STOLT HOLDNING: – Damenes bryst er pyntet med diamanter, herrenes med medaljer. Skyt brystet fram og vis hvor vakker du er. Pauline Hasse instruerer miljøarbeider Sissel Nygaard og deltaker Marit Christoffersen til Tsjaikovskys polonese fra operaen «Eugen Onegin».
Marianne Otterdahl-Jensen
Dans for eldre – med og uten demens:
Barnebarna ringer aldri mandag og onsdag. For da er Marit (91) på dansetreninga
To ganger i uka er Marit Christoffersen (91) på dansetrening, ledet av en tidligere danser i Nasjonalballetten. – Jeg skal være død omtrent, hvis ikke jeg kommer, ler hun.
karin.svendsen@fagbladet.no
Barnebarna ringer ikke mandag eller onsdag. For da er Marit Christoffersen (91) ute og danser. Hun tøyer, strekker og tramper til musikk sammen med andre godt voksne.
– Hun er en trestjerners, utbryter den slagferdige fru Christoffersen når hun får øye på treningsinstruktør Pauline Hasse.
– Takk og takk, sa høna på haugen, synger den gamle koristen når kaffen blir servert.
JUBEL: : – Jeg kjenner HURRA i hele kroppen når jeg kommer hit, sier Marit Christoffersen.
Marianne Otterdahl-Jensen
Marit forteller at hun er en veteran, at hun har vært med svært lenge, og at hun kommer svært ofte.
To ganger i uka trener åtte til ti evigunge balanse, bevegelse og styrke sammen med Pauline Hasse, tidligere profesjonell ballettdanser og hjelpepleier.
De beveger seg til kjente komponister og folkemusikk.
Ballettdansende hjelpepleier
Pauline Hasse (66) kom fra USA til Norge da hun som 17-åring begynte på Operaens ballettskole, og var danser i Nasjonalballetten fra 1979 til 1999. Siden har hun blitt i Oslo, og i 2007 var hun ferdig utdannet hjelpepleier.
Pauline skjønte at det hun tok med seg etter 20 år som profesjonell danser, kunne være fint for eldre, og da særlig for dem som har demens. Hun reiste derfor til London og tok en mastergrad i Community Dance.
{s2}
Så da Bydel Nordre Aker ble pilot for Oslo som alders- og demensvennlig by, tok Pauline kontakt med prosjektlederen og sa hun trodde hun kunne bidra.
Resultatet ble at hun siden 2016 har ønsket stadig nye eldre hjemmeboende velkommen til to timer med bevegelse tilpasset musikken som brukes, på Seniorhuset.
{f1}
En typisk time har øvelser for å bedre balansen, fleksibiliteten, og for at de eldre skal bevare, eller helst øke muskelstyrken.
STYRKER SEG: Miljøarbeider på Seniorhuset, Sissel Nygaard, er av og til med i dansegruppa. Hun ser at deltakerne etter en stund har fått økt styrke og bedre balanse.
Marianne Otterdahl-Jensen
Noen grupper er åpne for alle, andre er forbeholdt mennesker som har fått en demensdiagnose.
– Det kan være vanskelig for noen av dem å finne et sted de trives. Her møter de likesinnede, og de opplever mye humor og latter, forteller Pauline.
Hun vet at medmennesker med demens har mye å by på, og at mange ønsker arenaer der de kan fortsette å få utfordringer og kjenne mestring.
– Vi må tenke på det vi har og kan, ikke bare på det vi har mistet eller kommer til å miste.
Ikke noe prestasjonspress
Pauline Hasse tror at de fleste mennesker har glede av musikk, og at alle trenger å se andre.
Deltakerne kommer når de har lyst og mulighet, men oppmøtet er stabilt høyt. I dag er åtte deltakere med på dansen og treninga, fem menn og tre kvinner.
{f2}
– Enhver ballettpedagog tar hensyn til hver enkelt elev. Så jeg observerer derfor nye deltakere fra det øyeblikket jeg møter dem første gang, sier Pauline.
Hver økt begynner sittende, og de neste øvelsene kan gjøres sittende eller stående.
{s1}
EN GAVE: – Strekk deg mot sidemannen og gi ham eller henne en tung gave. Og til høyre for å ta imot.
Marianne Otterdahl-Jensen
– Det er viktig for meg at alle opplever at de kan delta ut fra egne forutsetninger, uten å føle prestasjonspress, sier instruktøren.
Slik håper hun at danse- og treningsgleden, og ikke minst fellesskapet, blir den største motivasjonsfaktoren for å komme på trening.
Blir glade av å kjenne igjen musikken
Før timene finner trenings- og danseinstruktøren musikk som passer til øvelsene.
Hun bruker mye klassisk musikk og velkjent norsk og svensk folkemusikk.
Når hun har en gruppe for mennesker med demens, bruker hun samme musikk og øvelser i lang tid.
GOD STEMNING: – Det er viktig for meg at alle opplever at de kan delta ut fra egne forutsetninger, uten å føle prestasjonspress, sier Pauline Hasse.
Marianne Otterdahl-Jensen
Hun er overrasket over hvor mye klassisk musikk de kjenner. Og hun registrerer at deltakerne blir glade når de kjenner igjen et musikkstykke.
– Det blir en god opplevelse når de føler at dette er musikk og øvelser de har lært og husker. De har det jo inni seg, selv om de ikke kan gjøre øvelsene på egen hånd, sier Pauline Hasse.
Den tilbakemeldingen som sitter sterkest i ballettpedagogen, kom fra den gamle damen som sa det var så fantastisk å bli tatt alvorlig:
«Her får jeg lov til å lære noe, selv om jeg ikke kan fortelle hva det var jeg lærte i morgen.»
– Gi deg selv en god klem
Som andre dansere begynner også dagens deltakere med enkle og rolige oppvåkningsøvelser til «Morgenstemning» av Grieg. Deretter blir det musikk og bevegelser med fylde og kraft.
Deltakerne tramper i gulvet – de knytter nevene og bokser mot en imaginær motstander, og de strekker seg som en stjerne til roligere toner.
– Sett deg ned og gi deg selv en god klem, foreslår instruktøren.
TIL SLUTT: Alle får et par minutters lett massasje før dansen og trimmen er over. Under massasjen lytter deltakerne til Pärt («Spiegel im Spiegel»).
Marianne Otterdahl-Jensen
Siste øvelse er mildt sagt komplisert. Her gjelder det å klappe knær og skuldre, med en eller to hender, opp, ned eller i kryss. Og alt skal gjøres i raskt tempo.
Denne prøven i koordinasjon krever lang trening. Det er nok ikke mulig for en nykommer å henge med. Men instruktøren har et godt råd.
– Hvis du gjør feil, bruker du det gamle teatertrikset: Smil bredt og selvsikkert. Da vil publikum tro at det er du som gjør det rette, mens alle de andre gjør feil.
Ser framgang
Mange av deltakerne har trent ofte og lenge med Pauline Hasse. Hun mener det er lett å se at de har bygd opp både styrke og balanse.
– I begynnelsen sto de fleste bak stolen for å kunne bruke stolryggen som støtte under stående trening. Nå står alle foran stolen, sier hun.
{s3}
Hun ser også tydelig at de som før gikk dårlig, nå har en mer spenstig gange.
– Det skulle jeg gjerne ha fått uavhengig forskning på, smiler hun.
Den viktige valgfriheten
Sissel Nygaard (58) fikk stillingen som miljøarbeider på Seniorhuset for tre år siden. Hjelpepleieren kjente da at det hadde vært nok turnusarbeid.
– Det er viktig at alle som kommer, selv kan velge en aktivitet, mener hun.
Hjemmeboende eldre i nærområdet kommer til en kopp kaffe tidlig på ettermiddagen. Etterpå deler de seg i grupper. I dag går noen på tur mens danserne beveger seg mot trimrommet.
Sissel er av og til med i gruppa som beveger seg til musikk. Hun ser at deltakerne etter en stund har fått økt styrke og bedre balanse.
– Og så blir de mer glade og fornøyde, sier hun.
Marit Christoffersen kan skrive under på at bevegelse gir glede. To dager i uka sitter hun på trappa utenfor huset sitt og venter på den rosa bussen som skal ta henne med til Seniorhuset.
– Jeg kjenner at hele kroppen roper HURRA når jeg kommer hit.
«Her får jeg lov til å lære noe, selv om jeg ikke kan fortelle hva det var jeg lærte i morgen.»
Deltaker
Enhver ballettpedagog tar hensyn til hver enkelt elev.
Pauline Hasse
Hvis du gjør feil, bruker du det gamle teatertrikset: Smil bredt og selvsikkert.
Pauline Hasse
Pastor Fangens vei 22 Seniorhus
Seniorhuset er en møteplass i Bydel Nordre Aker i Oslo. Det arrangeres ulike aktiviteter alle hverdager. Hovedmålet med aktivitetstilbudene er å fremme trivsel, aktivitet og sosial deltakelse.
Huset har trimrom, spillrom, TV-rom og andre fellesrom som brukes til aktivitetene.
Seniorhuset har også leiligheter til leie. Aktivitetstilbudene er åpne både for dem som bor her eller et annet sted i bydelen.
Flere ganger i året er det også tilbud om aktiviteter utenfor Seniorhuset, som konsert, museumsbesøk eller heldagsturer med piknik på sommerhalvåret.
Pastor'n
Pastor'n er et treffsted for mennesker som har begynt å bli litt glemske eller er blitt diagnostisert med demens.
Miljøarbeider Sissel Nygaard organiserer dagaktivitetstilbudet Pastor’n sammen med to andre. Nye deltakere kommer til etter hjemmebesøk, der de får informasjon om aktiviteter og fellesskapet på Pastor’n.
JUBEL: : – Jeg kjenner HURRA i hele kroppen når jeg kommer hit, sier Marit Christoffersen.
Marianne Otterdahl-Jensen
STOLT HOLDNING: – Damenes bryst er pyntet med diamanter, herrenes med medaljer. Skyt brystet fram og vis hvor vakker du er. Pauline Hasse instruerer miljøarbeider Sissel Nygaard og deltaker Marit Christoffersen til Tsjaikovskys polonese fra operaen «Eugen Onegin».
Marianne Otterdahl-Jensen
karin.svendsen@fagbladet.no
Barnebarna ringer ikke mandag eller onsdag. For da er Marit Christoffersen (91) ute og danser. Hun tøyer, strekker og tramper til musikk sammen med andre godt voksne.
– Hun er en trestjerners, utbryter den slagferdige fru Christoffersen når hun får øye på treningsinstruktør Pauline Hasse.
– Takk og takk, sa høna på haugen, synger den gamle koristen når kaffen blir servert.
JUBEL: : – Jeg kjenner HURRA i hele kroppen når jeg kommer hit, sier Marit Christoffersen.
Marianne Otterdahl-Jensen
Marit forteller at hun er en veteran, at hun har vært med svært lenge, og at hun kommer svært ofte.
To ganger i uka trener åtte til ti evigunge balanse, bevegelse og styrke sammen med Pauline Hasse, tidligere profesjonell ballettdanser og hjelpepleier.
De beveger seg til kjente komponister og folkemusikk.
Ballettdansende hjelpepleier
Pauline Hasse (66) kom fra USA til Norge da hun som 17-åring begynte på Operaens ballettskole, og var danser i Nasjonalballetten fra 1979 til 1999. Siden har hun blitt i Oslo, og i 2007 var hun ferdig utdannet hjelpepleier.
Pauline skjønte at det hun tok med seg etter 20 år som profesjonell danser, kunne være fint for eldre, og da særlig for dem som har demens. Hun reiste derfor til London og tok en mastergrad i Community Dance.
{s2}
Så da Bydel Nordre Aker ble pilot for Oslo som alders- og demensvennlig by, tok Pauline kontakt med prosjektlederen og sa hun trodde hun kunne bidra.
Resultatet ble at hun siden 2016 har ønsket stadig nye eldre hjemmeboende velkommen til to timer med bevegelse tilpasset musikken som brukes, på Seniorhuset.
{f1}
En typisk time har øvelser for å bedre balansen, fleksibiliteten, og for at de eldre skal bevare, eller helst øke muskelstyrken.
STYRKER SEG: Miljøarbeider på Seniorhuset, Sissel Nygaard, er av og til med i dansegruppa. Hun ser at deltakerne etter en stund har fått økt styrke og bedre balanse.
Marianne Otterdahl-Jensen
Noen grupper er åpne for alle, andre er forbeholdt mennesker som har fått en demensdiagnose.
– Det kan være vanskelig for noen av dem å finne et sted de trives. Her møter de likesinnede, og de opplever mye humor og latter, forteller Pauline.
Hun vet at medmennesker med demens har mye å by på, og at mange ønsker arenaer der de kan fortsette å få utfordringer og kjenne mestring.
– Vi må tenke på det vi har og kan, ikke bare på det vi har mistet eller kommer til å miste.
Ikke noe prestasjonspress
Pauline Hasse tror at de fleste mennesker har glede av musikk, og at alle trenger å se andre.
Deltakerne kommer når de har lyst og mulighet, men oppmøtet er stabilt høyt. I dag er åtte deltakere med på dansen og treninga, fem menn og tre kvinner.
{f2}
– Enhver ballettpedagog tar hensyn til hver enkelt elev. Så jeg observerer derfor nye deltakere fra det øyeblikket jeg møter dem første gang, sier Pauline.
Hver økt begynner sittende, og de neste øvelsene kan gjøres sittende eller stående.
{s1}
EN GAVE: – Strekk deg mot sidemannen og gi ham eller henne en tung gave. Og til høyre for å ta imot.
Marianne Otterdahl-Jensen
– Det er viktig for meg at alle opplever at de kan delta ut fra egne forutsetninger, uten å føle prestasjonspress, sier instruktøren.
Slik håper hun at danse- og treningsgleden, og ikke minst fellesskapet, blir den største motivasjonsfaktoren for å komme på trening.
Blir glade av å kjenne igjen musikken
Før timene finner trenings- og danseinstruktøren musikk som passer til øvelsene.
Hun bruker mye klassisk musikk og velkjent norsk og svensk folkemusikk.
Når hun har en gruppe for mennesker med demens, bruker hun samme musikk og øvelser i lang tid.
GOD STEMNING: – Det er viktig for meg at alle opplever at de kan delta ut fra egne forutsetninger, uten å føle prestasjonspress, sier Pauline Hasse.
Marianne Otterdahl-Jensen
Hun er overrasket over hvor mye klassisk musikk de kjenner. Og hun registrerer at deltakerne blir glade når de kjenner igjen et musikkstykke.
– Det blir en god opplevelse når de føler at dette er musikk og øvelser de har lært og husker. De har det jo inni seg, selv om de ikke kan gjøre øvelsene på egen hånd, sier Pauline Hasse.
Den tilbakemeldingen som sitter sterkest i ballettpedagogen, kom fra den gamle damen som sa det var så fantastisk å bli tatt alvorlig:
«Her får jeg lov til å lære noe, selv om jeg ikke kan fortelle hva det var jeg lærte i morgen.»
– Gi deg selv en god klem
Som andre dansere begynner også dagens deltakere med enkle og rolige oppvåkningsøvelser til «Morgenstemning» av Grieg. Deretter blir det musikk og bevegelser med fylde og kraft.
Deltakerne tramper i gulvet – de knytter nevene og bokser mot en imaginær motstander, og de strekker seg som en stjerne til roligere toner.
– Sett deg ned og gi deg selv en god klem, foreslår instruktøren.
TIL SLUTT: Alle får et par minutters lett massasje før dansen og trimmen er over. Under massasjen lytter deltakerne til Pärt («Spiegel im Spiegel»).
Marianne Otterdahl-Jensen
Siste øvelse er mildt sagt komplisert. Her gjelder det å klappe knær og skuldre, med en eller to hender, opp, ned eller i kryss. Og alt skal gjøres i raskt tempo.
Denne prøven i koordinasjon krever lang trening. Det er nok ikke mulig for en nykommer å henge med. Men instruktøren har et godt råd.
– Hvis du gjør feil, bruker du det gamle teatertrikset: Smil bredt og selvsikkert. Da vil publikum tro at det er du som gjør det rette, mens alle de andre gjør feil.
Ser framgang
Mange av deltakerne har trent ofte og lenge med Pauline Hasse. Hun mener det er lett å se at de har bygd opp både styrke og balanse.
– I begynnelsen sto de fleste bak stolen for å kunne bruke stolryggen som støtte under stående trening. Nå står alle foran stolen, sier hun.
{s3}
Hun ser også tydelig at de som før gikk dårlig, nå har en mer spenstig gange.
– Det skulle jeg gjerne ha fått uavhengig forskning på, smiler hun.
Den viktige valgfriheten
Sissel Nygaard (58) fikk stillingen som miljøarbeider på Seniorhuset for tre år siden. Hjelpepleieren kjente da at det hadde vært nok turnusarbeid.
– Det er viktig at alle som kommer, selv kan velge en aktivitet, mener hun.
Hjemmeboende eldre i nærområdet kommer til en kopp kaffe tidlig på ettermiddagen. Etterpå deler de seg i grupper. I dag går noen på tur mens danserne beveger seg mot trimrommet.
Sissel er av og til med i gruppa som beveger seg til musikk. Hun ser at deltakerne etter en stund har fått økt styrke og bedre balanse.
– Og så blir de mer glade og fornøyde, sier hun.
Marit Christoffersen kan skrive under på at bevegelse gir glede. To dager i uka sitter hun på trappa utenfor huset sitt og venter på den rosa bussen som skal ta henne med til Seniorhuset.
– Jeg kjenner at hele kroppen roper HURRA når jeg kommer hit.