Brannkonstabel Lise (33) kjente det smalt i nakken da stigen kom ut av kontroll. Men yrkesskadeerstatning kan hun glemme

PER FLAKSTAD OG

per.flakstad@fagbladet.no

MARTE BJERKE

marte.bjerke@fagbladet.no

April 2019: Klokka nærmer seg midnatt, og Lise Sirnes Aspenes har akkurat sovnet i avlukket sitt på Smestad brannstasjon i Oslo da alarmen går. Det er meldt om vannskade fra en leilighet i tredje etasje, og det er fare for store materielle skader. Eieren er bortreist, men terrassedøren står ulåst.

De må opp fra en bakhage. Bakken er frossen med snø og is, og Lise har oppgaven med å reise en treleddet skyvestige som veier 85 kilo. Den står ustabilt og idet den får et rykk, rykker også Lise til og kjenner med en gang at noe smeller til i nakken.

– Det er akkurat som jeg får stråling fra nakken og ut i venstrearmen som mister kraft, forteller hun.

Men hun får kontroll på stigen og setter den på plass. Hun er ganske fersk og vil for all del ikke være den som ikke klarer oppgaven sin.

Protese

Derfor biter hun i seg smertene som bare blir verre og verre, og det går halvannen måned før hun kaster inn håndkleet og oppsøker lege.

– Da var smertene så intense at jeg slet med å stå vanlig oppreist, forteller hun.

Legen sendte henne til en fysioterapeut, som igjen sendte henne til MR, og da resultatet forelå, ble hun sendt rett til Ullevål og operert etter kort tid.

{o}

Per Flakstad

Lise Sirnes Aspenes får operert inn en protese i nakken.

Nå begynner en lang vei med hard opptrening for å komme tilbake på jobb som brannkonstabel.

Utgiftene til behandling og opptrening må hun dekke selv.

{/o}

Avslag

Samtidig har hun brukt mye tid på prosessen for å få godkjent skaden som yrkesskade.

– Ettersom jeg ble skadet på jobb, trodde jeg dette automatisk ville være en yrkesskade. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, skulle jeg nok ha formulert meg litt annerledes i skjemaene jeg sendte til Nav, og jeg skulle ha blitt tilbudt og bedt om hjelp og støtte. Jeg satt mye alene og prøvde å forstå detaljene i papirarbeidet, forteller hun.

I fjor vår fikk hun avslag i trygderetten, og saken hennes er avsluttet uten at hun har fått medhold i kravet om godkjent yrkesskade.

Hovedbegrunnelsen for at Nav ikke ville godkjenne skaden hennes er at den ikke oppsto som en følge av en uforutsett og plutselig ytre hendelse.

– Fordi stigen «bare» var ustabil, regnes det som en skade som oppsto under ordinært arbeid. Dermed hadde jeg en dårlig sak, har jeg nå forstått, sier hun litt oppgitt.

– Definisjonen på yrkesskade må endres

Derfor mener Aspenes at definisjonen av en yrkesskade er et problem generelt, og spesielt for alle de som jobber i beredskapsyrker som er forbundet med en viss risiko – også under ordinært arbeid.

– Stigen jeg håndterte veier 85 kilo og var ustabil på grunn av forhold i felt som vi ikke har kontroll over og bare må forholde oss til når vi enten skal redde liv eller materielle verdier.

– Når er egentlig en stige ustabil nok for å få godkjent en yrkesskade, spør hun retorisk.

Hun får støtte fra nestleder i Oslo Brannkorpsforening, Audun Olsen-Skaldehaug:

– Folketrygdlovens definisjon av yrkesskade må endres for beredskapsyrkene, slik at de ansatte er bedre dekka under oppdrag, sier han.

Han bekrefter at Aspenes sin erfaring ikke er unik. Det finnes flere eksempler på brannkonstabler som er blitt skadet på jobb og som ikke har fått skaden godkjent som yrkesskade.

STØTTE: Definisjonen av hva som er en arbeidsulykke bør endres i lovverket, mener Audun Olsen-Skaldehaug, nestleder i Oslo Brannkorpsforening.

Bjørn A. Grimstad

Ordlyden i loven er: «Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet.»

– Det som burde vært endret, er rett og slett beskrivelsen av arbeidsulykkesbegrepet i loven. Nå må det skje en plutselig, uventet handling, men det arbeidet vi driver med er ikke planlagt. Jeg kan ikke velge hvilken risiko jeg utsettes for. I mange tilfeller må vi gå for noe som er godt nok, og som kanskje utsetter meg for høyere risiko enn den tryggeste løsningen, sier han.

{o}

Per Flakstad

I dag er Lise Sirnes Aspenes tilbake i full jobb som brannkonstabel og røykdykker, med alle de kravene til kondisjon og fysikk som kreves.

Men veien dit har vært hard og fylt av masse trening.

{/o}

– Jeg er ganske sta. Selv om jeg har en bachelor som førskolelærer og en master i psykososialt arbeid å falle tilbake på, er det brannkonstabel jeg ønsker å være, sier hun.

Protesen i nakken vil hun alltid måtte ha, hun går fortsatt til behandlinger som hun hele veien har måttet dekke fra egen lommebok.

Hun presiserer at hun ikke vil ha en godkjent yrkesskade for å få en stor erstatning, men at hun gjerne skulle ha dekket utgiftene hun har hatt til både behandling og opptrening. Og ikke minst hatt en godkjent skade som en trygghet for framtida, hvis skaden i nakken senere i livet fører til at hun får helseproblemer.