Kristin Folsland Olsen

tips@fagbladet.no

Kabelvåg, 1. september 2015. Laura Johanne Olsen ser på nyhetene. Det er fortsatt flyktningkrisa i Syria som preger nyhetsbildet. Som for mange andre, er det ett bilde som brenner seg inn på netthinnen hennes. Bildet av den tre år gamle syriske gutten som ble skyllet død i land på ferieøya Kos i Hellas.

Sunndal sier ja takk til flere flyktninger

Studenter kjørte 226 mil for å kle opp flyktninger

Begynte med Facebook-gruppe

– Nå må vi bare gjøre noe! Det var det jeg tenkte. Jeg hadde også nylig fått vite at den nye syriske gutten i klassen til sønnen min, skulle sitte ved siden av ham. Da blir det personlig. Det blir viktig for meg at den nye gutten skal ha det bra.

Samme kveld, i samme tettsted, har Gyri Mentzoni tilsvarende opplevelse. Hun klarer ikke å sitte passivt og se på det som skjer. Hun bretter opp ermene og starter Facebook-gruppa «Refugees welcome to Vågan» (RWTW).

Laura får med seg Gyris aktivitet på Facebook, og ringer henne umiddelbart.

Mani Hussaini: Trenger tid, folk og penger til flyktningene

Liv Tørres: Ingen trussel for norsk velferdsstat

Velkomstbutikk med gratis varer

Neste steg er å avklare hva som er behovene, og hva som kan gjøres av frivillige. De to tar kontakt med kommunen og får vite at det er et stort behov for ryggsekker til barna som skal starte på skolen. Det blir det første de tar tak i, gjennom etterlysninger på Facebook-gruppa. Etter kort tid vokser antallet frivillige, og «Velkomsten» blir stablet på beina i et utflyttet biblioteklokale i Kabelvåg. «Velkomsten» skal være et sted hvor flyktningene kan få ting de har behov for, gratis. Planen er at det etter hvert også skal bli et sosialt samlingssted, med et eget kaféhjørne.

Innsamlingsaksjon av klær og utsyr er snart i gang, og «Velkomsten» fylles opp med skolesekker, klær, sko, leker, hygieneartikler, sengetøy, senger, madrasser og annet.

– Suksesshistorien vår er at vi klarte å administrere det fra første stund.

En av de frivillige hadde erfaring med å drive loppemarked, det var til god nytte for organiseringen. Dessuten har vi faste åpningstider, forteller Gyri.

Stort lokalt engasjement

Gyri, som til daglig jobber som vinekspert med kurs og foredrag, fikk sponset mat, vin og lokaler til å holde et kurs i Kabelvåg. De 500 kronene det kostet i deltakeravgift, gikk uavkortet til formålet. Det kom inn 25.500 kroner den kvelden.

Samme kveld arrangerte RWTW en idédugnad.

– Det møtte opp over 80 stykker, og halvparten sa seg villig til å bidra med forskjellige ting, forteller Gyri.

De to initiativtakerne skryter av sine sambygdinger.

– Det har vært så enkelt å få folk med, sier Laura.

– Mange er med på å gjøre en innsats. Jeg tror flere har hatt en overmoden følelse av å ha sittet på gjerdet. Nå gir vi folk en mulighet til å bidra. Vi kan ikke redde hele verden, men vi kan gjøre noe for dem som er her.

Laura mener solidaritetstanken i Kabelvåg er sterk.

Mette Nord: – Vær et medmenneske for andre i en vanskelig situasjon

– Innstillingen er at vi skal trå til og hjelpe.

Bakeriet i Kabelvåg gir bort brød som ikke blir solgt. Anonyme givere ordnet tv og pc for to barnefamilier, et nettselskap bidrar med gratis nettleie i ett år. En lokal revygruppe vant en publikumspris, og donerte 5000 kroner til «Velkomsten».

– Vi har hatt mye fokus på at det er like viktig å stille opp med tid og et smil som med klær og utstyr. Det betyr enormt mye for dem som kommer, sier Laura. Selv har hun hjulpet noen av de bosatte flytningene med jobbsøknad, og da sønnen hadde bursdagsfeiring, inviterte hun også storebroren til den syriske klassekompisen, sånn at det skulle bli litt tryggere for 6-åringen som ikke snakker norsk ennå.

Allerede integrerte flyktninger og innvandrere bidrar som frivillige.

– De stiller opp som tolker, er verter på «Velkomsten», eller som sjauere på dugnader. Mange av dem kjenner nesten ingen her, de har kanskje ikke jobb, men har masse å bidra med. De har virkelig stått på. forteller Gyri.

I samspill med kommunen

Vågan har i overkant av 9000 innbyggere. Kommunen ligger i norgestoppen i å bosette flyktninger, regnet i forhold til innbyggertallet. Både i år og til neste år skal 63 flyktninger bosettes. Omtrent ti prosent av befolkningen er innvandrere. Leder for Vågan innvandrer- og opplæringssenter, Gard Eide Larsen, har fått med seg den blomstrende frivilligheten.

– Innsatsen er helt fantastisk. Dette handler om inkludering og om å behandle hverandre som medmennesker.

Kommunen har vært i kontakt med RWTW, Røde Kors, Svolvær Soroptimistklubb, Frivillighetssentralen og Sanitetsforeningen. Sammen skal de ha et flyktningforum, og intensjonen er å ha regelmessige møter som kommunen skal ha ansvaret for.

– Det er behov for å koordinere innsatsen, informere hverandre om hva vi gjør, og avklare mulige problemstillinger, for eksempel rundt personvern.

Press på tjenestene

Kommunen har fått merke trykket av den økte tilstrømningen av flyktninger.

36 enslige mindreårige kom hit i august og september, og flyktningmottaket i Svolvær er i ferd med å utvide med ytterligere 70 plasser. Disse menneskene har krav på skole- og helsetjenester.

– Innen jul må vi øke med 60 skoleplasser, og som følge av det må vi bytte lokaler. Vi har allerede vokst ut av de nye lokalene før vi har flyttet inn, sier Gard.

Det er likevel helsesektoren som får den største belastningen. I tillegg til flyktningene som er bosatt, eller er på mottak, ble det for kort tid siden opprettet et transittmottak i Svolvær. To av hotellene i byen huser rundt 80 flyktninger. De har også krav på helsetjenester.

– Klarer kommunen å håndtere presset?

– Ja, det føler jeg absolutt. Tjenestetilbudet vårt blir satt på prøve, men så langt har det gått bra.

Midlertidig transittmottak

Mens det jobbes på politisk nivå for å håndtere situasjonen, fortsetter de frivillige sitt arbeid. Da ca. 50 nyankomne flyktninger ble innlosjert på Scandic Svolvær, var fem representanter for RWTW på plass for å informere om sitt tilbud. Tre av dem med bakgrunn fra Palestina og Syria. De vet hvordan det er å komme hit som fremmed.