Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no

To Læringsverkstedet-barnehager i Skien står i sentrum for en sak som kan få store konsekvenser for mange kommersielle barnehageeiere.

Det var Skien kommune som startet det økonomiske tilsynet i de to barnehagene, etter at de oppdaget at barnehagens kostnader til avskrivninger og renter økte dramatisk etter at Læringsverkstedet kjøpte opp barnehagene i 2016.

Krever 1,7 millioner kroner tilbakebetalt

Utdanningsdirektoratet (Udir) tok over tilsynet, og krevde i oktober 2022 at eierne av kjeden skal betale tilbake 1,7 millioner kroner av det offentlige tilskuddet de to barnehagene mottok i 2017.

De 1,7 millionene er penger de to barnehagene har brukt på avskrivninger og finanskostnader knyttet til goodwill i regnskapsåret 2017.

Goodwill er den delen av kjøpesummen som ikke er knyttet til verdien av bygninger eller andre identifiserbare eiendeler, men merverdien kjøper er villig til å betale fordi man ser en mulighet for framtidig økonomisk gevinst.

• Barnehagekjede må tilbakebetale 28 millioner kroner

Udir: – Kostnader til eierinteresse, ikke drift

Udir mener dette er kostnader knyttet til eierinteresse, og ikke kostnader som direkte vedrører godkjent drift av barnehagen. Derfor mener de også at det er i strid med barnehageloven å bruke foreldrebetaling og offentlige tilskudd på slike kostnader.

Dersom vedtaket blir stående, vil det få store konsekvenser for kommersielle eiere som har drevet oppkjøp av barnehager. Ifølge PBL har det i årenes løp vært foretatt flere hundretalls overdragelser av barnehager etter samme metode som Læringsverkstedet har brukt.

PBL: – Goodwill er skapt gjennom drift

Læringsverkstedet har klaget på vedtaket. Klagen er ført i pennen av advokat Tor Eitran i Private barnehagers landsforbund (PBL). Han er uenig i at loven ikke tillater å bruke foreldrepenger og offentlige tilskudd på kostnader knyttet til goodwill ved oppkjøp av barnehager.

– PBL mener en veldrevet barnehage åpenbart har verdi ut over eiendommen og bygget den driftes ut ifra. Goodwill-verdien representerer en del av markedsprisen og er et resultat av stor arbeidsinnsats fra eier og ansatte i mange år. Barnehagelovens begrensning er at barnehagen bare kan belastes kostnader som direkte vedrører godkjent drift av barnehagen. Goodwill-verdien er skapt gjennom driften, og Læringsverkstedet har handlet innenfor lovens krav, skriver Eitran i en epost til Fagbladet.

{f1}

Vedtak fra Oslo kommune: – Ikke ulovlig

Han viser til et vedtak gjort av Oslo kommune i 2020, der kommunen førte økonomisk tilsyn med fem barnehager som nylig hadde blitt kjøpt opp av Læringsverkstedet.

Oslo kommune fant at de fem barnehagene i 2017 og 2018 til sammen var belastet med 5,7 millioner kroner i rente- og avskrivningskostnader knyttet til oppkjøp av barnehagene. Etter et møte med PBL og Læringsverkstedet kom kommunen likevel fram til at dette ikke var i strid med barnehageloven.

Utdanningsdirektoratet på sin side mener Oslo kommunes tolkning av loven er feil, og at vedtaket kun kan tillegges beskjeden vekt.

• Barnehageeiere saksøker staten for forskjellsbehandling

Uenige om tolkning

Uenigheten står om tolkningen av barnehagelovens bestemmelser. I loven står det at barnehagen bare kan belastes kostnader «som direkte vedrører godkjent drift av barnehagen», og at offentlige tilskudd og foreldrebetaling «skal komme barna i barnehagen til gode».

Spørsmålet er altså om kostnader knyttet til goodwill skal regnes som å vedrøre godkjent drift av barnehagen eller ikke.

I et høringsnotat fra 2019 om forslag til endringer i barnehageloven skriver Kunnskapsdepartementet følgende om gjeldende rett: «Departementet er kjent med at det har vært noe uklarhet rundt spørsmålet om barnehagen kan belastes kostnader for oppkjøp av barnehager. Departementet vil derfor presisere at det vil være i strid med vilkåret i bokstav a å belaste barnehagen slike kostnader. Dette gjelder også renter og avdrag på lån som finansierer oppkjøp av barnehager.»

I selve lovforslaget er imidlertid ordet «andre» satt inn, slik at spørsmålet departementet presiserer, er knyttet til kostnader for oppkjøp av «andre barnehager». Det var denne tolkningen Oslo kommune lente seg på da de i 2020 kom fram til at Læringsverkstedets praksis ikke var i strid med barnehageloven.

I et forslag til endringer av barnehageloven som kom fra Kunnskapsdepartementet i 2021, har departementet samme tolkning som Udir av gjeldende regler, og skriver: «Oppkjøpskostnader kan verken belastes den oppkjøpte barnehagen selv eller andre barnehager. Eksempler på slike kostnader kan være avskrivninger på goodwill og renter på lån benyttet til anskaffelse av goodwill ved oppkjøp av både egen barnehage og andre barnehager.»

PBL:– Vil innebære ny rettstilstand

PBL-advokat Tor Eitran skriver i en av klagene til Kunnskapsdepartementet at det vil gi en helt ny rettstilstand dersom det ikke lenger skal være lov å finansiere oppkjøp av barnehager gjennom driften.

Han skriver at det mest sannsynlig ikke har vært en eneste transaksjon av de svært mange som har blitt gjennomført siden begynnelsen av 2000-tallet, som har blitt utført i tråd med Udirs tolkning av loven.

Årsaken, skriver Eitran, er at man ikke har hatt noen holdepunkter i lovverket for at dette var måten å gjøre det på.

Han mener at dersom Udirs tolkning følger klart av lovens ordlyd, er det påfallende at ingen har fulgt loven, og at ingen tilsynsmyndigheter har reagert før nå.

– Grov uthuling av eiendomsretten

I klagen på vedtaket om tilbakebetaling skriver PBL-advokaten at «logikken til Utdanningsdirektoratet medfører at produktet (goodwill) som er oppstått gjennom årevis med hardt arbeid ikke skal være en salgbar verdi, som kan finansieres gjennom barnehagens inntekter».

– Det er vel ikke salgene Udir mener strider mot barnehageloven, men kostnadsføringen? Kan man ikke tenke seg at man ved oppkjøp av en barnehage kunne ført kostnadene knyttet til bygningsverdien og liknende i barnehagens regnskap, mens kostnader knyttet til goodwill/ forventet inntjening ble ført i regnskapet til morselskapet, slik at det kunne bli dekket av et eventuelt overskudd fra barnehagedriften?

– Dersom det var meningen at logikken til Utdanningsdirektoratet skulle være gjeldende rett, ville en så inngripende regel være fastsatt i klar lov av lovgiver, svarer Eitran på epost til Fagbladet.

– Vil medføre store økonomiske problemer

– Hvilke konsekvenser vil det få for barnehagesektoren om vedtaket blir stående?

– For det første vil vedtaket innebærer en radikal endring av rettstilstanden og medføre at verdien av livsverkene til mange eiere blir betydelig redusert, skriver Eitran, og fortsetter:

– For det andre vil det medføre store økonomiske problemer for eiere som har handlet og opptrådt i tillit til en rettstilstand som har vært praktisert og godkjent over flere tiår.

Klagen er nå til behandling i Kunnskapsdepartementet.