OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Et hovedmål i årets tarifforhandlinger var å redusere ufrivillig deltid og stimulere til heltidskultur. For å få mer heltid og mindre deltid må flere jobbe i helgene. For å få flere til å jobbe i helgene ble det innført bedre betaling for helgejobbing – en gulrot for at ansatte skal ofre helga.

Men gulrota trengs ikke for ansatte i brann- og redningsvesen. De jobber allerede annenhver helg i gjennomsnitt – uten gulrot. Rekruttering er heller ikke et problem. Yrkesgruppen ble unntatt fra økte tillegger med et punkt om at det ikke gjelder ansatte med arbeidstid regulert i særavtale.

– Gir blanke i brannfolk

Gulroten består av et tillegg med satser fra 53 til 150 kroner per time for å jobbe helg. Ansatte i brann- og redningsvesen blir stående på 50 kroner per time for helgejobbing, uansett hvor mange timer de holder oppe beredskapen på helg.

Hadde brann- og redningsansatte fått det samme tilbudet, ville det utgjort rundt 30.000 kroner i året, ifølge brannansattes egne utregninger.

– Brannfolk jobber allerede gjennomsnittlig annenhver helg, men uten en gulrot til å friste oss. Dermed får vi ikke engang den laveste satsen som gis til andre yrkesgrupper. De gir blanke i oss, mener leder av Norsk brannmannsforum, Bjørn Rønning.

– Denne gangen var det kvinnene i pleie- og omsorgstjenesten partene valgte å prioritere, svarer forhandlingsleder for kommunene som arbeidsgiver, arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø (se lenger ned).

SKUFFET: Leder av Norsk Brannmannsforum, Bjørn Rønning, mener arbeidsgiverne gir blanke i brannfolka.

Ola Tømmerås

– Henger ikke på greip

Rønning mener bruken av særavtalen for å holde dem unna tilleggene ikke henger på greip.

– Særavtalen er til for å sikre beredskap alle døgnets timer, sju dager i uka. Den har gitt oss 42 timer arbeidsuke og gjennomsnittlig helgejobbing annenhver av årets helger. Tilleggene reguleres ikke i denne avtalen, og det blir vanvittig dyrt for kommunene om denne avtalen skulle oppløses og vi skal på 37,5 timer uke slik som andre ansatte, påpeker Rønning.

Det støttes av hovedtillitsvalgt ved kristiansandregionen brann- og redningsvesen, Tor Geir Bue. Da Fagbladet ringer ham, er han midt oppe i en diskusjon med kollegaer på stasjonen. Forhandlingsresultatet provoserer. Folk er forbanna. De fleste oppfordrer til å stemme nei.

– Særavtalen om arbeidstid skal reforhandles til høsten. Siden den nå brukes mot oss, så bør vi utrede konsekvensene av å si den opp, sier han.

Forbannet også på Fagforbundet

Bue i Kristiansand påpeker at han er forbannet på både arbeidsgiverne ved KS og de ansattes organisasjoner på andre siden av bordet.

– Vi føler oss dårlig behandlet. Det provoserer ekstra at forhandlingene var ferdig før fristen gikk ut. Jeg mener LO kommune kunne stilt sterkere krav for å få helgetilleggene til alle, sier Buer.

Han oppfordrer medlemmene til å si stemme nei.

– Dette resultatet ønsker jeg rett ut i skogen.

BRANN: Lasse Westby fra Norsk maskinistforbund er minst like forbannet som sine kolleger i Fagforbundet.

Vigdis Askjem

"De pisser på brannfolka"

Særavtalen for ansatt i brann og redning er mellom KS på arbeidsgiversiden og Fagforbundet, Det norske maskinistforbundet og Delta på arbeidstakersiden.

– Det blir spennende å se hva som skjer ved reforhandlingen av særavtalen etter dette, sier Lasse Westby i Maskinistforbundet og leder av Bergen Brannvesen fagforening.

Han er like forbannet på forhandlingsresultatet som hans kolleger i Fagforbundet.

– De pisser på brannfolka, skrev han i et innlegg på Facebook, da de skjønte at brann- og redningsansatte ikke skal få ei krone av belønninga andre får for å jobbe helg.

– Jeg føler dette som et gufs fra tidligere tider, da det i avtalene ofte sto spesifisert at godene ikke gjaldt brannansatte.

– Vær forbannet fram til neste oppgjør

– Jeg forstår at de er forbannet, sier leder av Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet, Stein Guldbrandsen.

– I år var hovedprioriteten å få inn heltidskultur. Da var det et krav fra begge sider å bruke lønnssystemet for å oppnå mer heltid. Vi har alltid ønsket bedre godtgjørelse for helgejobbing for alle, men det var ikke et prioritert krav denne gangen, sier Guldbrandsen.

Han oppfordrer ansatte i brann- og redningsvesen til å bruke forbannelsen konstruktivt.

– Bruk den, og still på tariffrepresentantskapene og legg fram forslag om bedre helgebetaling, oppfordrer han.

IKKE DENNE GANGEN: Partene prioriterte kvinner i pleie- og omsorgsyrker denne gangen, påpeker KS-forhandlingsleder, arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø.

Per Flakstad

To ulike avtaler

– Jeg forstår selvsagt at brannmannskap er skuffet over at en betalingsbestemmelse ikke treffer dem. Det er ingen tvil om at brannberedskapen er en viktig kommunal tjeneste som må være på plass hele døgnet. Men denne gangen var det altså kvinnene i pleie- og omsorgstjenesten partene valgte å prioritere, svarer forhandlingsleder for kommunene som arbeidsgivere, arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS.

– Den nye betalingsbestemmelsen er et konkret, målrettet tiltak for pleie- og omsorgssektoren, som et bidrag til å øke andelen som arbeider heltid i sektoren. I pleie- og omsorgssektoren er andelen som jobber deltid fortsatt altfor høy. Denne bestemmelsen er ment å stimulere til at flere skal jobbe mer eller oftere helg, slik at det kan opprettes flere større og hele stillinger, fortsetter han og forklarer:

– Det er derfor bestemmelsen er avgrenset til kun å gjelde for arbeidstakere som har arbeidstiden sin regulert i hovedtariffavtalen. I motsetning til brann- og redningstjenesten har vi ingen egen særavtale for pleie- og omsorgtjenesten. Eneste mulighet for å gjøre noe med denne problemstillingen for dem er derfor å ta det inn i hovedtariffavtalen.

Gangsø påpeker at arbeidstidsordningene og betalingen i brann og pleie- og omsorg er svært ulike.

– KS tidligere tatt til orde for å avvikle mange av særbestemmelsene for brannmannskap, slik at disse også i hovedsak kan følge hovedtariffavtalen. Dette er vi åpen for å drøfte med fagforeningene. Å plukke det aller beste fra to helt ulike avtalesett er imidlertid ingen god holdbar løsning, sier Gangsø.