Behzad har kollegaer fra mer enn 30 nasjoner

OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Ved forrige månedsskifte la den nye regjeringen Solberg fram sin regjerirngserklæring for Stortinget.

– Vi må gjennomføre et integreringsløft, erklærte statsminister Erna Solberg og viste til ufortsigbar migrasjon og behov for raske skiftninger.

Men hva skal til for vellykket inkludering av arbeidstakere med bakgrunn fra andre land, andre kulturer og med andre språk? Fagbladet har spurt en rekke ansatte, meningsbærere og tillitsvalgte. Første stopp; Trondheim buss og sporveisbetjeningens forening.

BYGG BROER: - Innvandrere er mennesker, ikke grupper. Bedøm folk for hva de gjør, ber Bahktari.

Ole Martin Wold

30 nasjonaliteter

Tar du buss mer enn én gang i Trondheim by, så blir du sannsynligvis fraktet av sjåfører fra mer enn én nasjon. Blant sjåførene i trønderhovedstaden er det nemlig mer enn 30 nasjonaliteter.

Ingen finner dét problematisk.

JOBB: – Det er viktigere å komme seg ut i en eller annen jobb enn å vente på den «riktige» jobben, mener Behzad Bahktari.

Ole Martin Wold

Sjekk hvordan din kommune lykkes med inkludering (Imdi)

Verdens beste yrke

– At vi har mange nasjonaliteter, går veldig greit. Ikke et eneste problem i det hele tatt, fastslår Behzad Bahktari, bussjåfør fra Iran som har fraktet trøndere i Trondheim de siste 18 årene. Han kom fra Teheran i 1990 og erklærer at han har funnet verdens beste yrke og arbeidsplass i Trondheim.

– Jeg er stolt av å være bussjåfør, stolt av arbeidsplassen og miljøet vi har skapt her. Her stiller vi opp for hverandre, både på jobb og om vi har problemer privat, forteller Bahktari.

Svakest stilt i arbeidslivet

Han sitter i styret i Buss- og sporveisbetjeningens forening (BSF) i Trondheim. I høst mottok fagforeninga hans Mangfoldprisen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), LO Stat, Norsk Folkehjelp og Trondheim kommune. Prisen fikk de for sitt arbeid mot mobbing, rasisme og trakassering.

I tillegg til sitt politiske engasjement lokalt og internasjonalt, samt en bevisst holdning til å velge ansatte med innvandrerbakgrunn inn i styre og ledelse.

– En engasjert fagforening er hovedgrunnen til et godt arbeidsmiljø, mener Bahktari.

– Og så er organisering veldig viktig for arbeidere med innvandrerbakgrunn. Utlendinger er svakest stilt i arbeidslivet og kjenner dårligere til lover og regler. Jeg har lært enormt mye av å være aktiv i fagforeninga, forteller han.

30 NASJONER: Sjåfører fra mer enn 30 nasjoner frakter passasjerer rundt i Trondheim by, men ingen opplever det som vanskelig.

Ole Martin Wold

Delta i samfunnet

Bahktari er eneste utlending blant naboene i bydelen Nardo i Trondheim. Han har kjent mye på å være fremmed og annerledes. 54-åringen har følgende råd:

– Det er viktigere å komme seg ut i en eller annen jobb enn å vente på den «riktige» jobben. Å jobbe og delta i samfunnet er viktigst, uansett hva du gjør. Jeg kjenner til folk som har byttet navn i desperasjon over ikke å bli kalt inn til intervju. Det er tull å gjøre. Det beste er å være ærlig og stå for den du er, mener Bahktari.

Se mennesker, ikke grupper

Til arbeidsgivere og regjeringen som skal i gang med inkluderingsdugnad, er hans råd:

– Sett ikke mennesker i bås. Det er ikke slik at somaliere er sånn og iranere slik. Alle mennesker har sin egen personlighet. Møt heller hver og en ut ifra hvem dem er, oppfordrer han.

Bahktari forteller også om paradoksene arbeidere med innvandrerbakgrunn møter.

