Ida Søraunet Wangberg og Herman Bjørnson Hagen

ida.wangberg@fagbladet.no

herman@lomedia.no

PBL hevder en ekstrakostnad på 1,4 milliarder for å sikre ny AFP-ordning kan få katastrofale konsekvenser for mange barnehager.

– Barnehagene i seg selv kan havne i en skvis, men så sitter det noen i bakgrunnen som har pengene, sier samfunnsøkonom Trond Erik Lunder, en av landets fremste eksperter på barnehageøkonomi.

Han anslår at eierne på seks år har tatt 11,2 milliarder ut av barnehagene.

Ifølge arbeidsgiverforeningen PBL vil det få «katastrofale konsekvenser for mange barnehager som allerede sliter med å få endene til å møtes» dersom de innfrir de streikende fagforbundenes krav.

PBL sikter til engangskostnaden ved å innføre ny AFP-ordning for de ansatte i private barnehager på 1,4 milliarder kroner. Fordeler man den på alle 29 500 ansatte i PBL-barnehagene, utgjør det rundt 50 000 kroner per ansatt.

{f1}

5 milliarder mer

De private barnehagene har fra og med 2016 fått et pensjonstilskudd som tilsvarer 13 prosent av lønnskostnadene i de kommunale barnehagene i sin kommune.

Men de private barnehagene har samlet sett brukt mye mindre på pensjonen til sine ansatte enn dette. Forskjellen utgjør omtrent en milliard kroner hvert år siden 2016.

Over seks år er det snakk om over fem milliarder kroner for mye til de private barnehagene. Tallene er hentet fra en rapport skrevet av Telemarksforskning på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

PBL-barnehagene, som utgjør omtrent 70 prosent av de private barnehagene, har i de seks årene siden 2016 anslagsvis fått 3,5 milliarder mer i pensjonstilskudd sett enn det de har hatt i reelle utgifter til pensjon.

Likevel hevder altså PBL at det i mange barnehager ikke er penger til engangsbeløpet på 1,4 milliarder som barnehagene samlet sett må ut med for å gå over til ny AFP-ordning.

PBL kunne ikke prioritere å svare på spørsmål fra Fagbladet og FriFagbevegelse om økonomien i PBL-barnehagene onsdag 26. oktober.

Men i en sms skriver kommunikasjonsdirektør i PBL Marius Iversen:

– Hele resonnementet baserer seg jo før øvrig på en logisk feilslutning om at pensjonspåslag skal gå til pensjon, administrasjonspåslag skal gå til IT og HMS, kapitaltilskudd til kapitalkostnader.

– Det har aldri vært meningen, noe myndighetene også var klare på da dagens system ble innført, fortsetter Iversen.

Mest underskudd i kjedebarnehagene

Trond Erik Lunder er samfunnsøkonom og forsker ved Telemarksforskning. Han har fulgt økonomien i de private barnehagene tett i mange år, og lager hvert år en rapport på oppdrag for Utdanningsdirektoratet, som blant annet danner grunnlaget for tilskuddssatsene til private barnehager. Han er også forfatter av rapporten tallene over er hentet fra.

Lunder er enig i at det økonomiske handlingsrommet i mange private barnehager ikke er så stort.

– Flere av de store aktørene har solgt mange barnehageeiendommer og inngått avtale om å leie dem til ganske høye kostnader, sier Lunder.

– Vi ser derfor at mange har relativt lave personalkostnader og høye husleiekostnader. Dersom det kostnadsbildet fremdeles gjelder, og de får en så høy engangskostnad til pensjon, vil det kunne gi et negativt resultat for en stor andel av de private barnehagene.

De siste årene har overskuddene i private barnehager falt, særlig etter innføringen av bemanningsnormen, som stiller krav til hvor mange barn det kan være per ansatt. I 2020 gikk én av tre barnehager med underskudd.

Andelen barnehager som går med underskudd høyest blant dem som er del av utenlandsk konsern (44 prosent) og norskeide større konsern (37 prosent), ifølge rapporten «Lønnsomhet og gevinstrealisering i private barnehager 2020», som Trond Erik Lunder og andre forskere ved Telemarksforskning har laget på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Overskudd på sju milliarder

Men private barnehager har over mange år vært preget av høy lønnsomhet og store overskudd, spesielt i de store kjedene. Summen av positive årsresultat, altså overskudd, i årene 2014–2020 er sju milliarder, ifølge samme rapport.

– Har ikke barnehagene da opptjent egenkapital de kan bruke for å dekke denne engangskostnaden?

– Vi målte egenkapitalen i 2020 til seks milliarder kroner i den private barnehagesektoren, så i prinsippet ja. Men egenkapitalen er skjevt fordelt, ganske mye ligger hos de ideelle barnehagene. Det er også en forholdsvis høy gjeldsgrad i sektoren, og mye av kapitalen er bundet opp i eiendomsverdier, sier Lunder.

Betydelige verdier har også blitt tatt ut av barnehagene, forklarer samfunnsøkonomen.

11,2 milliarder tatt ut

– Det har blitt tatt ut en del også, gjennom at tidligere eiere har solgt seg ut og tatt med gevinsten. De siste par årene har det også vært store eiendomssalg. Hvor mye som er tatt ut i forbindelse med dette, og hva som er igjen i barnehagene, er litt uoversiktlig, sier Lunder.

– Særlig for de større aktørene er det litt uklart hvor mye midler som er tatt ut og flyttet til andre deler av økonomien enn barnehagene, legger forskeren til.

I rapporten «Lønnsomhet og gevinstrealisering i private barnehager 2020» anslår han og kollegaene et verdiuttak på 11,2 milliarder kroner fra private barnehager i årene 2014–2020.

PBL står for 70 prosent av de private barnehagene. Dersom verdiuttaket fra barnehagene er like høyt for eierne i PBL som de utenfor, kan vi anslå at det har blitt tatt ut rundt 7,8 milliarder kroner fra PBL-barnehager.

– Barnehagene i seg selv kan havne i en skvis, men så sitter det noen i bakgrunnen som har pengene. Men om de fortsatt driver med barnehage, er et åpent spørsmål, understreker Lunder.

Fått mulighet til å svare

PBL kunne som nevnt ikke prioritere å svare på spørsmål skriftlig eller muntlig. For å få mulighet til å svare, fikk de onsdag morgen spørsmålene oversendt på epost. PBL fikk frist kl. 14 onsdag, men har ikke svart.

Her er spørsmålene vi stilte:

• 11,2 milliarder kroner er henta ut fra private barnehager fra 2014-2020 (anslagsvis 7,8 milliarder fra PBL-barnehager). Kunne barnehagene båret engangskostnaden på 1,4 milliarder kroner uten at det hadde gått ut over drifta, dersom eierne hadde latt mer penger bli igjen i barnehagene?

• Barnehagene som driver med underskudd, er først og fremst del av norske og utenlandske kjeder – også de som over tid har hatt høyes lønnsomhet og i det siste har solgt unna eiendommer for milliarder, mens de har bundet barnehagene til høye husleiekontrakter. Har ikke eierne av konsernene penger til å sørge for en god overgang til AFP?

• Private barnehager har fått over 5 milliarder kroner for mye i pensjonstilskudd fra 2016-2020. Anslagsvis 3,5 milliarder kroner for PBL. Kan ikke disse pensjonskronene dekke engangskostnaden?

• Dere sier at det er en logisk feilslutning å si at pensjonspåslaget skal gå til pensjonsutgifter – kan dere utdype hvorfor?

• Det er generelt lønnsomt å drive private barnehager. Har ikke et av argumentene for å drive med overskudd vært å kunne ta uforutsette utgifter som dette? 

• Utvalget som skulle se på Fellesordninga for AFP, blei satt ned i 2019. Har ikke PBL-barnehagene hatt god tid på å forberede seg på denne kostnaden?