Da dette sykehuset skulle designes, fikk noen i oppgave å gå til angrep på møblene

KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

– Det blir mange aktivitetsarealer både ute og inne, sier prosjektleder Bergsvein Byrkjeland i Helse Sør-Østs prosjektorganisasjon (Sykehusbygg).

Han står midt i en stor flerbrukshall som skal romme både sportslige sysler og større møter når bygget tas i bruk neste år. Rundt ham står en lydhør flokk gule vester og blå hjelmer fra nettverket av medlemmer i Fagforbundet Oslo som jobber innen psykiatri og avhengighet.

De er kommet for å kikke nærmere på det framtidsretta sykehuset for sikkerhetspsykiatri som Helse Sør-Øst bygger på Ila i Bærum og høre om behandlingsfilosofien som ligger bak utformingen av bygget og de teknologiske løsningene som er valgt.

OMVISER: Prosjektleder Bergsvein Byrkjeland.

Kathrine Geard

FLERBRUKSHALL: Hovedtillitsvalgt Elllinor Lønnå (t.v.) organiserte omvisningen

Kathrine Geard

Samlokalisering

Avdeling forsterket behandling psykisk helsevern (AFB) ved Oslo universitetssykehus (OUS) har i dag fire seksjoner med både lokal og regionalt tjenestetilbud, lokalisert på Gaustad og Dikemark.

Sammen med KPS/SIFER (kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri) skal disse fagmiljøene samles i det nye sykehuset, som foreløpig går under navnet Ny sikkerhetspsykiatri.

– Dette blir et stort løft for en sårbar pasientgruppe. Det har vært en drøm i mange år å få et anlegg som faktisk er bygd ut fra pasientenes behov. Samtidig vil det bli et tryggere arbeidsmiljø for de ansatte, sier hovedtillitsvalgt Ellinor Lønnå, som har organisert nettverkssamlingen.

DRØM: – Det nye sykehuset fyller et stort behov, sier Ellinor Lønnå.

Kathrine Geard

Bedre rammer

 Avdelingsleder ved AFB, Anne Beate Sætrang, er ikke med på befaringen. Men hun er like begeistret over framtidsutsiktene.

– Ja, det nye sykehuset er virkelig etterlengtet. Flere av avdelingens enheter er i dag lokalisert i gamle bygg som er lite tilpasset moderne behandling og sikkerhet. Det skaper utfordringer både for pasientene, som trenger trygge og tilrettelagte omgivelser, og for medarbeidere, som må jobbe i lokaler som ikke er optimalisert for oppgavene deres. Med det nye sykehuset får vi langt bedre rammer for behandling, sikkerhet og arbeidsmiljøet, sier Sætrang.

LOVORD: Avdelingsleder Anne Beate Sætrang ser fram til å arbeide i tilrettelagte og tryggere omgivelser.

Kathrine Geard

Voldshendelser

Et sikkerhetspsykiatrisk sykehus er for pasienter med alvorlige psykiske lidelser med samtidige atferdsvansker som krever ekstra sikkerhet. Mange har vært involvert i alvorlige voldshendelser eller har fått dom til behandling i stedet for fengselsstraff.

– Vi sier at vi bygger et sikkert behandlingsbygg, og ikke et sikkerhetsbygg. Sikkerhetspsykiatri handler om å balansere pasientenes behov for god behandling med samfunnets krav til trygghet, sier Sætrang.

Det nye sykehuset vil også ha tilbud for personer med psykisk utviklingshemning og/eller autisme som samtidig har en alvorlig psykisk lidelse. Å gi disse pasientene best mulig behandling krever spesielt tilrettelagte lokaler.

SIKT: Gode siktlinjer er en av mange faktorer det er lagt vekt på

Illustrasjon: Helse Sør-Øst (Ratio og Bølgeblikk arkitekter)​​​​​

Det får de på det nye sykehuset, som nettopp er designet for å støtte opp under moderne behandlingsmetoder, understreker avdelingslederen.

– Gode fysiske rammer er helt avgjørende innen våre fagområder – både for trygghet og for å kunne tilby god behandling og rehabilitering. I dag er vi ofte begrenset av byggene vi jobber i, men i det nye sykehuset får vi langt bedre muligheter for individuelt tilpasset behandling, mer målrettet rehabilitering og bedre miljøterapi.

BESØK: Gruppa fra Fagforbundet Oslos nettverk på vei inn på byggetomta.

Kathrine Geard

Bedre for ansatte

Også for de ansatte vil flyttingen til nye omgivelser ha stor betydning.

– For våre dyktige medarbeidere blir hverdagen tryggere, mer effektiv og mer forutsigbar, sier Sætrang.

At mange jobber i bygg som ikke er laget for den typen behandling de driver med, kan skape både praktiske og sikkerhetsmessige utfordringer.

– Det nye sykehuset vil legge til rette for bedre arbeidsflyt, mer tverrfaglig samarbeid og generelt et bedre arbeidsmiljø.

Dessuten skal de ansatte få gode fysiske omgivelser i sin arbeidshverdag, moderne kontor- og møteromsfasiliteter, romslige vrimlearealer og en solrik takterrasse.

SOSIALT: Møte- og vrimlearealer.

Illustrasjon: Helse Sør-Øst (Ratio og Bølgeblikk arkitekter)​​​​​

Mange aktiviteter

 Men hva innebærer moderne fysiske rammer mer konkret? Flokken som går rundt i det halvferdige bygget, får blant annet se at det i ordinære døgnfløyer er rom til å dyrke ulike interesser som matlaging, gaming, sport, plantedyrking, musikk og meditasjon. 

– Filosofien nå er at pasientene i mye større grad skal behandles med aktiviteter, framfor å holde fast eller låse dem inn, sier Lønnå.

Et tegn på det er langt færre rom for tvangsmidler og isolasjon enn det som har vært vanlig, og tilsvarende flere rom for aktiviteter.

UFERDIG: Indre atrium underveis.

Kathrine Geard

MODELL: Indre atrium slik det skal bli.

Illustrasjon: Helse Sør-Øst (Ratio og Bølgeblikk arkitekter)​​​​​

Ut på tur

Aktivitetstenkningen omfatter også store parklignende utearealer som man kan gå rett ut ifra bakkeplan, og raust med balkonger i øvrige to etasjer. Tilgang til frisk luft og natur er viktig for psykisk helse og en avgjørende årsak til at sykehuset er plassert nettopp her, i skogkanten rett sør for Ila landsfengsel.

– En høyt fungerende pasient som har lyst å gå en tur, kan etter avtale bevege seg i uterommet, også uten ledsager, sier Byrkjeland.

Mange kameraer rundt omkring skal gi god pasientovervåking. Sykehusområdet vil dessuten være rammet inn av to gjerder. Ett av dem er mange meter høyt. Det skal sikre både at ingen trenger seg inn og gjør skade på pasientene, og at pasienter ikke kommer seg ut.

FRISK LUFT: Bygget får raust med balkonger.

Kathrine Geard

Forskjellige soner

Bygningsmassen og fløyene er delt inn i ulike soner. Foruten ulike aktivitetsrom er det blant annet pasientmottak, besøkssenter, kjøkken, vaktrom for ansatte og standardrom til pasientene. Videre finnes høyintensivrom og tvang- og isolasjonsrom som de aller sykeste kan plasseres i når de blir for dårlige til å være i ordinær døgnenhet.

– Her er det generelt fotoforbud, sier Byrkjeland når flokken stopper ved et høyintensivrom.

Han forklarer at prosjektet er underlagt et strengt regime for informasjonssikkerhet. Blant annet er plassering og innhold i disse rommene unntatt offentlighet.

Årsaken er at man vil beskytte de dels farlige pasientene som oppholder seg her mot anslag utenfra.

– Det er et helt realistisk scenario at det er noen, som med god grunn, er veldig sinte på inneliggende pasienter. Sågar også med et ønske om å påføre skade. Det vil vi jo ikke skal skje. S

Pasientrom

Illustrasjon: Helse Sør-Øst (Ratio og Bølgeblikk arkitekter)​​​​​

Testet grundig

Interiør og annet utstyr som etter hvert skal fylle det foreløpig tomme bygget er grundig testet i et eget lokale på byggetomta. Alt fra mindre ting som dørhåndtak, lysbrytere, servanter og toalettskåler, til store ting som dører, vinduer, senger og møbler er blitt utsatt for slag og spark for å finne ut om de er solide nok. Eller er funksjonelle nok med tanke på reinhold og praktisk bruk for pasienter med nedsatt funksjonsevner.

Tillitsvalgte og verneombud har vært involvert i prosjektprosessen og bidratt med sine erfaringer og innspill til utformingen av sykehuset. En av dem er Dag Erik Kyrkjebø, som er verneombud og spesialhjelpepleier ved lokal sikkerhetsavdeling på Gaustad.

– Jeg har vært med hele veien fra vi startet med forprosjektet i 2017. Vi har blant annet vært opptatt av breie korridorer og trappeløp. Det gjør det sikrere både for pasienter og personalet. Det oppstår jo situasjoner der vi må holde folk og vi er også opptatt av at pasienter ikke skal kunne gjemme seg i korridorer.

Utsikt fra arbeidsstasjon

Illustrasjon: Helse Sør-Øst (Ratio og Bølgeblikk arkitekter)​​​​​

Pådrivere

De har også vært pådrivere for å legge til rette for at pasienter skal kunne lage mat eller dyrke andre aktiviteter.

– Det har vært en god prosess. Vi har ikke fått gjennomslag for absolutt alt, men jeg synes det ser kjempebra ut. Det er et fantastisk bygg, sier Kyrkjebø.

Det eneste litt negative er reiseveien, mener han.

– Det får vi jo ikke gjort noe med. Men vi jobber med parkeringsplasser og gir oss ikke før vi får flere. De som jobber i fengselet ved siden av, har gratis parkering, så det diskuteres også.

Kyrkjebø er nesten litt ergerlig for at han går av med pensjon neste år og ikke får arbeidet i de nye lokalene. Men han er sikker på en ting. Han skal være med på åpningen høsten 2026.

HALVVEIS: Det nye sykehuset skal stå ferdig høsten 2026.

Kathrine Geard