Tre av fire er deltidsbrannfolk:

Brannmann Christian taper penger på å stille opp for lokalsamfunnet

Colourbox

Regjeringen vil ikke gi brannmannskap særordning. – Det er vanskelig å forstå at dersom jeg hadde gitt blanke i brannberedskap og meldt meg for landbruket, så kunne jeg ha jobbet så mye jeg ville uten tap.

2020050510401420200505125457

ola.tommeras@fagbladet.no

Tre firedeler av den norske brann- og redningsstyrken er deltidspersonell. Deltidsbrannkonstabler har full jobb i samfunnet og tar vakter ved siden av. Nå er mange av dem permittert i hovedjobben. Det skaper økonomiske problemer for brannansatte over hele landet.

Brannkonstabler vurderer å takke nei til vakter for ikke å ramme privatøkonomien. Brannsjefer frykter at de på sikt ikke har nok mannskap til å løse vaktkabalene.

{f1}

Må vurdere nei

– Det er en hån. De ber oss om å ta utrykning på dugnad og attpåtil risikere å gå i minus, sier brannkonstabel Christian Bruseth i Nærøysund brann og redning.

Brannkonstabel Christian Bruseth i Nærøysund brann og redning.

Brannkonstabel Christian Bruseth i Nærøysund brann og redning.

Ola Tømmerås

Han er en av mange brannansatte som har engasjert seg på Facebook-siden Brannpraten mens ukene har gått uten noen løsning for deltidsansatte brannkonstabler.

I forrige uke kom formell avgjørelse fra Justis- og beredskapsdepartementet, som rett før helgen ble oversendt til alle landets brannsjefer.

Departementet fastslår at brann- og redningspersonell som er permittert i hovedjobben, fortsatt skal trekke timene de har vakt på meldekortet til Nav.

Det vil si at når de nå mottar 62 prosent av lønna fra hovedjobben i dagpenger, så skal dagpengene reduseres med en femtedel av alle timer de har vakt i brannvesenet.

Til gjengjeld oppfordrer departementet kommunene å regne ut brannkonstablenes inntektstap og kompensere for dette.

Fortsatt usikkerhet

– Det er i beste fall en håpløs tungvint og byråkratisk ordning som opprettholder usikkerhet for brann- og redningspersonell. Det måtte kunne vært så enkelt som at brannpersonell som er permittert i hovedjobben, ikke skal melde timer de går vakter. En slik ordning er laget for andre bransjer, sier leder for Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet, Stein Guldbrandsen.

Helt siden 25. mars har Fagforbundet og Kommunenes interesseorganisasjon (KS) jobbet for å få til en koronaordning for deltidsansatt brann- og redningsmannskap. Brevet som gikk ut til brannsjefene i forrige uke, var en skuffelse.

Dette rammer privatøkonomien

Christian Bruseth er permittert fra hovedjobben som instruktør i et sikkerhetssenter. Etter 20 dager mottar han 62 prosent av lønna i dagpenger. Dette blir redusert med en femtedel av timene han går med radio og er klar for å rykke ut ved hendelser i brannvesenet.

Det vanlige er at deltidsbrannmannskap har vakt en helg eller ei uke av gangen. De har betalt for en femtedel av timene, og disse timene skal trekkes fra på meldekortet. Da spiser vaktene opp det meste av dagpengene fra hovedjobben de er permittert fra.

Vi er tullinger som rykker ut

Bruseth har vakt en helg i måneden ved siden av jobben han er permittert fra. Trekket merkes.

– Jeg vet jo innerst inne at vi i brann og redning rykker ut, enten vi får betalt eller ikke, til og med når vi taper på det. Sånn sett er vi noen tullinger. Men på et eller annet tidspunkt må vi vurdere vakter opp mot privatøkonomien. Den er allerede hardt rammet for mange permitterte, sier Bruseth.

– Høres ut som en spøk

Brevet til alle brannsjefene gikk ut fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) like før 1. mai-helgen. Da hadde Justis- og beredskapsdepartementet gjort offisielt at de går for en løsning som tidligere opplyst til pressen. Det vil si at trekk skal gjøres, men at kommunene oppfordres til å dekke inntektstapet.

– Det høres ut som en aprilspøk, sier brannsjef Bjørn Rønning i Stjørdal brann- og redningsvesen. Han har allerede deltidsansatte som er permittert i sin hovedjobb og som rammes av at de ikke får unntak fra dagpengereglene.

Frykter problemer med beredskapen

– Deltidsmannskapet er helt nødvendig for å få kabalen til å gå opp. Vi må ha dem for å kunne stille beredskap 24/7, sier Rønning. Ingen av hans mannskap har sagt fra seg vakter ennå, men han registrerer usikkerhet og bekymring blant deltidsbrannmannskap som er permittert i hovedjobben sin.

Rønning påpeker at deltidsmannskap faller mellom alle stoler med ordningen.

– De er i en annen situasjon enn ledige som blir delvis sysselsatte. Dette er folk som har en full jobb og brannvakter ved siden av. De baserer livet sitt på inntekt fra begge deler. Nå har de 62 prosent av lønna fra hovedjobben, og får denne redusert hver eneste gang de tar brannvaktene sine.

