Hanna Skotheim

hanna.skotheim@fagbladet.no

Barnevernsansatte synes det er vanskelig å håndtere minoritetsjenter som har vært utsatt for vold eller sosial kontroll i familien. Det viser en ny rapport utført ved OsloMet på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet. De bestilte rapporten for å få forskningsbasert kunnskap om barnevernets arbeid med disse jentene.

Barnevernsansatte har behov for mer kompetanse. Det viser en kartlegging Bufdir gjorde i fjor. I dag er det mange barnevernsansatte over hele landet som melder seg på videreutdanning for å bedre sin kompetanse om minoritetskulturer. Men selv om viljen er der, må hvert enkelt barnevern legge til rette for at de ansatte får muligheten til å tilegne seg mer kunnskap. Her skorter det fra sted til sted, mener Kjell Arne Lie, barnevernspedagog og leder for faggruppen barnevern i Fagforbundet.

– Noen tjenester tar seg ikke råd til å sende de ansatte på kurs, mens andre ikke har vikarer å sette inn hvis noen av de ansatte drar på kurs. Derfor må det legges bedre til rette for at de ansatte skal få økt kompetanse.

Skal en ansatt få økt kompetanse, må de få tid til det, samt mulighet til å bruke kompetanse.

– Vi gjør ofte den formelle delen av jobben, altså saksbehandlingen, rapportering og journalføring. Men vi bør også opprette god kontakt med personene i saken. Det krever tid å bygge opp tilliten til et medmenneske. Bare tenk så langt tid det kan ta å etablere en situasjon som er trygg nok for jenta å stå i når hun skal ta avstand fra sin familie, sier Lie.

Kjell Ane Lie, barnevernspedagog og leder for faggruppen barnevern i Fagforbundet.

Thomas Tallaksen

Som barnevernspedagog er han tydelig på sine arbeidsoppgaver: å jobbe for barnets beste. Samtidig er det beste for barnet gjerne å gjøre foreldrene trygge.

– Tar du barnet vekk fra foreldrene, kan de bli sinte og frustrerte. Da vil du også kanskje signalisere at måten de håndterer barnet sitt på er feil. Du kan ikke behandle foreldrene slik. Du må ha forståelse overfor dem og vise ydmykhet for hvor de kommer fra, hvordan de er vokst opp og hva de er vant til, sier Lie.

– Barnevernet mangler tid og kompetanse

Trekker historiene sine

Mistillit og frykt for barnevernet blant innvandrere er vel dokumentert.

– Å møte foreldrene med respekt kan dempe deres fortvilelse og frykt og hindre forsøk på å skulle presse datteren igjen. Dette vil også kunne forhindre at jenta trekker historien sin og vil flytte hjem igjen, sier NOVA-forsker Anja Bredal.

Hun er en av forfatterne bak NOVA-rapporten som blant annet viser at flere av jentene trekker historien sin etter å ha fortalt om bekymringsfulle forhold. Dermed ender det med at mange av disse sakene henlegges.

– Det kan se ut som om barnevernstjenesten bygger mye av saken på jentas uttalelser og etterspør for eksempel ikke opplysninger fra politiets registre, sier Bredal.

Anja Bredal, NOVA-frosker ved OsloMet. Foto: NOVA/OsloMet

NOVA/OsloMet

– Barnevernsansatte må forsøke å forhindre denne vekslingen fra å ville dele sin historie til ikke å ville dele den. Men først og fremst må barnevernsansatte forstå at denne vekslingen frem og tilbake er en del av prosessen jenta er nødt til å gå gjennom. Da er det viktig å være kreativ og pågående for å holde døra til jenta åpen, legger hun til.

Rapporten kommer med en rekke anbefalinger på hvordan barnevernet skal håndtere saker som omhandler vold eller sosial kontroll. Blant annet oppfordres det til at barnevernsansatte henlegger med bekymring i stedet for å legge vekk hele saken. Dermed kan saken gjenopptas på eget initiativ etter seks måneder. I tillegg vil melder, som ofte er skolen, få beskjed om at barnevernet fortsatt er bekymret. De bør også oppfordres til å følge med på hvordan ungdommen har det.

Her er fem gode råd til barnevernet i møte med minoritetsjenter

Hvem har makten?

Mangel på forståelse av den enkelte jentas situasjon og/eller familiens ståsted fordi den skiller seg fra majoriteten, kan gjøre det vanskelig for barnevernsarbeideren å forstå hvordan de skal håndtere slike saker. Det er i hvert fall slik Bredal har tolket svarene til de barnevernsansatte hun har vært i kontakt med.

I mange familier er det for eksempel en annen familiestruktur enn hva majoriteten er vant til. Kanskje er det broren som har omsorgsrollen i hjemmet fordi faren har flyttet ut, og kanskje er det også broren som utøver kontroll og voldsutøvelse. Er dette tilfelle, og denne broren er myndig, har ikke barnevernet lov til å iverksette tiltak overfor broren fordi norsk lov fortsatt anser foreldrene som omsorgspersonene.

– Vi har bygd vårt lovverk ut fra vår kultur. Andres kulturer skurrer noen ganger mot det lovverket. Skulle man da ha endret loven slik at man kan bruke den for å håndtere disse vanskelige brødrene? Trenger vi mer lovverk for at barnevernet skal kunne gjøre en bedre jobb? spør Lie og svarer selv:

– Løsningen er at vi trenger mer kompetanse på disse sterke mennene som utøver kontrollen og volden.

Bredal sier seg enig og mener barnevernsansatte må finne ut hvem som har makten i familien.

– Kanskje kan barnevernet krevet at broren flytter ut hjemmefra slik at jenta kan fortsette å bo hjemme. Da er det viktig å tilby foreldrene hjelp med hvordan de kan håndtere dette.

Bredal advarer også mot å bruke andre søsken som sannhetsvitner for det foreldrene sier i undersøkelsesfasen, da et søsken kan være en del av maktapparatet.

Millioner til økt kompetanse

Barne- og likestillingsministeren har lest rapporten og kommer med følgende dom:

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H).

Sissel M. Rasmussen

– Rapporten gir grunn til å slå alarm om mange innvandrerjenters oppvekstvilkår. Den gir oss kunnskap om noe vi i lang tid har feid under teppet. Æres- og skamkultur har fått leve innenfor hjemmets fire vegger, i moskeer, kirker og foreninger. Samfunnet har lukket øynene og sagt at dette hører privatlivet til – men det gjør det ikke. Vi må kjempe sammen med disse jentene, og jeg er klar for å stå på deres side, sier barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H).

Nå skal departementet gå gjennom rapporten og se på hvordan innspillene kan følges opp best mulig.

– Det vi vet er at vi trenger mer kunnskap og bedre samarbeid mellom offentlige tjenester, slik at de kan avdekke og gi bedre hjelp til unge som utsettes for sterk og negativ sosial kontroll, sier Helleland.

Hun opplyser om at regjeringen har satt av 80 millioner kroner til kompetanseheving for ansatte for 2018. Fra neste år vil det også komme et tilbud om ny videreutdanning i kultursensitiv kompetanse for ansatte i barnevernet.

– Det skal også etableres et nytt opplæringstilbud for barnevernstjenester, som omfatter særlige problemstillinger knyttet til at Norge har fått en mer mangfoldig befolkning. Opplæringen omhandler blant annet negativ sosial kontroll og vold, sier ministeren.