– Du vet, ofte defineres vi enten som en jævla utlending som tar jobbene eller en jævla utlending som ikke vil jobbe. Men samfunnet skapes og fungerer med dem som lever i det, uansett bakgrunn, sier Bahktari og oppfordrer:

– Vi må bygge broer mellom folk, ikke murer. Å bygge broer er å respektere og være glad i hverandre. Stigmatisering og hatretorikk er å bygge murer.

– Vi trenger nyanser og respekt

Hvis ungdomspolitiker Sara Shafighi skal gi regjeringen Solberg ett inkluderingsråd, så er det: Vis respekt når dere snakker om folk – uansett bakgrunn.

OLA TØMMERÅS

– Det kan høres teit ut at vi må snakke om hvordan vi snakker om hverandre. Men dette er en grunnleggende ting som må på plass i inkluderings- og integreringsarbeid. Det burde vært en selvfølge, men de siste åra har vi sett at det ikke er det, sier Shafighi.

Shafighi ser ofte mangel på respekt når innvandrere og flyktninger blir snakket om som en gruppe, uansett hvem de er som enkeltpersoner og hva de bidrar med i samfunnet.

ET BEN I HVER KULTUR: Muzaffer Kara, født i Trondheim, med kurdiske foreldre fra Tyrkia og Sara Shafigi, som kom fra Iran som barn har ett budskap: - Begrav begrepet integrering, snakk helle rom inkludering.

Ole Martin Wold

– Flau over partikolleger

Hun og Muzaffer Kara er to unge og engasjerte politikere for Arbeiderpartiet i Trondheim bystyre. De er like norske som norsk ungdom flest, men har vokst opp som barn i innvandrerfamilier. Sara Shafighi kom med foreldrene fra Iran i 2001 mens Muzaffer Kara er født i Norge med kurdiske foreldre fra Tyrkia.

Etter at dette intervjuet ble gjort , har Arbeiderpartiet spisset både retorikk og vinkling i debatten. Om det sier Shafighi:

– Jeg blir flau. Det siste vi skal gjøre er å konkurrere om å få være versting i innvandringspolitikk. Vi har en jobb å gjøre overfor velgerne: Vi skal forklare og forsikre at vår innvandringspolitikk ikke er uforsvarlig, men det kan vi gjøre uten å ordlegge oss på denne måten.

På Mangfold- og integreringskonferansen, med deltakere fra alle mulige instanser som jobber med innvandrere og integrering, kom de to med et klart budskap:

– Begrav ordet integrering. Snakk heller om inkludering.

I ettertid er begge invitert til å holde foredrag på en rekke seminarer.

Det handler om respekt

– Inkludering er toveis, mens integrering er et enveisforhold, en måling av grupper basert på parametere, påpeker de to.

– Inkludering dreier seg om likestilling enten du heter Ola eller Muhammed. Det handler om at arbeidssøkere behandles likt ut ifra hvem du er og hva du kan, og ikke ut ifra opprinnelse, sier Shafighi.

– Og så handler det om respekt og anerkjennelse, sier hun.

Savner en nyansert debatt

I den nye regjeringsplattformen fikk Venstre og KrF inn mål om integrering av innvandrere i Norge.

Shafighi og Kara savner først og fremst en nyansert debatt når Høyre og Frps støttepartier forsøker å påvirke kursen.

– Det dreier seg ikke om vid åpne grenser versa å stenge grensene. Vi har kommuner som har plass og vilje til å ta imot flyktninger, og vi har et ansvar for å bidra. Alle skjønner at det ikke betyr at vi skal ta imot hele verden, sier hun.

En forutsetning med krav

Selv understreker Shafighi ofte at hun er takknemlig for muligheten familien fikk i Norge.

– Vi fikk jobbe, studere og bidra. Det er en forutsetning med krav til innvandreren, men dét fungerer ikke uten inkludering.

Vi må bygge broer i samfunnet framfor murer, sier hun.

Mulighet – ikke et problem

Som ungdomspolitiker med innvandrerbakgrunn blir Muzaffer ofte bedt om kommentarer til innvandringspolitikk. Det gjør han gjerne, men som han sa på Mangfold- og integreringskonferansen:

– Det at mine foreldre er født i Tyrkia, skal ikke definere meg verken som menneske, politikere eller kompis.

Som når han i bystyret har hovedansvar for friluftsliv i Trondheim.

– Det er for mange oppfatninger oppgjort på forhånd, basert på grupper. Vi må være mer åpne, utdyper han.

Han tar fram et eksempel:

– I dag går 29.000 personer i introduksjonsprogram i Norge. Det utgjør en enorm mulighet for arbeidsgivere dersom vi tenker inkludering, men vi opplever en retorikk der det hovedsakelig defineres som et problem.

Han føler at tilliten til regjeringen er tynnslitt etter år med negativ retorikk.

– Jeg håper Venstre kan holde deler av regjeringen litt i øra. For de siste åras retorikk hjelper ikke på verken integrering eller inkludering.

I to verdener

Muzaffer Kara har flere ganger opplevd å stå med et ben i to verdener. Første gangen var som åtteåring da karikaturstriden om Muhammed-tegningene pågikk for fullt. Ute blant kompisene ble han, uansett hvor trøndersk han er, avkrevd sitt standpunkt om muslimenes hat til tegningene. Hjemme mente foreldrene han måtte ta avstand fra blasfemiske karikaturer.

– For meg er det ikke aktuelt å være enten helt norsk eller helt kurdisk. Norge er et mangfoldig og flerkulturelt land, og vi må alle finne våre egne identiteter, fastslår Kara.

Jobb-bonus for innvandrere

Fra 17. januar 2018 var Jan Tore Sanner kunnskaps- og integreringsminister. Første utspill kom tre uker senere. Sanner vil premiere innvandrere som kommer i jobb.

– Introduksjonsprogrammet fungerer for dårlig, fastslår Sanner og opplyser at regjeringen vurderer å innføre en sluttbonus for dem som kommer raskere gjennom programmet og ut i jobb.

Hva er viktigst for å inkludere arbeidere med innvandrerbakgrunn i arbeidslivet?

Masud Gharahkhani (Innvandringspolitisk talsmann, Arbeiderpartiet)

Masud Gharahkhani

Martin Guttormsen Slørdal

God og rask norskopplæring, aller helst i arbeid på arbeidsplassen. På den måten lærer de både språk, norsk kultur, får en arbeidsferdighet og inntekt raskere. Så enkelt og så vanskelig som det.

Eddie Whyte

Per Flakstad

Eddie Whyte (Første og eneste innvandrer som har sittet i Fagforbundets sentralstyre)

Det aller viktigste er å ta et oppgjør med fordommene om innvandrere på våre respektive arbeidsplasser og i fagbevegelsen. På denne måten kan vi ta knekken på en del myter og skape et arbeidsliv som inkluderer alle.

Jan Tore Sanner

Ole Palmstrøm

Jan Tore Sanner (Integreringsminister, Høyre)

Å sørge for at de har den kompetansen som arbeidslivet trenger. Derfor vil vi forbedre introduksjonsordningen, iverksette andre tiltak for å styrke innvandreres kompetanse og øke samarbeidet med blant annet sosiale entreprenører for å hjelpe flere i jobb.

Simon Abraha

Sissel M. Rasmussen

Simon Abraha (Nestleder Fagforbundet Sørlandet og plasstillitsvalgt på Kristiansand Sykehus)

Arbeidsgivere må la innvandrere få vise hva de kan. Ikke sortere søkerlista etter navn, men la dem komme inn til intervju. Ofte er det veldig vanskelig for en innvandrer å komme inn den første døra og vise hva han eller hun kan.

Jon Engen-Helgheim

Stortinget

Jon Engen-Helgheim (Innvandringspolitisk talsmann, Fremskrittspartiet)

Det viktigste at innvandrerne lærer seg norsk, deltar i samfunnet og i størst mulig grad lever livene sine som nordmenn flest. Jeg tror hovedgrunnen til at innvandrere sliter med å få jobb er språk og utdanning. I de fleste yrker er det svært viktig å snakke godt norsk. De som lykkes best er de som legger ned betydelig egeninnsats for å integrere seg.

Rattiya Maklai Carlson

Erik M. Sundt

Rattiya Carlson (Årets renholder 2015, som har hjulpet mange fremmedspråklige gjennom fagbrev-utdannelse)

Først og fremst er språk nøkkelen. Arbeidere som kommer til Norge må lære seg skikker og kultur i landet og på arbeidsplassen. Grunnleggende kompetanse innen språk og kultur bidrar til økt trygghet, trivsel, forståelse og større positiv deltagelse generelt på arbeidsplassen. Det er også viktig at arbeidstaker føler seg inkludert og verdsatt.

Aydar Seher

Tri Nguyen Dinh

Aydar Seher (Vara til Stortinget for Rødt, med antirasisme som hjertesak)

Retten til faste heltidsstillinger, arbeidsrettet norskopplæring for alle som trenger det, og arbeid mot diskriminering er viktige tiltak. Faste heltidsstillinger gir rett til boliglån og økonomisk forutsigbarhet som er viktige forutsetninger for samfunnsdeltagelse. Universelle velferdsordninger og gode arbeidsvilkår er viktige forutsetninger for inkludering. Det bør ryddes opp i bransjer der innvandrere er overrepresentert.

EN AV FÅ: Mohammed Ali Chkontana er en av ytterst få med innvandrerbakgrunn av delegatene på landsmøtet.

Ola Tømmerås

Mohammed Ali Chkontana (Nestleder Fagforbundet Agder med palestinske og libanesiske røtter)

Som samfunn har vi et ansvar for at alle, både majoritet og minoritet, skal få seg en fast og trygg rolle i arbeidslivet. Mennesker med røtter i ulike kulturer gjør samfunnet sterkere, og på tvers av forskjellene må vi kunne skape et fellesskap med felles verdier, plikter og rettigheter. Flere må ut av fattigdom og inn i arbeid. Da er det spesielt viktig å tilrettelegge for å få minoritetskvinner ut i jobb.

Fagforbundet

Sven Morten Voldsrud (AU-medlem i Fagforbundet med ansvar for inkludering og mangfold)

Partene i arbeidslivet må i større grad hindre at terskelen for å delta i arbeidslivet blir for stor for arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn. De må fortsette å demme opp for sosial dumping. Mange innvandrere havner i deler av arbeidslivet der det er få krav til utdanning, språkferdigheter og hvor organisasjonsgraden er lav. Det er viktig at de med innvandrerbakgrunn får muligheten til å prate norsk når de er på arbeid og i arbeidstrening. Det vil inkludere dem bedre i både arbeidslivet og samfunnet.

Privat

Nancy Herz (Samfunnsdebattant, De skamløse arabiske jenter)

Det viktigste for å inkludere nye landsmenn i arbeidslivet er å ansette folk som ikke snakker perfekt norsk. Du lærer språk best i kontakt med andre, ikke minst gjennom arbeid. Det å ansette noen med hull i CVèn eller mangler i språket kan være avgjørende for integrering.

Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

Karin Andersen (Innvandringspolitisk talsperson, SV)

Introduksjonsordningen må individrettes mye mer. Slutt med korte NAV-kurs som ikke fører noe steds hen. Bruk kvalifiseringsprogram-modellen mer og la folk fullføre og vise at de er stayere som klarer å stå løpet ut. Det er formell og reell kompetanse som kan reduserer skepsisen hos arbeidsgivere. For den finnes og diskriminering finnes. For å kjempe mot den må regjeringen slutte med all sin retorikk som handler om å skremme med utlendinger og særlig flyktninger. Dette er veldig skadelig for integreringen.

Myter eller fakta? Se statistikken her.

Myter eller fakta? Tallene viser store variasjoner etter innvandrerbakgrunn og landbakgrunn. De viser også en sterk økning i sysselsetting etter få år.

Her er noen tabeller.

Sysselsatte etter innvandringsbakgrunn

Imdi

Sysselsetting etter innvandringsbakgrunn og kjønn

Imdi

Sysselsatte etter botid og region

Sysselsatte etter botid

Sysselsatte etter landbakgrunn over tid

Se mer statistikk