Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no

Anne Kari Tolo Heggestad er førsteamanuensis ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo og opptatt av blant annet velferdsteknologi i et etisk perspektiv.

Robotkatter, og andre robotdyr, som brukes på sykehjem, er et eksempel på denne teknologien, og bruken er økende innen sykehjemstjenesten.

Heggestad trekker fram fordeler med slik velferdsteknologi, men sier at det også kan by på etiske utfordringer. En av dem er hvis personer med demens får et robotdyr i fanget, men ikke skjønner selv at det ikke er et ekte dyr.

–  Det er problematisk, og vi kan stille spørsmål ved om vi ved bruk av robotkjæledyr lurer dem. Det bryter i så fall med et viktig etisk prinsipp om at man alltid bør snakke sant, sier Heggestad.

• Her koser Bjørg (85) med den kunstige katten: - Gir lykkehormoner

Hun har blant annet også bakgrunn som sykepleier. Doktorgraden hennes handlet om verdighet i demensomsorgen.

– Det er viktig at personalet er bevisst på bruken, og vet hvordan og hvorfor man bruker robotdyr i omsorgen for beboere: Robotkatter og andre robotdyr må ikke brukes slik at det virker nedverdigende på beboerne, understreker hun.

{s1}

Førsteamanuensisen trekker inn et annet etisk aspekt.

– Robotdyr er en form for bamser, som man i utgangspunktet forbinder med barn. Vi vet at noen sykehjem også har dukker til beboere. Ved bruk av robotkjæledyr og dukker kan noen tenke at man behandler personer med demens som barn.

Etikk: – Det er viktig at personalet er bevisst på bruken av teknologien, og vet hvordan og hvorfor man bruker robotdyr i omsorgen, uttaler Anne Kari Tolo Heggestad er førsteamanuensis ved Senter for medisinsk etikk.

Anbjørg Kolaas/Universitetet i Oslo

Fordeler og utfordringer

Heggestad er tydelig på at det også er flere fordeler ved å bruke robotdyr som katter på sykehjemsavdelinger – i motsetning til ekte dyr: De er ufarlige og harmløse, de kan ikke bite og klore, slik ekte dyr gjør. De krever heller ikke den oppfølgingen levende dyr må ha og er billigere i drift.

Robotdyr er eksempel på at man gjennom velferdsteknologiske løsninger kan bedre pasientens livskvalitet, brukt på riktig måte, mener førsteamanuensisen. 

– Robotkatter og andre kunstige dyr kan tilfredsstille et viktig nærhetsbehov. Men de kan aldri erstatte personalet og relasjoner med mennesker.

– Forskning har vist at personer med demens kan bli roligere, få færre symptomer på depresjon og bedre søvn ved bruk av robotkjæledyr. Dette kan bidra til mindre bruk av angstdempende medikamenter og antidepressiva, og det er positivt, mener førsteamanuensis Heggestad.

Også robotselen

 I sitt doktorgradsarbeid fra 2016 utforsket førsteamanuensis og forsker Nina Jøranson ved fakultet for helsevitenskap og Institutt for sykepleie ved VID robotselen Paro. Da som gruppeaktivitet i sykehjem for eldre med demens.

Den kunstige selen Paro har blitt brukt over hele verden, og har vært i kommersielt salg i over 20 år. Den har blitt utforsket i flere studier.

Jøranson mener funnene i studien hun står bak er representative også for bruk av andre robotdyr, også mindre avanserte.

– Analyser viser langtidseffekter på mindre aggresjon og depresjon, og at livskvaliteten ble opprettholdt for deltakerne med alvorlig demens. Studien viste også økt smil, latter og sosial interaksjon under selve aktiviteten, opplyser Jøranson.

Langtidseffekt  

10  norske sykehjem var inkludert i en randomisert kontrollert studie der effekten av robotselen ble målt. Fem grupper sykehjemsbeboere fikk bruke Paro, og fem grupper brukte ikke den kunstige selen, over en tre måneders periode. 

Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene på sinne og aggresjon etter tre måneder, ifølge forskeren. Men etter et halvt år var det mindre symptomer på aggresjon og depresjon blant beboere som hadde brukt Paro, og dette var ikke tilfeldige funn.

Robotsel: Førsteamanuensis og forsker Nina Jøranson med robotselen Paro som hun har forsket på i sitt doktorgradsarbeid.

