JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Podcast!

Da barnehagen skulle på anbud, gikk tobarnsmor Kjersti til kamp

TIL KAMP: Etter å ha sett de ansattes reaksjon på nyheten om anbudsutsettingen av barnehagen, fant tobarnsmor Kjersti Marsdal ut at noe måtte gjøres.

TIL KAMP: Etter å ha sett de ansattes reaksjon på nyheten om anbudsutsettingen av barnehagen, fant tobarnsmor Kjersti Marsdal ut at noe måtte gjøres.

Bjørn A. Grimstad

Kjersti Marsdal fryktet at de ansatte i barnehagen ville slutte dersom barnehagen ble privat. Flere foreldre gikk i 2014 til kamp mot privatiseringa av barnehager i Oslo. – Vi tenkte at vi måtte gjøre noe. Hør historien i podkasten Rørsla.

2021020113590020210208095240

ida.wangberg@fagbladet.no

12. desember 2013 fant Kjersti Marsdal en lapp i hylla til datteren da hun hentet i barnehagen. Asperud barnehage, der de to barna hennes gikk, skulle konkurranseutsettes, sammen med seks andre kommunale barnehager i Oslo.

Høyre-partiene i bystyret ville ha mer mangfold og spare penger på å la private aktører ta over driften. Asperud barnehage ble valgt ut fordi den var dyr i drift.

{f1}

I brevet til foreldrene stod det at ikke ville innebære store endringer for barna.

Men da Kjersti og de andre foreldrene møtte opp til Lucia-frokost i barnehagen dagen etter, merket de at ikke alt var som det skulle: Noen av de ansatte hadde røde øyne etter å ha ligget våkne hele natta. De fryktet at de måtte slutte i barnehagen de hadde jobbet i gjennom så mange år, for å ikke tape pensjon.

– Da barna var der, smilte de, men da vi møtte på dem i gangen, var det tydelig at de ansatte var veldig lei seg. Og da skjønte vi at det hadde noen konsekvenser den lappen vi hadde fått, sier tobarnsmoren.


{s1}

Hør hvordan det politiske vedtaket om privatisering påvirka livene til vanlige folk, og hva som skjedde da foreldrene kjempa i mot:

barnehagekrigen podkast2

Bekymret

Kjersti og de andre foreldrene var bekymret for at mange av de ansatte ville slutte. De fryktet hva det ville bety for det stabile arbeidsmiljøet i barnehagen, som de opplevde som trygt og godt for barna.

– Asperud barnehage var en populær barnehage. Ikke fordi bygget var flotte ller på grunn av lekeplassen, men fordi den hadde veldig stabile ansatte. De var glade i jobben sin og flinke, og mange hadde vært der i veldig mange år. Det skapte et trygt og godt miljø for ungene, forklarer hun.

Det var også denne stabiliteten som gjorde barnehagen så dyr, fordi mange ansatte med høy ansiennitet betyr høyere utgifter til lønn.

Reagerte

Sammen med de ansatte bestemte foreldrene i de seks barnehagene seg for å ta opp kampen. De ville få politikerne til å snu.

– Vi var ikke spurt, og de som jobba der var ikke spurt. Det var liksom bare bestemt. Så vi tenkte at vi måtte gjøre noe. Og når vi skjønte at dette også gjaldt mange flere, tenkte vi at dette var det verdt å kjempe for.

Hvordan det gikk, kan du høre om i en ny episode av podkasten Rørsla.

Podkast: Barnehagekrigen

• I episoden «Barnehagekrigen» forteller vi historien om en knippe kommunale barnehager i Oslo som skulle konkurranseutsettes og privatiseres.

• Frp fikk gjennomslag for å konkurranseutsette sju og selge ti barnehager i Oslo kommune høsten 2012. Motstanden fra foreldre og ansatte vokste gjennom 2014, etter bystyrets avgjørelse.

• Episoden beskriver hvordan politiske vedtak om privatisering får konsekvenser i vanlige folks liv, men også om at det kan nytte å kjempe imot.

Slik kan du høre podkasten:

• Søk opp «Rørsla» i en podkast-app på telefonen din (for eksempel «Podkaster» (iPhone), «Google Podcasts» eller «Acast»)

• Eller: Søk opp «Rørsla» på Spotify

Vi var ikke spurt, og de som jobba der var ikke spurt. Det var liksom bare bestemt

Kjersti Marsdal,
tobarnsmor og barnehageaktivist

MEST LEST:
TROR PÅ NESTE GENERASJON: Den tidligere sykepleieren mener mulighetene for endring av syn på seksualitet, parforhold og intime behov hos eldre med demens ligger i neste generasjon helsepersonell. - Det nytter ikke å endre de som allerede er der ute. Vi må gripe fatt i de som er under utdanning og sørge for at de får den kompetansen som trengs. 

TROR PÅ NESTE GENERASJON: Den tidligere sykepleieren mener mulighetene for endring av syn på seksualitet, parforhold og intime behov hos eldre med demens ligger i neste generasjon helsepersonell. - Det nytter ikke å endre de som allerede er der ute. Vi må gripe fatt i de som er under utdanning og sørge for at de får den kompetansen som trengs. 

Anita Arntzen

70-åringen savnet sexlivet da mannen fikk demens: – Det er først i det siste jeg har fått «pleier-følelser» i tillegg

SVELGET UNNA: Strandavatnet rommer 554 millioner kubikkmeter vann. Det var det god bruk for da "Hans" buldret i vei. Vedlikeholdsarbeiderne Torbjørn Haugo og Jan Egil Grue inspiserer. Til høyre i bildet ses overløpet der det bare er centimetere igjen.

SVELGET UNNA: Strandavatnet rommer 554 millioner kubikkmeter vann. Det var det god bruk for da "Hans" buldret i vei. Vedlikeholdsarbeiderne Torbjørn Haugo og Jan Egil Grue inspiserer. Til høyre i bildet ses overløpet der det bare er centimetere igjen.

Werner Juvik

Torbjørn og Jan Egil åpnet kranene: Derfor gikk det ikke enda verre da «Hans» stormet gjennom Hallingdalen

HYLLET FOR ÅPENHET: F.v. Hjelpepleier Elisabeth Andersson, og sykepleierne Svanhild Furre Johannessen og Linda Hellesø fikk Flaviusprisen under Åpenhetsseminaret på Pressens Hus i Oslo torsdag 21. september.

HYLLET FOR ÅPENHET: F.v. Hjelpepleier Elisabeth Andersson, og sykepleierne Svanhild Furre Johannessen og Linda Hellesø fikk Flaviusprisen under Åpenhetsseminaret på Pressens Hus i Oslo torsdag 21. september.

Marte Bjerke

Helsearbeiderne snakket om kritikkverdige forhold på jobben. Her får de pris for åpenheten

– Det er ingen naturlov at Arbeiderpartiet bare kan ta noen grep og bli største parti igjen. Men det er heller ingen naturlov at partiet skal gjøre dårlige valg, sier partisekretær Kjersti Stenseng. (Arkivfoto)

– Det er ingen naturlov at Arbeiderpartiet bare kan ta noen grep og bli største parti igjen. Men det er heller ingen naturlov at partiet skal gjøre dårlige valg, sier partisekretær Kjersti Stenseng. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Stenseng mener Ap kan bli størst igjen. Her er planen

GLEDER SEG PÅ MAT: Gunhild Johansen (til venstre) og Ingunn Svensgård åpner bakken med varm mat. Marte Husum i bakgrunnen og Kacper Roza, Alva Linea Myklemyr. Med de to dansende Lydia Emilie Foss Flaathen og Limar i front.

GLEDER SEG PÅ MAT: Gunhild Johansen (til venstre) og Ingunn Svensgård åpner bakken med varm mat. Marte Husum i bakgrunnen og Kacper Roza, Alva Linea Myklemyr. Med de to dansende Lydia Emilie Foss Flaathen og Limar i front.

Werner Juvik

Se kjøkkensjefens matråd for barn: En ny vri slapp matlysten fri

Helse- og sosialtjenester, samt undervisning,  sto for drøye 55 prosent av nedgangen i antall jobber.

Helse- og sosialtjenester, samt undervisning, sto for drøye 55 prosent av nedgangen i antall jobber.

Frøydis Falch Urbye

Antall jobber synker: Størst nedgang i helse og sosial

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy