Brannkonstabel og vernepleier Emma: – Det er vanskelig å se folk som sliter

Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

Hvorfor blir noen hjem sånn?

Brannkonstabel og vernepleier Emma Ward Myran ser innsiden av slike hjem stadig oftere.

Aviser lagres helt inntil peisen. Elsparkesykler blokkerer nødutganger. Vannkokeren av plast settes på en varm kokeplate.

I tre år arbeidet Myran som vernepleier, før hun søkte seg til yrket brannkonstabel.

{o}

Berit Baumberger

Etter å ha jobba ved omsorgsboliger, i akuttpsykiatrien og i skolen ser hun disse problemene fra flere sider.

{/o}

– Det gjør inntrykk, men jeg prøver å være objektiv og profesjonell. Man blir vitne til mye, og jeg lurer av og til på om noe er galt med samfunnet vårt, når det går så ille uten at det fanges opp, sier Myran.

Nettopp å fange det opp og melde videre er noe av jobben hennes. Myran har nylig sendt nok en bekymringsmelding, nå til kommunen: 

Berit Baumberger

«Beboer viser store [ …] problemer. Soverom fylt med søppel, ikke mulig å få opp dør.»

Slike meldinger sender hun og kollegene nå ukentlig, til ulike etater.

– Vi sier fra, så kan de gå inn og vurdere: Trenger denne personen hjelp, eventuelt mer hjelp enn i dag? forklarer Anniken Lie, som er Trygg hjemme-koordinator i Trøndelag brann- og redningstjeneste.

Berit Baumberger

De to møter Fagbladet for å fortelle om fire trender i samfunnet som de mener på svært ulikt vis bidrar til flere brannfarlige boliger:

• Mer psykiatri og rus

• Eldrebølge

• Flere aleneboende

• Økt innvandring

Bergen brannvesen

Brannvesenet i både Oslo og Bergen er enige i disse observasjonene. Se mer fra dem nederst i saken.

Psykiatri på topp

Anniken Lie har jobbet i brannvesenet siden 2007, og siden da har hun sett store endringer i samfunnet. På 20 år har antallet døgnplasser i psykiatrien blitt halvert, viser flere rapporter og undersøkelser. 

{o}

Berit Baumberger

– Vi ser mer rus og psykiatri nå enn før, helt klart.

{/o}

– Og én ting er nedbygging i spesialisthelsetjeneste, men lokalt ser vi også at de som før hadde botilbud med fast personell, nå bare har ambulante team som kommer innom, sier Lie.

Riksrevisjonen har nylig totalslaktet myndighetenes arbeid med såkalte ROP-pasienter, pasienter som både har rusproblemer og en psykisk lidelse.

– Vi har et system med mye brannslukking av problemer, heller enn å ta tak i det underliggende. Jeg tror alle vi som jobber i blålysetatene, føler på dette noen ganger: Det er vanskelig å se folk som sliter, uten at det er så mye vi kan gjøre. Det gjelder også et økende antall ensomme eldre, sier Myran.

Berit Baumberger

Midt i bølgen

Nettopp eldrebølgen, med flere og stadig sykere eldre som bor hjemme, er noe brannvesenet merker nå.

Snart vil befolkningen bestå av flere over 65 år enn unge opp til 19 år, ifølge SSB. I 2050 forventes én av fem nordmenn å være over 70 år. Befolkningen over 80 år dobler seg innen 2050.

LAGRER MYE: Bildet er tatt i hjem på Vestlandet i løpet av de siste par årene. 

Bergen brannvesen

– Kommunene sliter, for det mangler egnede boliger, og det er ikke nok sykehjemsplasser. Du skal være ganske syk før du får en plass nå, sier Lie.

Og hva skjer med brannrisikoen?

– Den øker. Vi samarbeider tett med hjemmetjenesten, deler bekymringer og drar ut sammen. Feieravdelingen vår, som er mye inne i disse hjemmene, melder også ofte videre, sier Lie.

Berit Baumberger

– Logisk tenkning og orienteringsevne svekkes, og hvis de i tillegg bor alene, øker risikoen veldig, sier Lie.

Flere aleneboere

Nettopp det å være aleneboende er en risiko i seg selv. Og andelen husholdninger som består av bare én person, går oppover.

Det gjelder både unge og gamle. Nå er 40 prosent av norske husholdninger én person, ifølge SSB-tall.

– Blant de som dør i det vi kaller kroppsnære branner, er det mange som bor alene. Det kan være folk som sovner av mens de røyker eller lager mat. Når du er alene, er det bare du som kan passe på, sier Lie.

Tre av fire som dør i brann i bolig i Norge dag, er fra såkalte «risikoutsatte» grupper, som eldre, pleietrengende og rusmisbrukere.

Brann- og redningsetaten i Oslo

Økt innvandring

Den siste risikogruppa som nevnes, er folk med innvandrerbakgrunn, særlig fra land med andre erfaringer med oppvarming av bolig og lignende.

– Vi har en del enslige mindreårige asylsøkere som blir plassert alene og som kanskje ikke har forutsetninger for å bo alene. Så ser vi også barnefamilier og andre grupper som kanskje ikke er vant med å bruke ildsteder og elektrisitet slik vi gjør i Norge, sier Lie.

Her samarbeider de med kommunene og Norsk sanitetsforening for å gi opplæring til innvandrerkvinner.

– Språket er en barriere. Det er av og til vanskelig å vite om vedkommende har forstått: Selv når det smiles og nikkes, kan misforståelser skje, sier Myran.

De to brannfolkene som vi møter på den nye hovedbrannstasjonen på Sluppen, like utenfor Trondheim sentrum, mener folk må være mindre redd for å bry seg.

– Det er ikke alltid lett, men jeg mener folk burde blande seg mer hvis naboen eller slektninger sliter, sier Lie.

En privatsak?

Fagbladet har bedt om innsyn i bildemateriale fra Oslo, Bergen og Trondheim de siste årene for å illustrere risikoområdene.

Berit Baumberger

Hva mener Lie og Myran om å vise fram slike svært private bilder?

– Det handler om hvordan dette påvirker naboer, pårørende og samfunnet i det store. Bare det å rydde i en leilighet kan gjøre det tryggere for mange flere enn den som bor akkurat der – og kanskje redde liv, sier Myran.

Ensomhet som risiko

Feie- og branninspektør Susanne Klemmensen i Brann- og redningsetaten i Oslo jobber med bekymringsmeldinger rundt folk med redusert bokompetanse.

Også hun jobbet i akuttpsykiatrien før, og hun er utdannet sosialpedagog.

– Jeg er i stor grad enig i observasjonene i Trøndelag. Når det gjelder eldrebølgen, er det viktig å få fram at ensomhet er en risikofaktor. Det er for få møteplasser i samfunnet vårt, mener Klemmensen.

Også Trygg hjemme-koordinator Carita Johnstad Monsen i Bergen brannvesen kjenner seg igjen. Her samarbeides det tett med omsorgstjeneste og kommune for å fange opp problemer knytta til eldrebølgen:

– Vi er bekymret over økningen, for enten det dreier seg om demens eller fysiske utfordringer, kan de være ekstra utsatt for brann, sier Monsen. 

Nylig skrev Bergens Tidende om hvordan kommunen nå intensiverer brannvernarbeidet. Minst åtte av tolv som har mistet livet i branner i Norge hittil i år, var over 67 år, ifølge avisa.

Brann- og redningsetaten i Oslo