Hanna Skotheim og Marte Bjerke

hanna@lomedia.no

marte.bjerke@fagbladet.no

– Flere rapporter har vist at turnover i barnevernet er et problem. Nå må vi vite mer om hva vi som myndigheter kan gjøre, hva kommunene kan gjøre og hva arbeidsplassene kan gjøre, for å hindre at de som jobber i barnevernet slutter for tidlig.

Beskjeden var tydelig fra barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) da hun inviterte til innspillsmøte om turnoveren i barnevernet tirsdag 22. november.

Blant de inviterte var ledere i barnevernstjenester og barnevernsinstitusjoner, Landsforeningen for barnevernsbarn, utdanningsinstitusjoner, kommuneledelsen, Helsetilsynet og ulike fagforeninger.

Hva må til?

Tre ledere fra den kommunale barnevernstjenesten var først ut med å komme med sine innspill til statsråden.

De kjente seg alle igjen i det som kommer fram i rapporten fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir): At høyt arbeidspress, psykisk belastning og lav lønn er de mest sentrale årsakene til at folk slutter i barnevernet.

Av statsråden ønsket de seg:

• Økonomisk stabilitet

• Gode fagmiljøer også utenfor de store kommunene

• Kompensasjon for videreutdanning

• Gjøre noe med omtalen av barnevernet i media og snakke opp alt det positive de ansatte gjør i barnevernet.

Fagforbundet bekymret for de ansatte

Fagforbundets Iren Luther er bekymret for de ansatte i barnevernet.

– Vi har lenge visst at turnoveren er høy, høyere enn i andre sektorer. Våre medlemmer forteller oss at de er glade i jobben sin og at den oppleves som meningsfylt. Men rammebetingelsene for yrkesutøvelsen er unødvendig stramme, og gir ikke alltid rom for den faglige kvaliteten som er nødvendig for å innfri samfunnsoppdraget, sier Iren Luther, som er leder for Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet.

BEKYMRET FOR BARNEVERNSANSATTE: Iren Luther i Fagforbundet.

Marte Bjerke

Tilbakemeldingene forbundet får fra medlemmer i barnevernet er at de opplever et svært høyt arbeidspress. Mange opplever å stå alene uten tilstrekkelig veiledning og støtte fra leder, og yrket ses på som krevende, med risiko for trusler og vold. I institusjonsbarnevernet har den såkalte Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) satt sine spor.

– Sammenhengen man har satt mellom inntektskrav og bevilgninger til drift fører til at myndighetene mener det er lavere aktivitet i institusjonsbarnevernet. Våre medlemmer kjenner seg ikke igjen i dette, forteller Luther.

Fagforbundet skisserer flere tiltak for å bedre situasjonen for de barnevernsansatte: Bedre ledelse, en tillitsreform, tilstrekkelig og forutsigbar finansiering og høyere lønn, er noen av dem.

Viktig med god ledelse

I barnevernstjenesten i Time kommune har de bevisst jobbet med å få ned antall saker per ansatt. Det har frigjort mer tid til å jobbe med fag og kompetanseheving i tjenesten, opplyste barnevernsleder Marie Therese Thesen.

HAR FRIGJORT TID: Marie Therese Thesen, barnevernsleder i Time kommune.

Hanna Skotheim

Lite støtte fra ledelsen er blant årsakene til at flere slutter i barnevernet, ifølge rapporten fra Bufdir.

Alle de tre lederne fra det kommunale barnevernet trakk fram hvor viktig det er med god ledelse. Men for å klare å være gode ledere, trengs det kompetanseheving, støtte fra blant annet kommunen og politikere og god økonomi, sa de.

Det ble også snakket en del om hvor viktig det er å identifisere hva kjerneoppgavene til barnevernet er og hva eventuelle andre instanser kan ta seg av.

Ellen Fisher fra barnevernstjenesten i Tønsberg kommune er stolt av hvor mye de har jobbet med forebygging og tidlig innsats og hvor viktig det er for å ivareta kjerneoppgavene til barnevernet.

– Ved å være tidlig ute i barnehagen og skolen kan vi sluse familier og barn til rett instans. Det kan bidra til at barnevernet får færre meldinger og mer tid til å prioritere de som virkelig trenger barnevernet, sier Fisher.

Hun opplever at hennes ansatte har en overkommelig arbeidsmengde til det de er satt til å gjøre. Måten de organiserer seg på er årsaken til det, understreker hun.

– Vi har ekstern og intern veiledning, de ansatte har muligheten til å ventilere hvis det trengs, og så er vi opptatt av å få de ansatte ut av kontoret og skape gode minner sammen.

FOREBYGGING OG TIDLIG INNSATS: Ellen Fisher, barnevernleder i Tønsberg kommune.

Hanna Skotheim

Færre søkere

Rune Midtgård, divisjonsdirektør i Humana Norge, mener konklusjonen i rapporten er tydelig på hvor viktig det er med god ledelse for å bidra til et godt arbeidsmiljø og lav turnover.

Nettopp derfor har de i Humana Norge en såkalt «exit»-undersøkelse hvor de ber alle ansatte som slutter om å oppgi årsaken. På den måten får de en bedre forståelse av hvorfor ansatte slutter.

INNSPILL FRA INSTITUSJONSLEDERE: Tone Hege Brekke Uppstad, områdeleder ved Frelsesarmeens Barne- og familievern, Rune Midtgård, divisjonsdirektøren i Humana Norge og Monica Agovic-Nordaas, enhetsleder ved Grøtterud ungdomshjem, ga alle innspill på møtet med Kjersti Toppe.

Hanna Skotheim

Midtgård forteller også at de har flere medarbeiderundersøkelser og tilfredshetsundersøkelser i løpet av året, og at de i løpet av de siste 15 månedene har satsa mye på ledere og opplæring av dem.

Både Midtgård og Monica Agovic-Nordaas, enhetsleder ved Grøtterud ungdomshjem, forteller at de opplever færre søkere til stillinger enn før. Det mener de kan ha noe å gjøre med kompetansekravene i institusjonene.

– Vi har foreløpig ikke sett noe særlig til turnoveren, men vi kjemper om å få den kvalifiserte arbeidskraften, sier Agovic-Nordaas.