TIL KAMP: Etter å ha sett de ansattes reaksjon på nyheten om anbudsutsettingen av barnehagen, fant tobarnsmor Kjersti Marsdal ut at noe måtte gjøres.
Bjørn A. Grimstad
ida.wangberg@fagbladet.no
12. desember 2013 fant Kjersti Marsdal en lapp i hylla til datteren da hun hentet i barnehagen. Asperud barnehage, der de to barna hennes gikk, skulle konkurranseutsettes, sammen med seks andre kommunale barnehager i Oslo.
Høyre-partiene i bystyret ville ha mer mangfold og spare penger på å la private aktører ta over driften. Asperud barnehage ble valgt ut fordi den var dyr i drift.
{f1}
I brevet til foreldrene stod det at ikke ville innebære store endringer for barna.
Men da Kjersti og de andre foreldrene møtte opp til Lucia-frokost i barnehagen dagen etter, merket de at ikke alt var som det skulle: Noen av de ansatte hadde røde øyne etter å ha ligget våkne hele natta. De fryktet at de måtte slutte i barnehagen de hadde jobbet i gjennom så mange år, for å ikke tape pensjon.
– Da barna var der, smilte de, men da vi møtte på dem i gangen, var det tydelig at de ansatte var veldig lei seg. Og da skjønte vi at det hadde noen konsekvenser den lappen vi hadde fått, sier tobarnsmoren.
{s1}
Hør hvordan det politiske vedtaket om privatisering påvirka livene til vanlige folk, og hva som skjedde da foreldrene kjempa i mot:
barnehagekrigen podkast2
Bekymret
Kjersti og de andre foreldrene var bekymret for at mange av de ansatte ville slutte. De fryktet hva det ville bety for det stabile arbeidsmiljøet i barnehagen, som de opplevde som trygt og godt for barna.
– Asperud barnehage var en populær barnehage. Ikke fordi bygget var flotte ller på grunn av lekeplassen, men fordi den hadde veldig stabile ansatte. De var glade i jobben sin og flinke, og mange hadde vært der i veldig mange år. Det skapte et trygt og godt miljø for ungene, forklarer hun.
Det var også denne stabiliteten som gjorde barnehagen så dyr, fordi mange ansatte med høy ansiennitet betyr høyere utgifter til lønn.
Reagerte
Sammen med de ansatte bestemte foreldrene i de seks barnehagene seg for å ta opp kampen. De ville få politikerne til å snu.
– Vi var ikke spurt, og de som jobba der var ikke spurt. Det var liksom bare bestemt. Så vi tenkte at vi måtte gjøre noe. Og når vi skjønte at dette også gjaldt mange flere, tenkte vi at dette var det verdt å kjempe for.
Hvordan det gikk, kan du høre om i en ny episode av podkasten Rørsla.
Podkast: Barnehagekrigen
• I episoden «Barnehagekrigen» forteller vi historien om en knippe kommunale barnehager i Oslo som skulle konkurranseutsettes og privatiseres.
• Frp fikk gjennomslag for å konkurranseutsette sju og selge ti barnehager i Oslo kommune høsten 2012. Motstanden fra foreldre og ansatte vokste gjennom 2014, etter bystyrets avgjørelse.
• Episoden beskriver hvordan politiske vedtak om privatisering får konsekvenser i vanlige folks liv, men også om at det kan nytte å kjempe imot.
Slik kan du høre podkasten:
• Søk opp «Rørsla» i en podkast-app på telefonen din (for eksempel «Podkaster» (iPhone), «Google Podcasts» eller «Acast»)
• Eller: Søk opp «Rørsla» på Spotify
Vi var ikke spurt, og de som jobba der var ikke spurt. Det var liksom bare bestemt
Kjersti Marsdal,
tobarnsmor og barnehageaktivist
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø