Barnepleier Brit har bistått på hundrevis av fødsler. Nå er hun og kollegene klare for nye utfordringer

KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

Brit S. Fure skyver babytralla bortover gangen på Føde/Barsel B. To døgngamle hoder stikker ut av en felles dyne. Inne på stellerommet vikler barnepleieren den ene tvillingen ut av et blått babyteppe og legger ham varsomt på vekta. Den andre sover foreløpig fredfullt inntullet i rosa bomull.

– Det beste ved jobben er gleden når alt går fint. Jeg opplever bursdag hver dag, sier Fure med et smil.

Hun begynte som hjelpepleier tilbake i 1992, er videreutdannet i spedbarn- og barselpleie, og jobber som barnepleier ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Flest fødsler

Fødeavdelingen her, som består av flere enheter, er landets største, med til sammen rundt 9800 fødsler i året. På den kombinerte føde- og barselseksjonen Føde/Barsel B arbeider det team av barnepleiere, jordmødre og leger. Etter behov jobber Fure dels på føden og dels på barselavdelingen, dit mor og barn kommer etter fødselen.

I dag er det oppfølging av nyfødte og foreldre på barsel som gjelder. Og akkurat nå er det tid for en viktig oppgave: Måle og notere vekta til de nyfødte.

 – Vi veier barna for å påse at de får i seg nok næring.

YRKESSTOLTHET: - Det beste ved jobben er gleden når alt går fint, sier Brit Fure.

Kathrine Geard

{f1}

Klare prosedyrer

På barsel følger de klare retningslinjer for hva som skal gjøres. Foruten veiing skal barnepleierne blant annet legge til rette for at mor og barn får en god ammestart, følge med på at barnet opprettholder normal temperatur og blodsukker, teste for gulsott ved hjelp av apparatet bilirubinometer. Viser den forhøyet verdi må det tas blodprøver av barnet. De holder også et øye med mors helse og veileder ved behov.

– Også etter en vanlig fødsel er det mange som har litt utfordringer som vi kan hjelpe til med. Dette er et mor-barn vennlig sykehus så vi bruker mye tid og ressurser på amming. Det er virkelig i fokus her.

Klargjør fødeutstyr

Barnepleierne har også mange støtteoppgaver på fødestua, selv om det bare er jordmor som kan ta imot barnet. De sjekker at alt ligger klart på fødebordet. Avnavlingssett, navlestrikk, K-vitamin til barnet og oksytocin til mor. Trengs vakuum eller annet ekstrautstyr underveis henter de det.

– Vi server leger, vi server jordmor. Vi skriver på skjermen under fødsel. Og vi passer på barnet når det er født.

Det er viktig å se på hudfargen og lese eventuelle tegn til at babyen strever med å puste. Er babyen våt, må den tørkes godt, for babyer kan fort bli kalde. Arbeidet med amming starter allerede på føden. De er meget opptatt av hudkontakt. Det er viktig for å holde barnet varmt, opprettholde et normalt blodsukker og tilknytning til barnet.

– Vi setter også oksytocin intramuskulært på mor etter fødsel, sier Fure.

Oksytocin er et hormon som gjør at livmora trekker seg sammen og forhindrer blødning. 

VEKT: En av mange oppgaver Brit Fure har på barselavdelingen er å veie nyfødte.

Kathrine Geard

Opplært på avdelingen

Opplæringen i å sette oksytocin fikk hun av fagjordmor her på avdelingen, og sånt kan det bli mer av. De har akkurat startet et prosjekt med oppgavedeling. Barnepleiere bør absolutt kunne settes til flere arbeidsoppgaver, mener Fure, som er avdelingstillitsvalgt.

– Nå er vi jo helt i startfasen av prosjektet. Men en ny oppgave for oss kan kanskje være å koble på en CTG på mor.

I dag er det som regel jordmor som sørger for CTG, som måler barnets hjertefrekvens og mors rier.

– Vi kan også gi K-vitamin til barnet under fødsel. Det er det jo noen barnepleiere som gjør, men ikke her hos oss. Så det driver vi og tar opp nå. Vi kunne også ta screeningprøve av barnet og blodprøver.

Brit Fure har vært med på flere hundre fødsler. Som oftest er det altså en stor glede å være barnepleier. Men det er alltid mye å passe på. Og selv når ting går fint kan ting skje. Det har hun alltid i bakhodet.

– Og vi som barnepleiere må jobbe sånn at vi er et steg foran sånn at alt utstyr er klart når det trengs.

Roller og retningslinjer

Lisa Khawla Lindgren er barnepleier på Grønland helsestasjon øst i Oslo sentrum. Men hun får ikke brukt kompetansen sin så godt som hun ønsker seg. Mye av arbeidstida går med til kontoroppgaver som å svare på henvendelser, registrere gravide og nyfødte i bydelen og sortere ut og videresende epikriser som kommer inn fra sykehus.

– Det jeg gjør av barnepleieroppgaver, er ammeveiledning. Det skjer etter timeavtale og dreier seg om kanskje 3–4 personer i uka. Innimellom er det også litt veiing av barn.

Lindgren sier nasjonale retningslinjer legger strenge føringer for hvordan helsestasjoner skal styres og hvem som gjør hvilke oppgaver. Det er helsesykepleierne som har den største rollen. De skal være tett på familiene og gå på hjemmebesøk. Men helsestasjonen og oppgavene kunne vært organisert og fordelt annerledes. Det hadde nok også vært gunstig for travle helsesykepleiere, mener hun.

{s1}

 – Vi kunne kanskje gitt ammeveiledning på hjemmebesøk til nyfødte, og være et supplement til helsesykepleierne der, sier Lindgren, som mener de iallfall kunne gjort oppgaver som observasjon av hud og utslett eller lapisering av navler.

Det siste er bruk av en type stift for å fjerne ekstra hudvev rundt navlen, som noen spedbarn blir født med.

Lindgren tenker seg at de kunne hatt en drop-in tjeneste der barnepleierne ga råd og veiledning når det gjelder vanlige spørsmål nybakte foreldre har rundt stell av utslett, søvn, avføring, overgang til fast føde og urolige barn.

UBRUKT KOMPETANSE: Lisa Khawla Lindgren vil gjerne bruke mer tid på barnepleieroppgaver enn hun gjør på helsestasjonen i dag. 

Kathrine Geard

Føler seg som assistent

Hun synes det er litt problematisk sånn som arbeidet er organisert nå.

– Jeg får litt assistentfølelse når jeg er på jobb. En slags sekretær, liksom, som skal ordne administrative oppgaver for andre. Det er ikke så mye av min kompetanse som blir brukt i den kontorfaglige delen.

Det mest positive er at barnepleierne blir supergode på ammeveiledning, som det er et stort behov for. Det tror Lindgren har sammenheng med at mødre blir sendt tidlig hjem fra sykehuset. Mange av ammeproblemene viser seg ikke før de er hjemme.

– De som sliter med såre brystknopper, stramme tungebånd, mastitt (brystbetennelse) og alt som hører med, de kommer til oss. Så vi får en høy kompetanse på ammeveiledning her. Men det blir liksom glemt at vi kan mer og har kompetanse på andre områder, sier Lindgren.

Hun påpeker at denne kunnskapen svekkes når man ikke holder den ved like.

– Jeg tør ikke lenger svare på spørsmål om hud, utslett eller barnesykdommer. For det blir litt borte, og det synes jeg også er veldig synd.

Barnepleieren har derfor vurdert om hun kunne ha jobbet litt på sykehus og litt på helsestasjon for å få brukt ferdighetene sine bedre.

– Så ditt råd til de som bestemmer, er at barnepleierne må brukes til flere oppgaver?

– Ja, det er det. Jeg har følt litt på at ingen vet om vår kunnskap. Ingen vet hva vi har i studiet og hva vi lærte i løpet av utdanningen.

Lindgren var hjelpepleier i utgangspunktet og gjorde ferdig spesialiseringen til barnepleier i 2013. Hun har arbeidet på helsestasjonen siden 2015.

– Det var litt tilfeldig at jeg havnet her. Jeg tenkte at helsestasjonen sikkert hadde god bruk for barnepleiere. Og med egne barn passet det fint at det var dagjobbing. Sånn sett er det en fin arbeidsplass. Men jeg ønsker meg bare noen flere barnepleieroppgaver.

AMMEVEILEDER: Lisa Khawla Lindgren er barnepleier på Grønland helsestasjon, øst i Oslo sentrum. 

Kathrine Geard

Ulik praksis

Fagforbundets faggruppe for barsel- og barnepleiere ivrer for at yrkesgruppa skal brukes mer og bedre i helsevesenet. Ettersom jordmødre og helsesykepleiere er få og har for mye å gjøre, bør oppgavene deles med barnepleiere, enten de jobber på føde- og barselavdelinger, nyfødtintensiver eller på helsestasjoner.

De peker på at profesjonskamp er gammeldags og at alle vil tjene på å få flere barnepleiere inn i tjenestene og på et godt samarbeid mellom yrkesgruppene. Men det er store forskjeller mellom helsestasjoner og sykehus ulike steder når det gjelder bruk av barnepleiere og hvilke oppgaver de gjør. Noen steder er yrkesgruppa nesten usynlig, andre steder er de blitt en viktig ressurs. Det går også fram av det barnepleierne i faggruppa selv forteller.

– Helse Bergen har barne- og ungdomsklinikken hatt et oppgavedelings-prosjekt for helsefagarbeidere som har spredt seg litt rundt på alle avdelingene. Ansatte blir sertifisert for oppgaver slik at det blir klart hva de kan gjøre. På nyfødtintensiven, der jeg har jobbet siden 2000, gjør vi egentlig alt sykepleierne gjør på avdelingen, unntatt medisinering og ansvar for respiratorpasienter, sier leder i faggruppa Eva Lill Coyle.

– Så vi har virkelig oppgavedeling og har hatt det lenge.

Sonja Waagaard er barnepleier og tillitsvalgt ved Oslo universitetssykehus. Hun forteller at for en del år siden var det slik at ansatte på laboratoriet kom og tok blodprøver på de premature barna på nyfødtintensiven.

– Det var ikke særlig gunstig, for de kom kanskje og stakk når ungene hadde roet seg og fått bra puls. Derfor tenkte man at kanskje pleierne skulle gjøre det selv. Så to spesialsykepleiere fikk opplæring i dette og lærte opp sykepleiere igjen. Men da spurte jeg «hvorfor kan ikke de 14 barnepleierne som jobber på avdelingen også lære det?»

Men lederen på avdelingen, som var lege, sa «klart dere kan lære det». Så da fikk vi den oppgaven.

– Dette er rundt ti år siden, og nå er det like naturlig at vi tar prøver på små premature, som det er at vi skifter bleier, sier Waagaard, som har vært barnepleier siden 1986.

Hun har ikke oppfattet at det avvik med denne prøvetakingen heller ettersom barnepleierne er nøye på prosedyren.

– Det er gjerne slik at gjør en av oss feil, så får barnepleiere som gruppe fort skylda. Men er det en lege eller en sykepleier som gjør en tabbe, da er det den legen eller den sykepleieren sin feil. Så vi må være ekstra nøye påstår jeg for å gjøre ting helt så perfekt som mulig.

FAGGRUPPE: Barnepleiere samlet på konferanse. Eva Lill Coyle, Anne Rigmor Eliassen, Sonja Waagaard og Klara Lybekk

Kathrine Geard

Få i Stavanger

Det har lenge vært mange barnepleiere ansatt ved OUS. Det omgjøres ikke lenger stillinger fra barnepleier til sykepleier eller helsefagarbeider.

Etter 2010 har helsefagarbeidergruppa ved OUS blitt redusert med 50 prosent – og signalene fra administrerende direktør Bjørn Atle Bjørnbeth i OUS er at det må det bli slutt på.

 I Stavanger, derimot, er det nesten ingen barnepleiere på nyfødtintensiven.

– Her er det bare sykepleiere, men på sengeposten er det noen få barnepleiere, sier Klara Lybekk, som har jobbet som barnepleier ved føden på Stavanger sykehus siden 2009.

Barnepleierne her har heller ikke fått særlig nye oppgaver.

– Men på føden og på barsel har vi nettopp begynt med å ta blodprøver, på voksne og på barn. Så vi har kommet ett skritt videre i hvert fall. I en barsel- og barnepleiers utdanning og kompetanse, ligger det mye ubenyttede ressurser. Dette tror jeg ledelsen begynner å innse.

Henger etter

Anne-Rigmor Eliassen har ca. 20 år bak seg som barnepleier ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen. Men i øyeblikket har hun permisjon og jobber i Fagforbundet sentralt. Hun mener det lille lokalsykehuset i nord henger litt etter utviklingen både når det gjelder oppgaver og antall barnepleiere.

– Det med blodprøvetaking er kommet som en selvfølge, men er det eneste vi egentlig er litt i gang med, sier Eliassen.

Hun mener en grunn til at det går litt sakte på små plasser, er at med nye fødselskriterier fulgte det krav om at det skal være to jordmødre til stede ved forløsning.

– Men det kom jo ingen stilling med de nye kriteriene. En del barnepleiere ble borte ved naturlig avgang og omgjort til jordmorstillinger. Og siden har man ikke helt klart å snu trenden, sier Eliassen.

 Hun legger til at det gjør ikke saken bedre at Helse Nord generelt sliter med rekruttering av helsepersonell.

Det er altså stor variasjon fra sted til sted og ingen felles standarder for barnepleieroppgaver. Heller ikke innenfor samme sykehus.

– Det er faktisk så absurd at Ullevål, som har føde og barsel i to etasjer, har ulik praksis mellom etasjene. Det som er lov i en etasje, er det ikke lov at barnepleieren gjør i etasjen under, sier Waagaard.

– Og Rikshospitalet, der satte barnepleierne K-vitamin før, men nå er det plutselig ikke lov lenger. Eller en får lov, for hun jobber også i ambulanse. Det er ikke noen logikk i dette, alt avhenger av hva nærmeste leder mener.

PROSJEKT: Som tillitsvalgt er Brit Fure engasjert i et nytt prosjekt som kan gjøre at barnepleiere får flere arbeidsoppgaver

Kathrine Geard

Ledelsen må med

Faggruppa mener blodprøvetaking, oppkobling av CTG, å gi K-vitamin og ammeveiledning bør være blant naturlige oppgaver for barnepleiere som har fått nødvendig opplæring. De tror også det er viktig å ha med seg toppledelsen i arbeidet med oppgavedeling og mer bruk av yrkesgruppa. På nyfødtintensiven i Bergen jobber barnepleierne med sykepleier og spesialsykepleiere, ikke med jordmødre.

– Vi deler på oppgavene hele tiden. Og det vi har fått opplæring i, har vi fått fordi vi har stått på og villet det, sier Coyle.

Hun understreker at det er viktig med ledere som tar poenget når de kommer og sier at de kan gjøre en oppgave om de får opplæringen som trengs.

– At det vil gjøre hverdagen lettere for alle. Så vi har bedt om å få gjøre litt mer og litt mer, for å gjøre hverdagen litt enklere. For eksempel må vi ikke løpe og hente en sykepleier for å sette litt saltvann inn i venflonen. Det får vi lov til å gjøre nå.

Waagaard forteller at ledere ved OUS var lydhøre og tok barnepleiere inn i teamene som jobber med avansert hjemmesykehus.

– Vår tidligere leder ved barne- og ungdomsklinikken forsto at vi kan brukes til mye. Men i mellomleddet ligger det ofte dårlig an med kunnskapene. Vi må ha med oss toppledelsene ellers har vi ikke sjanse, sier hun.

Klara Lybekk tror legene kanskje har større forståelse for hva en barnepleier kan gjøre enn mange av jordmødrene.

– For de ser nytten av å kunne bruke alle.

Samtidig er de alle opptatt av at barnepleiere har en jobb å gjøre selv, også.

– Vi må slutte å snakke ned yrket vårt. Vi må si at vi er stolte av det. Jeg er «bare barnepleier» … når hørte du en lege si «jeg er bare lege»? Vi har et ansvar selv for å si at jeg er barnepleier og dette kan jeg, sier Eliassen.

– Ja, vi har litt skyld selv, sier Waagaard.

– Det har hendt når vi skal ta blodprøve på nyfødt at noen har sagt, nei det har jeg ikke lyst å lære. Hallo, sånn kan det ikke være. Denne faggruppa er litt treig. Vi må tørre å ta plass.