JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Berit sliter mer, men tjener mindre med ny turnus

SER BARE ULEMPER: – Medleverturnus er bedre enn lange vakter, både for beboerne og oss ansatte, sier Berit Sjursen.

SER BARE ULEMPER: – Medleverturnus er bedre enn lange vakter, både for beboerne og oss ansatte, sier Berit Sjursen.

Eivind Senneset

Ny turnus betyr lavere lønn for den 62 år gamle hjelpepleieren. – Lange vakter i stedet for medleverturnus er også en ulempe for beboerne våre, mener Berit Sjursen.

2022081910595220220819105952

karin.svendsen@fagbladet.no

De ansatte levde i takt med beboerne på Stoltzen bosenter i Bergen. Her bor tolv personer med psykiatriske utfordringer. De fleste er også aktive rusmisbrukere.

Hjelpepleier Berit Sjursen (62) er en av dem som i mange år kom på jobb mandag morgen klokka halv ti og reiste hjem igjen onsdag formiddag halv elleve. Eller hun arbeidet fra onsdag til fredag. I helgene var hun på jobb i tre døgn. Medleverturnus kalles det når de ansatte flytter inn på en institusjon og lever i en vanlig døgnrytme sammen med beboerne der. Pleierne har egne leiligheter, og som regel kan de sove uten avbrekk. Mellom hver vakt hadde Berit og de andre pleierne ei uke fri.

Hjelpepleieren er overbevist om at denne turnusen er en god løsning både for de ansatte og for beboerne.

– Alle boliger skulle hatt medleverturnus

Berit opplyser at de som bor på Stoltzen er slitne, og at de ikke er med på så mye utenfor huset.

– Vi er stort sett her. Vi spiser sammen, har sosialt samvær på stua, og så går vi ansatte på besøk til beboerne, forteller hun.

Hun mener også at det gir stor trygghet at de ansatte sover på huset. Når de får nye beboere uten fast døgnrytme, klarer pleierne etter en tid å roe dem og få dem til å sove på natta. Men det er ifølge Berit lettere hvis alle går i medleverturnus enn andre turnusordninger.

Beboer: Som en familie

En beboer som Fagbladet fikk besøke da vi var på Stoltzen, hadde bodd andre steder før han kom hit i 2010. Han merker stor forskjell på boliger med vanlig turnus og medleverturnus.

– Det er best at pleierne bor her, sier han.

Fordelene med medleverturnus er ifølge denne beboeren at de ansatte lettere hiver seg rundt om han eller andre ønsker å gjøre noe. Enda viktigere er det at dagene er mer forutsigbare, og de ansatte er mindre stressa.

– Når de er lenge på jobb, har de også fri lenger. Da får de ladet batteriene ordentlig, mener han.

Han syns også det er koselig at de er lenge på jobb slik at de lander skikkelig og er ordentlig til stede.

– Da blir vi bedre kjent. Vi blir som en stor familie. Det skulle vært sånn overalt, er hans bestemte oppfatning.

Endring til det verre

I juni 2019 opplevde Berit at en ny turnus ble tredd nedover hodet på henne og de andre fagarbeiderne på Stoltzen. Sykepleiere og vernepleiere skulle fortsette i medleverturnus, mens hjelpepleierne og helsefagarbeiderne skulle delvis bytte ut medleverturnusen med langvakter.

I løpet av en åtte ukers turnus hadde hun tidligere sju vakter med til sammen 14 dager og netter på jobb. Heretter skal hun arbeide ti medleverdøgn og fem langvakter.

– Jeg er selvfølgelig ikke glad for færre nattevakter og lavere lønn. Jeg er også bekymret for hvordan det vil slå ut på pensjonen, sier hun.

Samtidig som hun har gått ned i lønn, er arbeidet blitt mer belastende.

– Jeg er mer sliten nå, spesielt i helgene.

Da kommer hun hjem seint på kvelden etter å ha vært på jobb i 12,5 timer. Så skal hun både lande og sove før hun skal reise tilbake på jobb igjen neste morgen.

Redd for profesjonskamp

Conny Lambert, konserntillitsvalgt i Bergen kommune, sier hovedgrunnen til at fagarbeiderne har fått færre medlevervakter, er at arbeidsgiver syns det blir for dyrt.

– Jeg skjønner godt at hjelpepleierne på Stoltzen er mer slitne nå enn før, sier hun.

Hun forteller at fagforeninga hadde mange møter med kommunen om denne omlegginga av turnus.

– Det var det vi fikk til, sier hun og viser til at fagarbeiderne har fått beholde noen medlevervakter i løpet av turnusen.

I møtene med arbeidsgiver presiserte Fagforbundet at dette kunne skape skille mellom terapeutene og fagarbeiderne og skapte uro i et allerede tøft arbeidsmiljø.

Berit Sjursen understreker at slik har det ikke gått.

– Profesjonskamp er ikke noe problem her, sier hun.

Turnus som seniortiltak

For fem år siden samlet bedriftshelsetjenesten i Bergen åtte ansatte over 55 år på Stoltzen og en annen bolig til refleksjon. Spørsmålet de skulle reflektere over var hva som skulle til for at de kunne stå i jobben til pensjonsalder. En av konklusjonene etter 3,5 timers refleksjon var at «Totalt sett er gruppen enig om at turnusen i seg selv er et godt seniortiltak, og at det ved ordinær turnus er større fare for helseplager og tidligere pensjonering.»

– Vi tok faglige hensyn

Daværende enhetsleder Jørn Rande hevder at turnusendringen ble gjennomført av faglige grunner og for å bedre HMS-situasjonen.

Slik begrunner han endringen i en epost til Fagbladet:

« … beboergruppen ble oppfattet som mer utfordrende på dagtid og kveld, og det var behov for å styrke bemanningen på dag/kveld framfor natt. Derfor gikk man bort fra tre passive nattevakter til to passive og fikk erstattet den tredje passive nattevaktene med en våken securitasvakt som skulle ta seg av evt. uro på natt. Slik jeg husker det, var det en tendens til at utenforstående med rusutfordringer stadig forsøkte å komme seg inn på huset om natten, og at det av den grunn var lite hensiktsmessig å ha tre sovende nattevakter i en slik situasjon. Stadig flere utageringer på dag og kveld gjorde det samtidig nødvendig å styrke bemanningen når beboerne var våkne.»

Han skriver videre om de ansattes motstand:

«Jeg opplevde som enhetsleder at det var en del motstand mot disse endringene, men at dette i stor grad handlet om de medlevergodene som flere av miljøarbeiderne ville miste, framfor faglige og HMS-begrunnede årsaker.

I ettertid fikk jeg høre av flere fra personalgruppen på Stoltzen bosenter at endringene gjorde HMS-situasjonen bedre, og at det som var blitt gjort, var et nødvendig grep for å bedre situasjonen både for beboere og ansatte.»

Frykter enda verre turnus

Berit Sjursen er skuffet over at arbeidsgiver ikke har tatt hensyn til det som kom fram i refleksjonsgruppa: at medleverturnus er et effektivt seniortiltak. Hun har ikke opplevd at den nye turnusen har vært positiv for HMS og beklager at de som nå blir ansatt på Stoltzen, får færre medlevervakter enn dem som allerede er ansatt.

– Jeg er også redd for at vi som allerede er ansatt, mister flere av disse vaktene, sier hun.

Berit og beboeren vi snakket med, er dessuten enige i at medleverturnus gir de beste tjenestene.

– For oss ansatte er det også viktig at jobben er blitt mer slitsom og gir mindre lønn, sier hjelpepleieren.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy