Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Postekspeditør Britt Kyllo Paulsen bodde en periode i Tønsberg der hun jobbet i Posten. Da oppdaget hun Veierland, en øy lenger ned i Tønsberg-fjorden. Der ville hun bo!

Men hun trengte arbeid også. Og litt flaks. Den eneste postjobben som fins på Veierland, var faktisk ledig.

Haken var at Britt måtte gå ned i stilling. Jobben var bare 50 prosent, men det var verdt det. For på paradisøya fant hun kjærligheten.

Veierland-ferja M/F Jutøya drar videre etter å ha fraktet folk, varer og post til den nær bilfrie øya.

Yngvil Mortensen

En liten rød bil

Den røde mini-postbilen står parkert på tunet foran familiegården Vestgården, rett ved ferjeleiet.

En svak vind lager små krusninger på sjøen og bladene på løvtrærne rasler i vinden denne juni-morgenen. Ellers er det stille.

Stillheten blir bare brutt av den spede lyden fra el-bilhjul som treffer grov sand på landeveien.

Britt Kyllo Paulsen kommer kjørende med hunden Sammy på stram line ved siden av i fullt firsprang og med tunga ut i lufta.

Britt på Posten og hunden Sammy på vei med brev og pakker til folk på Veierland i det norskproduserte el-kjøretøyet Paxster.

Yngvil Mortensen

I Posten i over 40 år

Helt siden 1982 har Britt jobbet i Posten. Trønderjenta ble utdannet postekspeditør i Moss, og jobbet senere på Lillehammer, Tønsberg, og på hovedpostkontoret i Stavanger. Etter det ventet altså Veierland.

Forgjengeren drev postkontoret i huset sitt. Da hun gikk av med pensjon, tok Veierland velforening opp et lån for å bygge et eget posthus.

Folk ville beholde postkontoret på øya. Det betød mye for lokalsamfunnet.

Det rødmalte huset sto ferdig i 1989. Veierland velforening eier posthuset og har siden leid det ut til Posten. Året etter startet Britt i jobben.

Så traff hun sjømannen Edmund som var hjemme på landlov. Det ble de to, tvillingjenter, familiegård og sauedrift.

Hun ble landpostbud

I 1999 bestemte Posten at postkontoret med adresse 3144 Veierland skulle nedlegges, men posttjenestene skulle bestå. Britt fikk noe senere tittelen stasjonært landpostbud.

Mange steder i landet drives Posten slik. 1250 postruter har i dag helt eller delvis landposttjenester, opplyser kommunikasjonsrådgiver i Posten Aleksander Hømanberg.

Det er bare fem vanlige postkontorer igjen i hele landet, fire i Oslo og ett i Longyearbyen.

Blankettene for uttak og innskudd av kontanter, er ikke lenger i bruk.

Yngvil Mortensen

Sommeren kommer

Hver morgen i ukedagene venter hun på ferja her på Vestgården. Stemorsblomstene i en diger krukke holder stand mot sønnavinden. Sommeren er så vidt i gang.

Rundt 100 mennesker bor på øya. Når liljekonvallen har blomstret av og juni kommer, starter strømmen av sommergjester å ta seg opp.

I sommerhalvåret mangedobles befolkningstallet når hyttefolket inntar flere hundre fritidsboligene på øya. Det kommer også mange besøkende som tar en dagstur på sykkel og til fots.

Britt liker både stillheten om vinteren, og mer liv sommerstid.

Italiensk iskrem og blomster på kaia

Postflagget med splitt og tunge vaier fra Veierland-ferja M/F Jutøya, som legger til kai.

En servicebil med arbeidere kjører av, og et par passasjerer går i land.

Raymond, som driver kafeen Villa Veierland, henter en ny ladning med italiensk iskrem.

Ferjeskipperen bærer brett med blomster og setter dem på kaia.

Britt går om bord og henter den røde esken med brev, småpakker og aviser. Én pakke er for lang for den lille postbilen. Britt ringer mottakeren og gir beskjed.

Så geleider hun Sammy på plass igjen, og kjører av sted på landeveien forbi kirken til posthuset midt på øya. Hun er framme på få minutter.

Mens vi venter på posten

Utenfor posthuset venter Øystein Øyjordsbakken på at Britt skal åpne.

«Postbanken» pryder fortsatt glassruta i ytterdøra.

Britt Kyllo Paulsen tar seg tid til en liten prat med Øystein Øyjordsbakken som venter på posten sin.

Yngvil Mortensen

Inne i posthuset er Britt klar for å ta imot folk bak 80-tallsskranken.

Posten holder åpent en halvtime timer alle hverdager, fra klokka 10-10.30. Men arbeidstiden er rundt to timer hver dag.

Britt sorterer posten, og legger brev og papiraviser i hyllene med håndskrevne navnelapper. Sommergjester har fortsatt mulighet til å få egen posthylle. Men det er lenge siden folk sto og svettet i lang kø utenfor.

Her som i resten av landet, er det stadig færre brev som sendes. Samtidig er det flere pakker fra økende netthandel.

I fjor stanset Amedia avisdistribusjonen på øya, og Britt overtok ansvaret for å hente papiravisene som legges i aviskasser der folk kan hente dem selv.

– Så slipper sommergjestene å stresse med å rekke åpningstidene på Posten, sier Britt.

Britt skanner pakkene slik at mottakerne får automatisk beskjed om at de er klare til henting.

Hvis noen trenger frimerker, er det fortsatt mulig å kjøpe.

To stoler og et bord inviterer til samtale

To stoler står på hver side av et lite bord foran skranke nummer 1 og inviterer til samtale. Akvareller av Veierland-landskapet pryder furupanelet på veggene.

Øystein Øyjordsbakken henter posten sin og slår seg ned for en prat.

Han seilte gasstankere og lasteskip på Stillehavet som skipsmekaniker. Senere var han sveiser og formann på verft i Tønsberg, og medlem i Jern og Metall og Formannsforbundet.

En kvinne kommer for å hente posten sin, og en tredje kunde er innom for å få hjelp fra Britt til å spore en pakke.

Et levende postmuseum

Et postkort fra Kina henger ved siden av kopimaskinen. På gulvet har Sammy lagt seg til.

Blanketter med «innskudd» og «uttak» ligger fortsatt i hyllene, fra tida Posten hadde kontanter i skuffen her.

Blankettene for uttak og innskudd av kontanter, er ikke lenger i bruk.

Yngvil Mortensen

Alarmen – nå deaktivert – henger høyt oppe på veggen og minner om eldre tider.

Fagorganisert hele arbeidslivet

– Du er ikke tilfeldigvis fagorganisert, spør FriFagbevegelse.

– Haha, jeg har vært fagorganisert hele livet, siden 1982, sier Britt Kyllo Paulsen. Hun ler trillende.

Medlemskapet har hun i en app på mobilen, Fagforbundet Post og Finans. Fagforeningen hennes er Fagforbundet Post Østlandet. Tidligere Postkom gikk som kjent inn i landets største, Fagforbundet, for få år siden.

Små og store norsk kvit, økologisk sau på beite ved den nedlagte skolen på Veierland, der besøkende kan leie rom av Oslofjordens friluftsråd om sommeren.

Yngvil Mortensen

­

Mange ålreite sauer

Poststillingen hennes er rundt 30 prosent. Sauene, økologisk og Debio-godkjent, tar resten av arbeidstida.

De startet med tre sauer. I år har de 82 lam og 42 voksne sauer, som beiter på ulike steder på øya.

Det er tungt å bale med store og tunge dyr. Kroppen sier fra. De har trappet ned.

– Ryggen har mest problemer, men jeg er sterk, sier hun.

– Sauebønder får ikke noe slitertillegg, ler hun.

Nå har den ene tvillingdatteren bestemt seg for å ta over sauedriften, og har startet økologisk markedshage.

I høst fyller hun 62 år.

– Det kan hende jeg blir i postjobben til jeg er 70 år. Hvis helsa holder, sier Britt Kyllo Paulsen.

Mye lest: Dette må du tjene for å gå av med pensjon som 62-åring