Revidert statsbudsjett 2024
Barnetrygden kan øke igjen: Dette må regjeringen og SV bli enige om
VIKTIG: – Barnetrygden er viktig fordi den går til absolutt alle barn, understreker SV-leder Kirsti Bergstø.
Håvard Sæbø
Det er spesielt to krav som SV har pekt på i forhandlingene om revidert statsbudsjett.
aslak@lomedia.no
De to regjeringspartiene Ap og Sp må bli enige med SV for at det reviderte nasjonalbudsjettet skal bli en realitet. Forhandlingene startet 30. mai. Fristen for å komme i mål er 14. juni.
Da regjeringen og SV kom til enighet om statsbudsjettet i desember i fjor, fikk SV gjennomslag for to milliarder kroner mer i barnetrygd til barn under seks år.
Kravet om ytterligere to milliarder kroner i året, denne gangen til de større barna over seks år, er en viktig sak for partiet i årets reviderte nasjonalbudsjett.
– Vi har prioritert barnetrygden i flere runder med regjeringa, både for å øke og prisjustere ordninga og sørge for at kommuner ikke trekker barnetrygda til folk på sosialhjelp. Vi fikk gjennomslag for en økning i fjorårets forhandlinger om revidert og skal få det samme nå, sier Kirsti Bergstø, leder for regjeringens foretrukne budsjettpartner på Stortinget.
FORSKJELLER: Familier med de eldste barna får mindre utbetalt enn familier med de yngste barna. Det vil SV gjøre noe med.
Colourbox.com
Fikk jekket opp ordninga
Da regjeringen og SV la fram det de hadde blitt enige om i revidert nasjonalbudsjett i juni i fjor, gjaldt det for det meste sosial omfordeling.
Den største økningen i omfordeling gikk til å jekke opp barnetrygden fra 1.082 kroner til 1.310 kroner i måneden. Dette var en varig økning av barnetrygden for barn mellom 6 og 18 år.
Barnetrygda økte deretter ytterligere med 2.400 kroner i året, eller 200 kroner i måneden for barn over seks år i statsbudsjettet for 2024. I år betyr det at hver barnefamilie får nesten 5.000 kroner ekstra i året for alle barn over seks år sammenlignet med året før.
Nå stilles det altså nye krav til en økning i revidert.
Hensikten med revidert budsjett er å kunne gjøre nødvendige tilpasninger i møte med endringer som har skjedd siden det opprinnelige budsjettet ble lagt fram i fjor høst.
Gap mellom eldst og yngst
Bergstø sier at barnetrygden er viktig for alle barnefamilier.
– Når vi har sikret flertall for økninger i denne ordningen, betyr det også at det blir færre barn som lever i familier med lavinntekt, påpeker SV-lederen.
Tidligere i år slo også Statistisk sentralbyrå (SSB) fast at det har vært en nedgang i antall barn som vokser opp i familier med dårlig råd. 10,6 prosent, som tilsvarer 102.600 barn, levde i husholdninger med vedvarende lave inntekter i 2022. Tallene har ikke vært lavere siden 2016.
– Det viktigste nå er å få tettet gapet mellom de eldste og yngste barna, sier Bergstø.
SV synes 6-årsskillet er kunstig. Det ble innført av Solberg-regjeringen og innebærer at familier med de eldste barna får mindre utbetalt enn familier med de yngste barna.
– Barnefamiliene har dårligere råd enn mange andre og sliter med en strammere økonomi i dyrtida. Dette er en grunnytelse som skal gå til bukser og brød – uavhengig av livssituasjon og helse, arbeid og inntekt til foreldrene. Ordningen er ubyråkratisk og effektiv, sier hun.
- Barnetrygden er viktig fordi den går til absolutt alle barn, understreker SV-leder Kirsti Bergstø.
Håvard Sæbø
Oljenæringa må punge ut
En annen viktig sak for SV i forhandlingene om revidert er elektrifisering. Partiet ønsker ikke bare at sokkelen skal elektrifiseres med flytende havvind. Et krav fra Bergstø & co. er at oljenæringa skal ta hele regninga for denne utgiftsposten.
– Å elektrifisere sokkelen på denne måten er nødvendig, både for å få ned utslippene fra oljeindustrien og sikre at dette ikke skjer med kraft fra land. Det siste kan innebære at innbyggere og industri på fastlandet blir tappet for viktig kraft, understreker SV-lederen.
Bergstø påpeker også at oljenæringa går så det suser og har kraftige overskudd.
– Da mener vi også at det er rimelig at også betaler for disse investeringene. Det er også viktig industrielt. Leverandørindustrien trenger oppdrag for å fylle ordrebøkene sine, sier hun.
Ifølge Aftenposten ønsker SV en økning i CO2-avgift og elavgift for å få oljeselskapene til å investere i havvind på sokkelen. I dag er avgiften for olje- og gassinstallasjoner og landanlegg 761 kroner per tonn CO2. SV vil øke avgiften til 2.000 kroner.
Det er også aktuelt å se på flere omfordelende tiltak enn økningen i barnetrygden, blant annet til minstepensjonister. I tillegg vil SV også ha en pakke med øremerkede midler på politi- og justisfeltet for å bekjempe familie- og partnervold og hjelp til dem som rammes.