EVA LER NILSEN

eva.ler.nilsen@fagbladet.no

Det var LO Stat som torsdag ettermiddag brøt forhandlingene med motparten. Forhandlingsleder Egil André Aas i LO Stat mener likevel det er staten som må påta seg ansvaret for at partene ikke lyktes å komme i mål med forhandlingene. Aas etterlyser større vilje til å utligne lønnsforskjeller som har bygget seg opp over flere år.
Nå blir det Riksmeklerens oppgave å forsøke å finne en løsning.

– Vi var villige til å finne en god løsning i forhandlingene. Staten vil åpenbart til Riksmekleren i år også, så da får vi ta turen dit, sier Aas i en pressemelding.

Mest mulig sentralt

Ifølge LO Stat har forskjellen mellom de høyest lønte og de lavest lønte i staten økt i løpet av de siste årene. Egil André Aas mener at tilbudet som staten kom med i forhandlingene ikke ville endre vesentlig på det.

– Det kunne vi rett og slett ikke akseptere, sier han i begrunnelsen for at de brøt forhandlingene.

Aas er også kritisk til at staten ikke vil gi sentrale tillegg.

– Statens ønske er at det meste av lønnsmassen skal forhandles lokalt. All erfaring viser at dette gir større ulikhet. Noen få får solid uttelling på bekostning av dem som allerede tjener minst. Det er gjennom store sentrale tillegg vi kan sørge for en rettferdig fordeling. Vårt krav var derfor et kronetillegg til alle. Og det kommer vi til å kjempe videre for i meklingen, sier LO Stat-lederen.

– Langt unna enighet

Svend Morten Voldsrud sitter i forhandlingsdelegasjonen på vegne av Fagforbundets medlemmer i LO Stat. Han sier til Fagbladet at partene var svært langt unna å bli enige ved forhandlingsbordet.

– Det at arbeidsgiver i første krav ville ha alle pengene til lokale forhandlinger, viser hvor langt fra hverandre vi startet. Selv om staten nærmet seg noe på profilen, så var vi ikke i nærheten av en forhandlingsløsning, sier Voldsrud.

IKKE OVERRASKET: Svend Morten Voldsrud fra Fagforbundet sier at partene var svært langt unna å bli enige.

Henger etter industrien

Egil André Aas påpeker også at statstilsatte i 2020 hadde en mindrelønnsutvikling på nesten en halv prosent sammenlignet med industrien (frontfaget). Han mener derfor det må rettes opp i årets lønnsoppgjør.

– Frontfagsmodellen, der konkurranseutsatt industri legger malen for andre oppgjør, har tjent landet godt, og vi forsvarer den. Men det er en feilslutning at den er til hinder for at det kan gis kompensasjon til grupper eller sektorer som har blitt hengende etter i lønnsutviklingen, sier Aas.

Astrup: Skuffet

Det er ikke kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) enig i. Til NTB sier Astrup at han er skuffet over at det ikke var mulig å komme fram til en løsning i årets forhandlinger.

– For staten er det viktig å holde seg til frontfagsrammen, som er på 2,7 prosents årslønnsvekst, sier han.

Astrup mener partene i statsoppgjøret må respektere frontfagsmodellen, fordi den bidrar til å sikre norsk konkurranseevne og arbeidsplasser.

– Nå trenger partene bistand fra Riksmekleren for å komme i havn, sier Astrup til NTB.

Meklingen starter 5. mai, og fristen for å bli enige er satt til 26. mai.

LO Stat har i overkant av 40.000 medlemmer i staten.