Verdens poliodag

Da Eyvind ble smittet av viruset i barnehagen, ble han sendt utenlands. Det tok to år før han fikk se familien igjen

SVERIGE: Eyvind Kvaale ble sent til Sverige da han var to år gammel. Der ble han oppdratt av svenske sykepleiere og eldre poliobarn.

SVERIGE: Eyvind Kvaale ble sent til Sverige da han var to år gammel. Der ble han oppdratt av svenske sykepleiere og eldre poliobarn.

Bjørn A. Grimstad

I dag er virussykdommen polio nesten utryddet, men mange bærer skadene med seg. Eyvind Kvaale (78) sine skader er både fysiske og psykiske.

2020102316304320201023163042

bjorn.grimstad@fagbladet.no

– Jeg ble smittet i barnehagen på Lilleaker i Oslo i 1944. Da var jeg to år. Foreldrene mine skjønte nok ikke hva det var. De tok meg med til Bærum sykehus, som videresendte meg til et sykehus i Sverige, sier Eyvind Kvaale (78).

Han er pensjonert fra jobben som sjefarkitekt i Husbanken og bor på Kolsås i Bærum.

Les historiene til fire nordmenn som lever med polioskader

Fikk ikke se foreldrene på to år

En halt fot og en stokk er de synlige tegnene på polioskadene. Men behandlingen han fikk under krigen har også satt andre spor, som ikke er like synlige.

FORMATIVE ÅR: – Årene fra to til fire er veldig viktig for et barn, og man vil bli preget av det som skjer da på et vis, sier Eyvind Kvaale.

FORMATIVE ÅR: – Årene fra to til fire er veldig viktig for et barn, og man vil bli preget av det som skjer da på et vis, sier Eyvind Kvaale.

Bjørn A. Grimstad

Gjennom Røde Kors sitt hjelpeprogram ble rundt 350 norske barn med polio sendt til forskjellige steder i Sverige. Eyvind havnet på et såkalt lasarett i byen Lund i Skåne.

Det skulle ta to år før han fikk se foreldrene igjen.

– Jeg husker ingenting av det oppholdet. Årene fra to til fire er veldig viktig for et barn, og man vil bli preget av det som skjer da på et vis. Det gjelder nok meg og, sier Kvaale.

{s1}

– De minste ble maskoter

De ble et lite samfunn, med 13 barn, svenske sykepleiere og en norsklærer. Senere greide ett av poliobarna fra Lund å spore opp de andre. Møtet mellom dem var oppklarende for Eyvind.

– Da fikk jeg vite at jeg og en til på min alder fikk bo i jenteavdelingene. Vi var som maskoter for disse jentene som var omtrent ti år eldre. Så jeg tror jeg hadde det rimelig godt i disse årene, sier han.

Sissel (1) ble rammet av polio: Fikk se foreldrene bare tre ganger i året

Snakket halvt skånsk

Det skulle ta enda ett år fra krigen tok slutt til Eyvind og de andre poliobarna kunne returnere til Norge. Da han kom tilbake til Oslo, snakket han halvt skånsk. Og han var blitt storebror.

– Da fikk jeg se min søster. Jeg hadde tittet opp i sengen og sagt at hon är inte något vakker. Jeg var nok litt preget av at jeg ikke kjente mine foreldre. De virket nok litt fremmede for meg, sier han.

{F2}

POLIO

• Polioviruset kan forårsake poliomyelitt, en infeksjonssykdom kjent som polio, eller barnelammelser.

• Viruset rammer spesielt barn under fem år, men også andre aldersgrupper. Inkubasjonstiden er én til to uker.

• 90 prosent får ingen symptomer. Andre kan få kortvarig feber, hodepine og muskelsmerter.

• Mindre enn én prosent utvikler lammelser. Hos halvparten går lammelsene tilbake. Hos en tiendedel er lammelsene i pustemuskulaturen. Av disse dør om lag 5 til 10 prosent.

• Polioviruset antas å være flere tusen år gammelt, men oppstod først epidemisk på 1800-tallet. Utover 1900-tallet økte frekvensen, mot en topp tidlig i 1950-årene.

• En vaksine ble utviklet i USA i 1955. Den ble introdusert i Norge året etter og ble en del av vaksinasjonsprogrammet i 1958. Siste tilfelle av villpolio i Norge var i 1969.

Kilder: Store medisinske leksikon, Folkehelseinstituttet (FHI).

POLIO I DAG

• Polio er nesten utryddet fra jordas overflate. Likevel oppstår det hvert år noen titalls tilfeller.

• Noen skyldes såkalt villpolio i områder hvor det er vanskelig å nå fram med vaksiner, andre er sjeldne tilfeller hvor smitten skyldes selve poliovaksinen.

• I slutten av august i år erklærte WHO at Afrika er kvitt villpolio.

• Poliovaksine gir beskyttelse i ti år. Etter dette anbefales det ny vaksine om man skal reise til områder med mulige tilfeller av polio.

• I 1972 ble det kjent at de som har fått lammelser av polio kan utvikle senskader. Dette kalles postpolio-syndrom og kjennetegnes av muskelsvakhet, tretthet og smerter.

• Det finnes i dag færre enn 10.000 personer i Norge som ble rammet av paralytisk poliomyelitt.

Jeg hadde tittet opp i sengen og sagt at hon är inte något vakker.

Eyvind Kvaale

MEST LEST:

Colourbox

Fagforbundet: Disse må prioriteres i årets lønnsoppgjør

SPENTE PÅ DOMMEN: Camilla Røysland, Gunn-Evelyn Kristensen og Anna Ghazaryan ble oppsagt og gikk til sak for å få beholde jobbene sine. Det siste Fagforbundet-medlemmet som er med på søksmålet var ikke til stede da bildet ble tatt.

SPENTE PÅ DOMMEN: Camilla Røysland, Gunn-Evelyn Kristensen og Anna Ghazaryan ble oppsagt og gikk til sak for å få beholde jobbene sine. Det siste Fagforbundet-medlemmet som er med på søksmålet var ikke til stede da bildet ble tatt.

Bjørn Kristian Rudaa, Fagforbundet

Kommune sa opp helsefagarbeidere og søkte etter sykepleiere: Nå slåss de for jobbene i retten

GLEMMER IKKE: Ambulansefagarbeiderne Jean-René Ylönen (t.v.) og Espen Munthe-Kaas (t.h.) hadde nattevakt på Ullevål sykehus i Oslo da Gjerdrum-alarmen gikk. Her med sjefen Roar Blyverket (foran), som var operativ leder for helsepersonellet på stedet.

GLEMMER IKKE: Ambulansefagarbeiderne Jean-René Ylönen (t.v.) og Espen Munthe-Kaas (t.h.) hadde nattevakt på Ullevål sykehus i Oslo da Gjerdrum-alarmen gikk. Her med sjefen Roar Blyverket (foran), som var operativ leder for helsepersonellet på stedet.

Anita Arntzen

Rapport fra ambulansen: – Jeg har aldri sett folk slik – så redde, apatiske, nedkjølte og iskalde

ADVARSEL: Forskeren og forfatteren Jonathan Neale (72) innledet på Broen til fremtiden-konferansen torsdag, og sa at koronapandemien er bare en forsmak på hvordan klimakrisen vil bli. (Arkivfoto)

ADVARSEL: Forskeren og forfatteren Jonathan Neale (72) innledet på Broen til fremtiden-konferansen torsdag, og sa at koronapandemien er bare en forsmak på hvordan klimakrisen vil bli. (Arkivfoto)

Per Flakstad

Koronakrisen er bare en forsmak på hvordan klimakrisen vil bli, mener forsker Jonathan Neale

Helsepersonell blir oftere smittet av korona enn andre.

Helsepersonell blir oftere smittet av korona enn andre.

Colourbox.com

Helsepersonell blir mest smittet av korona. Og en gruppe ligger på topp

LANGT FRA MÅLET: – Vi ikke helt der at stoppeklokka er borte, sier hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Østensjø, som har jobbet i hjemmesykepleien i bydelen i 23 år.

LANGT FRA MÅLET: – Vi ikke helt der at stoppeklokka er borte, sier hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Østensjø, som har jobbet i hjemmesykepleien i bydelen i 23 år.

Per Flakstad

Britt må fortsatt bruke stoppeklokka på jobb i hjemmetjenesten etter 3,5 år med tillitsmodellen

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy