NTB

I juli var prisveksten 2,8 prosent.

Justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE, også kjent som kjerneinflasjon) var det i august en økning på 3,2 prosent de siste 12 månedene. Det er en nedgang på 0,1 prosentpoeng fra juli, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).

Lavere priser på barnehage bidro sterkt til å redusere prisveksten i august. Nye makspriser som trådte i kraft 1. august, gjorde at maksgrensa for foreldrebetaling ble redusert fra 3000 til 2000 kroner. Det gjør finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) glad.

– At prisveksten fortsetter å gå ned er bra. SSB løfter spesielt fram hvordan reduserte barnehagepriser har slått direkte inn i redusert prisvekst og reduserte kostnader for folk. Lønnsvekst og nedgang i inflasjonen legger grunnlaget for en bedre hverdagsøkonomi, sier Vedum til NTB.

– Meningen var å bidra til folks økonomi, og det har det gjort, konstaterer statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) overfor NTB.

Økonomer tror fortsatt ikke på rentekutt

– Wow, dette er virkelig bra! Det er langt lavere enn prognosene til Norges Bank, både for samlet inflasjon og kjerneinflasjon. Dette setter tonen før det nær forestående rentemøtet i sentralbanken og setter økt press på dem, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank1 SR-Bank til NTB.

Han tviler likevel på at det kommer et rentekutt før jul, på grunn av den svake kronekursen.

BILLIGERE: SSB peker på at reduserte barnehagepriser har en innvirkning på prisveksten.

Jo Straube

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken sier til Dagens Næringsliv at kjerneinflasjonstallene var langt lavere enn Norges Bank spådde – men kun på papiret.

– Kjerneinflasjonen på 3,2 prosent er i tråd med konsensus, og på papiret er det et godt stykke under Norges Banks anslag på 3,6 prosent. Men så har du barnehageprisene, som slår rett inn i tallene. Ifølge SSB ville kjerneinflasjonen vært på 3,5 prosent uten dette.

Heller ikke han tror på rentekutt i år.

Prisveksten flater ut

Toppunktet for prisveksten de siste årene var i oktober 2022, da KPI økte med 7,5 prosent. Siden har prisveksten stort sett gått nedover med noen unntak, mens den i sommer har ligget ganske flatt.

– Sammenlignet med fallet vi så fra slutten av fjoråret til juni i år, ser vi nå en utflating i tolvmånedersraten i både KPI og KPI-JAE. Tar vi bort effekten av reduserte satser i barnehage og skolefritidsordning, er denne utflatingen enda tydeligere, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

Prisen for importerte varer har falt noe mer enn for norske varer utenom energivarer.

Matvareprisene opp 4,5 prosent

Matvareprisene falt 1,3 prosent fra juli til august, og de siste 12 månedene har prisene på matvarer og alkoholfri drikke økt med 4,5 prosent. I juni 2023 var årsprisveksten på mat og drikke hele 13,5 prosent.

Bransjedirektør for dagligvare Bendik Solum Whist i Virke er fornøyd.

ØKNING: Matvarer ble dyrere.

Heiko Junge/NTB

– Prisveksten kom tidligere i våre naboland, som også opplevde et høyere toppnivå, men prisveksten begynte også å avta tidligere hos våre skandinaviske naboer. Det er gledelig å se at prisveksten nå begynner å avta også her hjemme, sier Whist.