INGEBORG RANGUL

ingeborg.rangul@fagbladet.no

En brannmann som tidligere hadde fått godkjent lymfekreft som yrkessykdom, måtte på grunn av kreften avslutte behandlingen med medikamentet Simponi som hadde god effekt mot Bekhterevs sykdom.

Dette førte til en kraftig forverring av Bekhterev-lidelsen.

Høyesterett har kommet til at denne forverringen, følgeskaden, skal godkjennes som yrkesskade etter folketrygdloven.

Yrkessykdommen årsak til forverringen

Kravene som gjelder for godkjenning av følgeskader, krever at yrkesskade eller yrkessykdom er hovedårsaken. Indirekte følgeskader kan godkjennes, ikke bare nye følgeskader, men også forverring av grunnlidelser kan godkjennes.

Dette redegjorde Høyesterett for da saken mot brannmannen var oppe. Retten mener at det er tilstrekkelig at forverringen står i årsakssammenheng med yrkesskaden eller yrkessykdommen.

Siden brannmannen var symptomfri før kreftsykdommen, måtte yrkessykdommen regnes som hovedårsaken til forverringen av Bekhterev, og Høyesterett fant at forverringen skulle godkjennes som yrkesskade.

VANT SAKEN: Fagforbundets advokat Anne Gry Rønning-Aaby bisto brannmannen i Høyesterett.

Per Flakstad

LO-advokat Lars Olav Skårberg og advokat Anne Gry Rønning Aaby fra Fagforbundet bisto Fagforbundet og medlemmet i saken.

Symptomfri før kreftdiagnosen

I dommen konstaterer Høyesterett at følgetilstander av en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom kan godkjennes som yrkesskade. Forutsetningen er at yrkesskaden eller yrkessykdommen er hovedårsaken til følgetilstanden, det vil si at den har virket inn med mer enn 50 prosent. Også en forverring av en grunnlidelse kan godkjennes som følgeskade. 

Høyesterett legger vekt på at mannen ikke hadde symptomer av Bekhterev-lidelsen før han ble rammet av lymfekreft. Yrkessykdommen grep inn i en stabil tilstand og endret funksjonsnivået vesentlig. Forverringen ble utløst av yrkessykdommen, ikke av Bekhterev.

Dommen gir veiledning om adgangen til å godkjenne følgetilstander som yrkesskade.

Rask forverring av leddsykdommen

Brannmannen er født i 1958 og jobbet som brannmann i operativ tjeneste frem til 2008. I april 2018 fikk han påvist lymfekreft som i januar 2020 ble godkjent som yrkessykdom likestilt med yrkesskade.

Han har hatt Bekhterevs sykdom siden han var ung voksen. Behandling med medikamentet Simponi var ikke forenlig med kreftsykdommen og han måtte avslutte den. Det førte til en rask forverring av Bekhterev-sykdommen.

Derfor var spørsmålet i Høyesterett om forverringen var en følgeskade av yrkessykdom som kan godkjennes som yrkesskade.

Brannmannen søkte i mars 2020 om slik godkjennelse. Nav Familie- og pensjonsytelser avslo søknaden i vedtak 17. mars 2020.

Etter klage stadfestet Nav Klageinstans avslaget i vedtak 6. mai 2021. Saken ble anket til Trygderetten, som 21. april 2023 sa seg enig med NAV Klageinstans.

Den 12. oktober 2023 reiste brannmannen søksmål for Frostating lagmannsrett om gyldigheten av Trygderettens kjennelse. Lagmannsretten avsa 21. mars 2024 en dom hvor de frifant staten v/Arbeids- og velferdsdirektoratet. Sakskostnader ble ikke tilkjent.

Brannmannen var ikke plaget av Bekhterev-lidelsen så lenge han fikk medisin mot den og levde et aktivt liv med trening og friluftsliv, som jakt og fiske.

Dommen fra Høyesterett ble at Trygderettens kjennelse fra 21. april 2023 er ugyldig og at sakskostnader for Lagmannsretten og Høyesterett betales av staten ved Arbeids- og velferdsdirektoratet.