NMBU

Jøranson sier det er vanskelig å si hva langtidseffektene skyldes, men at det kan være miljøpåvirkninger ved bruk av robotselen:

– Bruken av robotselen kan ubevisst ha gjort at noe i miljøet ble endret slik at pleierne ble mer oppmerksomme på deltakernes aktivitetsmuligheter, og hadde sett noen nye muligheter hos beboerne gjennom interaksjon med robotselen, sier Jøranson.

Bedre søvn

Det ble også gjort søvnmålinger: De som brukte Paro fikk bedre søvnkvalitet rett etter at undersøkelsen ble avsluttet, opplyser Jøranson: De hadde færre oppvåkninger, og sov lenger.

– Dette er viktig for denne aldersgruppa fordi det er velkjent at eldre på sykehjem med demens ofte sover dårlig. Bedre søvn kan igjen bidra til mindre bruk av angstdempende medikamenter og antidepressiva og bedre livskvaliteten hos denne sårbare gruppa.

Jøranson viser også til noen andre oversiktstudier.

– I noen få studier har man klart å finne en overordnet effekt på aggresjon og depresjon. I vår studie så vi at det ble brukt mindre angstdempende medisin og depresjonsmedisin ved intervensjonens slutt, enn før, for de som hadde brukt Paro.

En aktivitet

Jøranson understreker at robotdyr i sykehjem må bli sett på som en tilrettelagt aktivitet på lik linje med musikkgruppe eller trening: Utgangspunktet må være å tilby beboeren noe denne liker å holde på med, og som oppleves som meningsfullt.

{s2}

Hun er tydelig på at bruken av et kunstig dyr må være bevisst, understreker viktigheten av at personalet et til stede mens beboere bruker et robotdyr.

– Personalet må være der under bruken, også for å forklare misforståelser for personer med demens. De går ut og inn av sin forståelse, og trenger hjelp til å vite hva det er for noe og trygges i situasjonen.

Gir robot-katter til foreldre og besteforeldre

Robotdyr, og særlig kattene, har blitt populære venner for eldre og sykehjemsbeboere, og salget er økende spesielt nå får jul.

– Robotkjæledyr er det vi selger mest av i nettbutikken vår. Vi merker en tredobling av salg av disse nå før jul, og en generell økning av salg til privatpersoner, opplyser Helene Marie S. Paalsrud som jobber med digital markedsføring og kommunikasjon i firmaet VilMer.

– Flere er interessert i å kjøpe til foreldre og besteforeldre, sier hun.

Dette er et av firmaene som tilbyr robot-dyr som en velferdsteknologisk løsning.

Flere vil ha

 Så langt i år har firmaet solgt robotkjæledyr og andre aktivitetsprodukter for cirka 450 000 kroner, opplyser firmaet, og hovedmålgruppa er sykehjem og eldresenter.

– Vi har også sett en økning kjøp fra lag og foreninger som kjøper i julegave til omsorgsinstitusjoner i nærheten av seg. I sykehjem som har kjøpt robotkjeledyr tidligere, ser vi at de kjøper flere, sier Paalsrud.

Hun tror økningen i interessen skyldes at flere blitt vant til konseptet med robotkjeledyr.

– Mange har tidligere vært skeptiske. Men flere ser bevisene på at eldre opplever det som noe positivt i hverdagen.

– Vi har sett mange eksempler på helsepersonell og pårørende som har vært skeptiske, men som snur når de ser disse kunstige dyrene i bruk. Og så opplever de det som positivt.

I nettbutikken til VilMer er kattene Sofus, Bella og Simba er til salgs, for 2450 kroner per dyr. Hundene Balto og Raia har samme prislapp, mens kanarifuglene Piper og Melodi kan bli din for 940 kroner per stykk.  

– Katten Sofus som er mest populær blant kjøperne. Generelt går det mest av katter, mange er nok oppvokst med katt og får gode minner, mener Paalsrud.

Det følger med en brukermanual, og tips og råd om bruk og hvordan dyret skal presenteres for brukeren.  

– Noe av det viktigste er at man ikke skal lure personen til å tro at den er ekte. Det handler om å vise den fram, og følge med på reaksjonene og opplevelsene, sier Paalsrud.

Også dukker

I nettbutikken ligger også babydukken Elias til salgs for 1290 kroner. «Bruk dukken til å finne ro og omsorg. Mange liker å holde dukken, snakke og synge til den, bysse og bruke som beroligende behandling.», står det på nettsiden.

–  Dukkene har et tegneserie-utseende, slik at de med demens skal forstå at det faktisk er en dukke. Folk med langtkommet demenssykdom skal ikke tro at de har ansvar for et levende menneske, det kan være skremmende, mener Paalsrud.