Justisdepartementet: Gir ikke særordning

DSB ba 26. mars Justisdeparrtementet om å vurdere særordning for brannpersonell. Direktoratet viste til at brannstasjoner sto i fare for å miste deltidsbrannmannskap.

I brevet fra torsdag forrige uke svarer Justis- og beredskapsdepartementet:

«Det vil ikke bli gjort endringer i regelverket for dagpenger. Kommunene oppfordres derimot til, som en midlertidig ordning under covid-19-situasjonen, å betale deltidspersonell i brann- og redningsvesenet som er permitterte eller blitt arbeidsledige fra sin hovedstilling, et tillegg som kompenserer for avkortingen i dagpenger som følge av arbeidet i brann- og redningsvesenet. Kommunene vil kompenseres for merutgiftene til dette.»

Slik er Norges brann- og redningsstyrke

• Brann og redningsstyrken i Norge består av til sammen 12.500 ansatte.

• Kun en firedel, ca 3.500 er ansatt på fulltid. De bor på stasjonene når de har vakt og kalles derfor kasernert mannskap.

• Alle brannvesen, spesielt i utkantdistrikter, er helt avhengige av deltidsmannskapet for å sikre beredskap 24/7.

• Deltidsansatte kommer fra alle typer yrker. De er ansatt i små brøkstillinger, ned mot et par prosent, som gjenspeiler tid som skal brukes til pålagt opplæring og kursing.

• De får betalt for en femtedel av timene de har vakt og eventuelle utrykninger.

MEST LEST:
Bærum rådhus i Sandvika.

Bærum rådhus i Sandvika.

Bærum kommune

Ledere kan få 70.000 kroner i tillegg: Kommune belønner sjefene ekstra for innsatsen under koronakrisen

MANGE HENSYN: Mange medlemmer jobber på grensen til det forsvarlige under koronapandemien. De fortjener virkelig å bli vedsatt med noe mer enn applaus. Men vi vet jo også at kommunenes økonomi er vanskelig, sier Helene Skeibrok som er leder i Fagforbundet Innlandet.

MANGE HENSYN: Mange medlemmer jobber på grensen til det forsvarlige under koronapandemien. De fortjener virkelig å bli vedsatt med noe mer enn applaus. Men vi vet jo også at kommunenes økonomi er vanskelig, sier Helene Skeibrok som er leder i Fagforbundet Innlandet.

Birgit Dannenberg

En av tre kommuner vurderer å permittere, og kommunepolitiker ville kutte ansattes lønn med 10 prosent

KJEMPET I SMITTEN: Tolv pasienter er døde og 35 av de ansatte på Vallerhjemmet har vært koronasyke. Nå er smitten slått tilbake. Fra venstre hjelpepleier og tillitsvalgt for Fagforbundet, Elin Odinsen, sykepleier Ofelia Maranan, hjelpeplier Ellen Maursund, hjelpepleier Tone-May Karlsen.

KJEMPET I SMITTEN: Tolv pasienter er døde og 35 av de ansatte på Vallerhjemmet har vært koronasyke. Nå er smitten slått tilbake. Fra venstre hjelpepleier og tillitsvalgt for Fagforbundet, Elin Odinsen, sykepleier Ofelia Maranan, hjelpeplier Ellen Maursund, hjelpepleier Tone-May Karlsen.

Anita Arntzen

På dette sykehjemmet fikk 35 ansatte korona. Her er de tilbake på jobb

FERIEPENGER HOLDT TILBAKE: Flere bedrifter mener regjeringens lånegarantiordning ikke holder for å kunne utbetale feriepenger til de ansatte. Her fra Foten badested i Fredrikstad.

FERIEPENGER HOLDT TILBAKE: Flere bedrifter mener regjeringens lånegarantiordning ikke holder for å kunne utbetale feriepenger til de ansatte. Her fra Foten badested i Fredrikstad.

NTB Scanpix

Arbeidsgiverne kan ikke garantere at du får feriepengene dine

SAKSØKER OSLO KOMMUNE: Veireno-sjef Jonny Enger er dømt til 120 dagers fengsel for brudd på arbeidsmiljøloven. Nå saksøker han Oslo kommune.

SAKSØKER OSLO KOMMUNE: Veireno-sjef Jonny Enger er dømt til 120 dagers fengsel for brudd på arbeidsmiljøloven. Nå saksøker han Oslo kommune.

Ola Tømmerås

Veireno-sjefen Jonny Enger slår tilbake. Varsler søksmål mot Oslo kommune.

I seks år har Ann Ingrid Hauge (33) jobbet som bioingeniør på Sykehuset i Vestfold. Hun syntes det var rart at hun tjente så lite.

I seks år har Ann Ingrid Hauge (33) jobbet som bioingeniør på Sykehuset i Vestfold. Hun syntes det var rart at hun tjente så lite.

Werner Juvik

Et enkelt grep skal gi Ann Ingrid 70.000 kroner mer i årslønn

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy