Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

Vi møtes på Blindern, Universitetet i Oslo, på kontoret til Dag Olav Hessen i fjerde etasje, i et bygg som ligger i Kristine Bonnevies vei. Bonnevie var i likhet med Hessen biolog, men i en annen tid, hun ble født i 1872. Kanskje tenkte hun, landets første kvinnelige biolog, en hel del over hvilken tilstand naturen ville befinne seg i 2022, nøyaktig 150 år etter hennes egen fødsel?

– Altfor ofte får arbeidsplasser, økonomiske hensyn, og ikke minst argumentet om effektivitet, sette premissene for samfunnsutviklingen, fordi det er noe vi mennesker mener at vi trenger. Mens naturen selv fortsatt er en sånn kjekt å ha-ting som må vike, sier Hessen.

Han mener vi mennesker har en utrolig kort tidshorisont. På mange måter er dette biologisk, ettersom det i hele forhistorien vår dreide seg om å overleve i nær framtid. Hva som skjer om hundre år kan oppleves irrelevant, men det vi gjør nå vil påvirke verden i tusener av år framover, sier Hessen.

– Vi stiller nesten ikke spørsmål ved våre egne argumenter for effektivisering og tidsbesparing. Vi bør begynne å spørre oss selv om hvorfor det er så ekstremt viktig å spare inn disse minuttene, mener han.

Hytte og laks

Det rare er, ifølge Hessen, at «alle» i Norge er for natur, samtidig som naturen stadig taper når veier, hyttebyer og infrastruktur skal bygges ut. Vi lever på illusjonen om at vi har en uendelig mengde natur å ta av, og bruker vi noe her, så finnes det alltids mer der.

Til og med Norges Hytteforbund mener at hyttebyggingen i Norge har kommet ut av kontroll.

I en fersk pressemelding skriver de at utbyggere og kommuner er for lite opptatt av de langsiktige negative konsekvensene av hytteutbygging. De nevner ikke veiutbygging spesifikt, men meterdype, verdifulle myrområder som endevendes, at forurensingen i fiskevann og elver øker og at leveområdene for dyr ødelegges.

Køene skal bort, vi skal fram. Mye av veibyggingen i Norge i dag handler om å spare inn reisetid til hytta, hevder Hessen. Hytteutfart er da også et argument som brukes når ny firefelts E6 med fartsgrense på 110 kilometer i timen nå bygges gjennom Innlandet, og også gjennom naturreservatet Lågendeltaet – hvis myndighetene gir klarsignal til dét. Et annet argument for å bygge veien, er at varetransporten til Sør-Norge og kontinentet har det travelt. Laks og annen sjømat har ingen tid å miste.

– Jeg har egentlig ikke sett at lokal industri eller næringsutviklere har stått på for å få denne veien. At vi skal ofre mer natur for enda bedre inntjening i laksenæringen, er et argument jeg ikke kjøper. Ingenting tyder på at laksenæringen sulter.

Vernes til evig tid

Hessen er selv fra Lillehammer og har engasjert seg i veibyggingsprosjektet gjennom det vernede Lågendeltaet. Han mener diskusjonen hele tiden har dreid seg om hvor den nye E6-traseen skal gå, og ikke om den i det hele tatt trengs.

– Vernebestemmelsene i Lågendeltaet er så strenge at det ikke er lov til å verken padle eller gå tur der i hekketida. Men så kommer utbygger med forslag til ny trasé, og da er det i prinsippet nesten fritt fram, hevder Hessen.

Hele poenget med vern er ifølge biologen at området skal vernes for evigheten, ikke bare fram til vi finner det for godt å bygge det ned igjen. Statsforvalteren i Innlandet behandler nå utbygger Nye Veiers søknad om dispensasjon fra bestemmelsen om fredning av deltaet.

– Jeg mener det er et kjempeproblem at det altfor ofte gis unntak fra vern, til tross for at vi i Norge har et strengt lovverk. Ofte er det lokalforvaltningen som gir dispensasjoner, sier Hessen.

Positive framskritt

På spørsmål om kunnskapen om naturmangfold og økosystem ute i samfunnet er bra nok, svarer klima- og miljøvernminister Espen Barth Eide i en epost at det er sprikende ute i kommune-Norge. Det kom fram i en evaluering av plan- og bygningsloven fra 2018. Han skriver at de jobber med å sikre kommunene tilgang på kunnskap og veiledning. Regjeringa vil, ifølge ministeren, få på plass et naturregnskap for å gi bedre kunnskap om naturens verdi, og han sier også at de skal sette ned et naturrisikoutvalg for å vurdere hvordan ødeleggelse av natur kan ramme norsk økonomi.

Hessen mener det tross alt skjer positive ting. Det blir stadig mer oppmerksomhet rundt bevaring av myr og vernet skog. Han nevner også prinsippet om erstatningsareal. Han tror det blir litt vanskeligere å gjøre inngrep i naturen hvis utbygger samtidig må sørge for å skaffe et erstatningsareal av sammenlignbar kvalitet.

– Men erstatningsareal må heller ikke føre til at det blir enklere å gjøre inngrep ett sted for å verne et annet sted, sier Hessen.

LOs nøkkelrolle

– Hvordan skal vi løse de stadige konfliktene rundt utbygging av arbeidsplasser kontra bevaring av natur?

– Hensynet til arbeidsplasser og økonomi er selvsagt ikke irrelevant, og vi skjønner at naturen av og til må vike. Når vi legger disse tingene på vektskåla, ser vi likevel at det nesten ikke er grenser for hva vi er villige til å bytte ut intakt natur med, for å få noen nye arbeidsplasser og litt mer inntekter. Ofte er arbeidsplassene forbigående.

Dag Olav Hessen utfordrer også LO til å ta diskusjonen om hvilket samfunn vi skal leve i framover.

Eirik Dahl Viggen

Hessen mener Norge har de aller beste forutsetningene for å stille kritiske spørsmål ved om den samfunnsmodellen vi fører nå, hvor effektivitetsjaget står så høyt i kurs, er den eneste riktige. Her til lands har vi sterke fagforeninger og trepartssamarbeid, en «gullstandard», som Hessen kaller det.

Han peker særlig på LOs rolle.

– Skal veksten bare fortsette, eller finnes det andre måter å se dette på? Jeg mener LO befinner seg i en interessant skvis her. De er en viktig premissleverandør for hvordan samfunnet får utvikle seg. Skal økt forbruk og økt kjøpekraft, som igjen fører til økt effektivisering, fortsatt være mantraene våre? Jeg tror LO kan reflektere godt rundt dette uten å være redd for å stemples som verken grønn fundamentalist eller oljefundamentalist.

Dag O. Hessen sier at det som er sikkert, er at vi ikke kan leve i troen på at noen «andre» skal redde planeten.