Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Skulle partene ikke bli enige innen fristen, vil det utløse den første konflikten i staten på 10 år.

Under lønnsoppgjøret for 166.000 statsansatte, var et av hovedkravene fra LO Stat et kronetillegg til alle.

– Staten vendte i realiteten tommelen ned for våre hovedkrav. Da var det ikke noe poeng i å fortsette forhandlingene, sier Egil André Aas, leder i LO Stat.

Listen han hadde med seg inn forhandlingene så slik ut:

* Reallønnsvekst for alle

* Kompensasjon for dårligere lønnsutvikling enn industrien

* En generell lønnsutjevning

* Minske lønnsforskjellen mellom kvinner og menn

* Ivareta de lavest lønte arbeidstakerne

Sentralt eller lokalt

I lønnsoppgjøret i staten har det i mange år vært en dragkamp om hvorvidt lønnstilleggene skal gis som generelle, sentrale tillegg til alle, eller om potten skal fordeles ute på arbeidsplassene gjennom lokale forhandlinger.

Aas har stått fast på at det er sentrale kronetillegg som sikrer alle best. Men her ble ikke han og forbundene som utgjør LO Stat, hørt:

– I motsetning til oss, ønsker staten at mye av lønnsmassen skal forhandles om lokalt. En slik modell gir god uttelling for de få, mens mange får lite eller ingenting. Det gir ikke mindre, men større ulikhet.

Kravet fra LO Stat har derfor vært et kronetillegg til alle, som avtales sentralt.

– Dette er også det som uten tvil gir best effekt på likelønn, så det kommer vi til å kjempe videre for når vi møtes hos Riksmekleren.

Aas mener at statens tilbud ikke tar innover seg at de må være en god arbeidsgiver for alle statsansatte.

– I år er det et helt spesielt tariffoppgjør. Høye strømpriser og sterk prisvekst slår direkte inn i økonomien til folk flest. Og det er nå en gang slik at det er de som tjener minst, som rammes hardest. Det mener vi må hensyntas, sier Aas.

Fengselsansatte vil ha alle med

Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) har også vært opptatt av at hele laget skal med og at medlemmene skal ivaretas på en god måte. Forbundsleder Asle Aase sier at de hadde store ambisjoner for årets oppgjør.

– Ikke minst en ønsket vi oss en endring av lønnssystemet og en ramme for oppgjøret som sikrer medlemmene økt kjøpekraft. Så langt har det vært for stor avstand.

I likhet med Aas er ikke NFF-lederen fornøyd med statens tilbud om hvor mye som skal settes av til sentrale forhandlinger.

– Vi ønsker at alle midlene skal benyttes sentralt, både til generelle tillegg og til en forbedring av kompensasjonsordningen ved ubekvem arbeidstid, sier Aase.

Oppgitt

Selv om det endte med brudd, var ikke forhandlingene helt uten lyspunkter, forteller LO Stat-leder Egil-André Aas:

– Motparten skal ha ros for at de i sterkere grad enn de siste årene har vist forhandlingsvilje på noen av kravene vi har stilt. Problemet er at de ikke kom oss tilstrekkelig i møte på det som handler om fordeling og rettferdig lønnsutvikling for alle medlemmene.

Aas kjenner han blir oppgitt for at de nok en gang må til Riksmekleren for å klare å finne en løsning.

– Det er blitt mer regelen enn unntaket. Det syns jeg er synd, for vi var villig til å finne en god løsning i forhandlinger, sier han.

Forhandlingene skjer mellom staten som arbeidsgiver, og LO Stat, YS Stat, Unio Stat og Akademikerne stat på arbeidstakersiden. De siste årene har Akademikerne forhandlet på en egen avtale, mens de tre andre har stått samlet. Rett før årets oppgjør, annonserte Unio at de helle ville ha et tariff-samarbeid med Akademikerne, noe som ifølge LO Stat ikke har forenklet forhandlingene.