – Elevene spiser en del skolemat i løpet av livet så det må se bra ut, sier barne- og ungdomsarbeider Torunn Svelstad (49). Her forsyner tre av elevene på Åmot skole seg med dagens skolemat.

Bjørn Harry Schønhaug

Mat til alle

Arbeiderpartiet ønsker at flere kommuner og skoler skal gjøre som Åmot. I Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2019 foreslår nemlig partiet å sette av 256 millioner kroner til skolemat neste år. Det betyr at de ønsker å innføre et enkelt skolemåltid med frukt eller grønnsaker og melk i 100 av landets kommuner. Ordningen bør være åpen for de kommunene som ønsker å delta, mener partiet.

– Målet vårt er at alle norske barn skal ha et tilbud om skolemat. Derfor ønsker vi dette for alle landets 422 kommuner. Siden dette er fortsatt litt nytt i Norge, synes vi det er fornuftig å gjøre innfasingen trinnvis, forteller Arbeiderpartiets helsepolitisk talsperson Ingvild Kjerkol.

Ingrid Kjerkol, Arbeiderpartiets helsepolitisk talsperson

Martin Guttormsen Slørdal

Videre understreker Kjerkol hvor viktig det er at barna får mat på skolen og viser til forskning. For det første har studier vist at å spise frokost kan ha positiv effekt på skoleprestasjoner. Skolemat er også med på å utjevne sosiale helseforskjeller.

Audun Lysbakken: Fremtidsskolen må gi leksehjelp og gratis mat til alle

Hvem skal lage maten?

Arbeiderpartiet ønsker å finansieres skolematen gjennom et spleiselag mellom stat, kommune og foreldre.

– Vil kommunene legge inn mer penger, kan beløpet for foreldre bli lavere. Vi bestemmer ikke hvordan skolene skal løse dette. Det er opp til dem å finne ut hva som fungerer best, sier Kjerkol.

Det store spørsmålet som har meldt seg i debatten er hvem som skal lage maten.

Høyre er skeptiske til at oppgaven kan bli dyttet på læreren, som har mer enn nok av andre oppgaver.

Ap: – Opp til hver enkelt kommune

Arbeiderpartiet mener at det må være opptil hver enkelt kommune å finne ut av det. På Åmot skole er det altså en barne- og ungdomsarbeider som lager maten, mens det er renholderne som kokkelerer på Vega skole på Helgelandskysten.

– Vi skal ikke legge oss opp i om de velger å bruke for eksempel kjøkkenassistenter eller om de velger å samarbeide med frivillige organisasjoner. Men det er viktig for oss at forslaget ikke skal spise mye av tiden til lærerne, sier Kjerkol.

Derfor har Arbeiderpartiet lagt inn midler til organisering av skolematordningen, slik at forslaget ikke går ut over lærerne.

– Når vi i vårt alternative budsjett også setter av penger på å få 500 flere lærere i 2019, legger vi til rette for både skolemat og lærere, understreker Kjerkol.

Skolesjef: – Det eneste rette

Skolesjef på Åmot skole, André Johannessen, er fornøyd med at Arbeiderpartiet ønsker å innføre skolemat. Han har imidlertid ikke helt tro på at forslaget vil få gjennomslag.

– Dessverre. Men i en ideell verden med en annen regjering er dette et godt forslag. Skolemat er det eneste rette, mener Johannessen.

Men det koster. Heldigvis for Johannessen har det i Vinje kommune vært en tverrpolitisk vilje for å opprettholde skolematen. Selv om det er blitt fremmet flere kuttforslag på grunn av dårlige økonomiske tider, har likevel ikke politikerne hatt lyst til å røre ved pengene til skolematen.

FORNØYDE: – Med skolemat trenger vi ikke å bruke så lang tid på mat hjemme, sier Even Heggvtveit Aslaksen. Alle gutta rundt bordet setter pris på et skikkelig måltid på skolen. F.v: Sindre Lofthus, Odin Øyre Aaland og Even Heggvtveit Aslaksen. Med ryggen til sitter Ånond Versto og Knut Olav Edland.

Bjørn Harry Schønhaug

Viktig med fagarbeidere

Selv om Johannessen synes det hadde vært spennende med en faglært kokk på kjøkkenet, tror han det er lurt å bruke fagarbeidere.

– En faglært kokk har ikke nødvendigvis en yrkesutdanning som retter seg mot barn og unge. En fagarbeider kan derimot bidra til at ungene for eksempel lærer noe om sosialt samvær og oppførsel under måltidet, sier Johannessen og viser til Torunn, som lager maten på Åmot skole.

– Det er viktig å snakke om den usynlige store gevinsten vi vil få om vi innfører mat i skolen

Imot nasjonale krav

Høyre er positive til skolemat, men de mener ordningen må løses lokalt og ikke nasjonalt.

– Det er stor forskjell på lokale initiativ som fungerer godt og nasjonale ordninger. Det er helt supert at det finnes lokale initiativ noen steder, men skolemat skal altså ikke være et pålegg fra Stortinget, sier Kent Gudmundsen, stortingsrepresentant fra Høyre i utdannings- og forskningskomiteen.

Kent Gudmundsen, stortingsrepresentant fra Høyre og medlem i utdannings- og forskningskomiteen

Stortinget

– Statens oppgave skal være å sørge for gode lærere, så får mat på skolen komme som lokale initiativ, legger Gudmundsen til.

Selv om Ingvild Kjerkol (Ap) er tydelig på at lærere ikke skal bruke tid på skolematen, er Gudmundsen likevel bekymret for at nettopp skolemat vil bli en ny oppgave som Ap kommer til å dytte over på lærerne.

– Vi vil ha flere lærere i klasserommet der elevene er, ikke på kjøkkenet, understreker Gudmundsen.

– Verdt det

Arnt Steffensen, leder i Kost- og ernæringsforbundet, er uenig med Høyre og mener skolemat bør bli et nasjonalt krav.

– Det handler ikke om å gjøre hverdagen enklere for foreldre, men om å ta vare på de som faller utenfor. Vi har støtteordninger for de som sliter på skolen og for familier med dårlig råd. Hvorfor skal den brødskiva være så kontroversiell? spør Steffensen og legger til:

– Utgiftene for en liten frokost er ikke stor, og gevinsten kan være betydelig. Hvis en slik ordning gjør at et lite mindretall ikke faller utenfor senere i livet, er det verdt det.

ERNÆRING: – Det er viktig med variasjon på skolematen rent ernæringsmessig, sier barne- og ungdomsarbeider, Torunn Svelstad, ved Åmot skole i Vinje.

Bjørn Harry Schønhaug

Steffensen mener Arbeiderpartiets forslag om skolemat er gjennomførbart og mer realistisk sammenlignet med tidligere forslag om å ha varm lunsj slik de har i Sverige.

– Svenskene har brukt 70 år på å komme dit de er i dag, så det skal mye til for at Norge kommer dit. Det mest realistiske er derfor å satse på den enkle frokosten og eventuelt utvikle skolematen videre ettersom årene går.