Sykelønn
BRUDD: Det blir ikke en ny avtale om sykelønn og inkluderende arbeidsliv
LOs nestleder Steinar Krogstad.
Kasper Holgersen
LO og fagbevegelsen fikk ikke med seg arbeidsgiverne på en ny IA-avtale for inkludering og sykelønn.
oystein@lomedia.no
frode@lomedia.no
Sykelønna er i spill etter at NHO og arbeidsgiverne sa nei til forslaget om en ny avtale for Inkluderende arbeidsliv (IA).
Det er klart etter dagens møte om IA-avtalen.
– LO sa ja – arbeidsgiverne sa nei fordi vi vil beholde sykelønna, sier nestleder Steinar Krogstad i LO i ei pressemelding.
Det blir ikke nye forhandlinger i desember om en IA-avtale.
Brenna skuffet
Arbeidsminister Tonje Brenna sier det er «skuffende» at man ikke kom i mål med en ny avtale.
Hun sier at partene fortsatt har et stort ansvar for å få ned sykefraværet.
– Nå må vi jobbe på nye måter for å få fraværet ned på.
– Hva er det viktigste tiltaket for å få ned sykefraværet, mener du?
– Det arbeidet som gjøres i bransjeprogrammene, er utrolig viktig. Det har gitt mange verktøy til ulike virksomheter som har kunnet jobbe konkret for å få fraværet ned, sier Brenna, og fortsetter:
– Så vil jeg trekke fram Nav arbeidslivssenter. Der har vi styrket innsatsen for å veilede arbeidsgivere, som er i tvil om hvordan de skal følge opp og håndtere folk som er sykmeldte.
– Tilbakeskritt
Dagens brudd er ifølge Steinar Krogstad et stort tilbakeskritt for trepartssamarbeidet og norsk arbeidsliv.
Han forteller at LO har sagt ja til forslaget som statsråden la på bordet, og at det er arbeidsgiverne som nå velger å bryte forhandlingene.
HELE HISTORIEN: 25 år med IA-avtalen
– Skuffende
Direktør Anne Kari Bratten i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter uttaler etter møtet at hun synes det er «skuffende at LO ikke kunne møte oss på halvveien».
– Tilbake i tid
– Arbeidsgiverne ønsker nå å ta oss nesten 50 år tilbake i tid. Til tiden før dagens sykelønnsordning ble del av folketrygdloven, sier Krogstad i pressemeldinga.
Valget i 2025
– Ved å torpedere en avtale nå, satser NHO og de andre arbeidsgiverne på at høyrepartiene skal vinne valget neste år, for så å få til et kutt i sykelønna. Det er dumt og usosialt, men det viktigste er at dette ikke bidrar til at flere kan stå i jobb, sier Krogstad.
En setning
Striden sto til slutt om én setning i IA-avtalen.
Men setningen de strides om har stor betydning:
«Regjeringen vil ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen i denne avtaleperioden, verken for arbeidsgivere eller arbeidstakere, med mindre partene er enige om det.»
Fagbevegelsen ville at setningen skal videreføres. Arbeidsgiverne ville endre den.
Dagens brudd i forhandlingene betyr at sykelønnsordningen kan endres ensidig av Stortinget.
I Norge har man rett til å få betalt det samme i sykepenger som man får i lønn til vanlig – i inntil ett år.
Peker på LO
Arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS sier han ikke vil henge ut noen. Men han mener det ble umulig å bli enige «når LO hadde et ultimatum om fire års fredning» av sykelønna.
Han forteller at KS tilbød en fredning av sykelønna i to år.
Sykefraværet øker
Sykefraværet for 2023 økte med 17,5 prosent siden 2018, viser tall for juni. Det er i strid med målet for IA-avtalen.
Økningen i sykefravær har ført til en diskusjon om behovet for å gjøre noe med sykelønnsordningen.
Det er omstridt om, hvordan og når dette skal gjøres.
Korona-plager
FriFagbevegelse har tidligere skrevet at luftveisinfeksjoner og det som trolig er senskader etter covid-19 står for halvparten av økningen i sykefraværet, ifølge Navs forskningsavdeling.
Veien videre
LOs forhandlingsleder Tone Faugli mener NHO må ta hovedansvaret for at det ble brudd:
– Forhandlingene startet tidlig i vår. Da var det skjønn enighet om at vi skulle forhandle om en ny IA-avtale som skulle gjelde for fire år, uten de store endringene, sier Faugli og fortsetter:
– NHO signaliserte enighet lenge. Men så kom de plutselig utpå høsten og snudde 180 grader rundt. De angrep sykepenge-ordningen. Vi sa at å frede sykepenge-ordningen har vært hele formålet med IA-avtalen, sier Faugli.
– Hva er det viktigste tiltaket for å få ned sykefraværet, nå uten IA-avtale?
– Kravene i Arbeidsmiljøloven, svarer Faugli.
Unio skuffet
Unios leder Ragnhild Lied mener dette er en trist dag for norsk arbeidsliv og for trepartssamarbeidet.
– Blir det vanskeligere å få ned sykefraværet nå?
– Det vil jo bli mindre strukturert arbeid ute i bedriftene. Rammene er borte, svarer Lied.
– Hvem har hovedansvaret for at det ikke ble en ny avtale?
– Da NHO gikk ut og snakket om sykelønnsordningen, tenkte jeg at det kom til å bli vanskelig. Og da LO kom med sitt ultimatum om å verne ordningen i fire år. Vi kunne tenke oss et treårig vern av sykelønna, forteller Lied.
– Hva er det beste tiltaket nå for å få ned sykefraværet, uten en avtale?
– Mye av piffen har gått ut av oss nå. Men vi har hatt noen bransjeprogram som fungerer bra. Men det blir krevende for å få til en forutsigbar økonomi i det, svarer Lied.
– LO snakker usant
Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg var irritert på både LO og Brenna etter at det ble brudd.
– LO snakker usant og kaster sykelønnsordningen under bussen, skriver Akademikerne i ei pressemelding.
Akademikerne skriver videre: «LO hevder i kveld at det bare er NHO og de andre arbeidsgiverne som er ansvarlige for at det ikke blir en ny IA-avtale. — Det stemmer ikke.»
Akademikerne mener det det lå et forslag på bordet som de andre partene var villige til å diskutere, men som LO sa nei til. Akademikerne mener videre at det også varet forslag om å diskutere avtalens varighet mot en full fredning av sykelønnsordningen i perioden.
Det sa LO også kontant nei til, ifølge Akademikerne.
Dobbelt skuffet
Akademikerne peker først og fremst på LO.
– LO hevder at de forsvarer sykelønnsordningen, men i realiteten setter de den i spill. Det at vi ikke har en IA-avtale rammer først og fremst arbeidstakerne, sier Randeberg i pressemeldinga.
– Vi er også skuffet over at arbeidsminister Tonje Brenna kastet kortene etter press fra LO, fortsetter Randeberg.
Fakta om IA-avtalen
• Avtalen mellom staten og partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har som mål å få ned sykefraværet og redusere frafall fra arbeidslivet.
• Den ble første gang inngått i 2001 og er blitt fornyet fire ganger. Gjeldende avtale gjelder fra 2019 til 2024. Den ble i 2022 videreført uten endringer på grunn av pandemiens innvirkning på arbeidslivet fra 2020 til 2022.
• Målet for avtalen er å få ned sykefraværet med 10 prosent sammenlignet med 2018, samt at frafallet fra arbeidslivet skal reduseres.
• Avtalen gjelder for alle landets bedrifter, med visse vilkår.
• I tillegg til staten er NHO, LO, KS, Unio, Virke, YS, Spekter og Akademikerne part i avtalen.
Kilde: NTB