– Vi varsler dette tidlig slik at offentlige virksomheter og andre som mottar penger over statsbudsjettet, kan planlegge året på en god måte, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
Aslak Bodahl
– De endrede forutsetningene påvirker ikke bare offentlige virksomheter som sykehus, politi, skoler og andre, men også verdien av tilskudd til bedrifter og organisasjoner og overføringer til folk, som for eksempel barnetrygd. Dette gjør vi noe med, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i en pressemelding fredag morgen.
Målet med justeringene er at utviklingen i det offentlige tjenestetilbudet blir omtrent som forutsatt i budsjettet da Stortinget vedtok det.
– Vi varsler dette tidlig slik at offentlige virksomheter og andre som mottar penger over statsbudsjettet, kan planlegge året på en god måte. Det vil fortsatt være et stramt budsjett, men vi må unngå at virksomhetene må kutte som en følge av de endrede forutsetningene, sier Vedum.
– Mange milliarder
NRK, som omtalte saken ett minutt før Finansdepartementet sendte ut pressemeldingen, skriver at regjeringen da de la fram statsbudsjettet i fjor høst, la en prisvekst på 2,8 prosent i 2023 til grunn. Nå mener de fleste økonomer at det prognosen er for lav. Statistisk sentralbyrå anslår at prisene vil stige med 4,9 prosent i Norge i år.
I og med at statsbudsjettet er på 1.748 milliarder kroner, betyr justeringen etter det endrede prisvekstanslaget at regjeringen må bruke mange milliarder kroner mer.
– Ja, det er mange milliarder per prosentpoeng, sier Vedum til NRK.
På «Politisk kvarter» fredag morgen sier Vedum at det er for tidlig og uansvarlig å si nå nøyaktig hvor mange milliarder kroner ekstra regjeringen vil bruke.
– Nå er januar akkurat ferdig, og så må vi bruke månedene fram til revidert så vi får best mulig grunnlag til å få et best mulig anslag for å vurdere hva prisveksten blir i 2023, sier han.
Kommer sammen med revidert nasjonalbudsjett
De konkrete endringene vil legges fram i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai.
Her vil regjeringen fremme forslag for Stortinget om en pris- og lønnsjustering av budsjettet som veier opp for den ekstraordinære kostnadsveksten i år.
– Statsbudsjettet justeres vanligvis ikke for slike endringer gjennom budsjettåret. Når pris- og lønnsveksten ligger an til å bli så mye høyere enn det som var forutsetningen, er det likevel behov for å justere nivået på bevilgningene i 2023. Dersom vi ikke gjør dette, vil aktivitetene i sykehus, politiet, skoler og andre viktige tjenester bli lavere enn budsjettet la opp til, skriver Finansdepartementet i pressemeldingen.
anders.r.christensen@ntb.no
FORNØYDE: Anniken Lien van Marion og Knut Erik Elnæs fra Fagforbundet rapporterer om god stemning rundt lokale forhandlinger, takket være et system som partene har bygd opp sammen.
Berit Baumberger
PROTEST: Ansatte og pårørende reagerte sterkt da helsebyråden gjorde det klart hvilke sykehjem som skal privatiseres.
Kathrine Geard
BEKYMRET: Morten Marthinsen er fortvilet over situasjonen i ambulansetjenesten ved OUS.
Jan-Erik Østlie
SLITER: En av seks sier de opplever seg selv som fattig.
Eirik Dahl Viggen
BEREDSKAP: Flere nordmenn har et beredskapslager hjemme.
Terje Bendiksby / NTB
Mellomfornøyd: Hedda Elise Riise skulle gjerne sett at årets oppgjør hadde gitt enda bedre uttelling. – For prisøkninga over tid og rentenivået som også har vedvart merkes veldig for folk flest, sier hun.
Nina Hanssen