RYSTET: – Jeg tror det er bare vi som har jobbet i eldreomsorgen under korona-pandemien som fullt ut kan forstå hvordan det var, sier pleieassistent Stine Christophersen. På avdelingen der hun jobbet døde sju av elleve pasienter under den første koronabølgen.

RYSTET: – Jeg tror det er bare vi som har jobbet i eldreomsorgen under korona-pandemien som fullt ut kan forstå hvordan det var, sier pleieassistent Stine Christophersen. På avdelingen der hun jobbet døde sju av elleve pasienter under den første koronabølgen.

Anna Simonsson

Da Stine ville forbedre smittevernet på sykehjemmet, ble hun kalt illojal. Nå etterforskes velferdsgiganten av politiet

Stine (43) trodde hun var vernet av ytringsfriheten da hun varslet om dårlig smittevern på Attendo-sykehjemmet der hun jobber. Så ble hun kalt inn på teppet av ledelsen. Les om saken som har rystet svensk offentlighet.

ida.wangberg@fagbladet.no

Våren 2020 kommer koronasmitten inn på Attendos sykehjem Sabbatsbergsbyn i Stockholm. Ledelsen sender ut e-post til pårørende om at de praktiserer «kohortvård», på norsk «kohortpleie», slik myndighetene anbefaler. Det går ut på at smittede beboere holdes atskilt fra friske, og at ansatte som pleier smittede pasienter ikke pleier friske. Men inne på avdelingen opplever pleieassistenten Stine Christophersen noe helt annet.

• Her kan du høre Sveriges Radios dokumentar om Stine Christophersen: «Det illojala vårdbiträdet»

Flere av de ansatte er også smittet, og sykefraværet er høyt. Det går utover bemanningen.

Som nattevakt hender det at Stine har ansvaret for hele avdelingen med elleve beboere alene, mange av dem demente. Her bor det både koronasmittede og friske beboere.

Stine kan stå inne på ett rom og ta seg av en koronasmittet beboer, mens hun hører døralarmen gå. Det kan det være en frisk beboer som er på vei inn til en koronasmittet. Hun må ta valget: Sprite seg slurvete og rekke fram i tide, eller sprite seg nøye og komme for sent.

– Det var ubeskrivelig. Jeg tror det bare er vi som har jobbet i eldreomsorgen under korona-pandemien som fullt ut kan forstå hvordan det var, det er vanskelig å beskrive det. Det var et utrolig press på oss som jobbet der for å holde smitten unna dem som ennå ikke var smittet. Og det var et helt umulig oppdrag under de forutsetningene vi hadde. Det var helt forferdelig, forteller pleieassistenten til Fagbladet, etter at erfaringene hennes med koronasmitte på sykehjemmet, og ikke minst det som skjedde etterpå, har rystet svensk offentlighet.

Mener dødsfall kunne vært unngått

På avdelingen der hun jobber, dør sju av elleve pasienter i den første korona-bølgen. På dette tidspunktet er det å bli korona-smittet nærmest å regne som en dødsdom for denne pasientgruppen. Stine Christophersen mener de kunne unngått så mange dødsfall, dersom de hadde vært flere på jobb.

– Hadde vi hatt kohortvård, hadde færre blitt smittet. Og hadde færre blitt smittet, hadde færre mistet livet, forteller hun.

Men pleieassistenten finner seg ikke i Attendo villeder de pårørende om hvordan smittevernstiltakene faktisk ble utført på sykehjemmet. Hun varsler enhetslederen og regionssjefen, men ingenting skjer.

Stine bestemmer seg for å varsle, og stiller opp i et intervju med avisa Expressen, med fullt navn.

– Jeg ville egentlig gjøre det før, men det var vanskelig å finne ut av hva jeg hadde lov til og ikke, jeg var redd for å bli saksøkt. I kontrakten min med Attendo hadde jeg skrevet under på en lojalitetsplikt, men jeg leste meg til at ytringsfriheten står over lojalitetsplikten, sier hun til Fagbladet.

{s1}

Så får hun en SMS. Den er fra regionssjefen, som innkaller henne til et møte i Attendos hovedkvarter, for å «drøfte hennes synspunkter».

På møtet stiller Attendo med tre personer. «Det er så illojalt, synes vi, de usannhetene du har gått ut med, og for det får du en skriftlig advarsel», sier en ansatt i personalavdelingen.

– Da jeg gikk til Expressen, trodde jeg at jeg hadde alt under kontroll, men da jeg satt i det møtet, var jeg kjemperedd. Hva om jeg hadde misforstått jussen? Da de la fram den skriftlige advarselen, trodde jeg de hadde funnet et smutthull i loven, og at jeg virkelig var ille ute, forteller Stine.

Var forberedt

Men det de andre ikke vet, er at Stine har slått på lydopptakeren på telefonen sin. Og i mai 2021, flere måneder senere, kan vi høre dette opptaket i Sveriges Radios dokumentar «Det illojala vårdbiträdet», der Stine og flere pårørende til beboere ved sykehjemmet forteller om sine opplevelser der. Det kommer også fram i opptaket at representantene for Attendo på møtet forsøker å finne ut om noen av opplysningene som er gitt anonymt i Expressen-artikkelen kommer fra Stine, noe som er brudd på svensk lov.

Saken har vakt stor oppmerksomhet i Sverige. For det viser seg at Stine har retten på sin side. I Sverige har de noe som heter «meddelarfrihet», som innebærer at alle mennesker har rett til å kontakte massemedier, en journalist eller en forfatter for å gi opplysninger for publisering. Attendo er under politietterforskning for det som kommer fram i opptaket. Selskapet har trukket tilbake det skriftlige varslet Stine fikk, og gitt henne en unnskyldning.

Fagforbundet Kommunal har foreslått en «lex Stine», en lovendring som slår fast at det Stine gjorde var riktig. For der offentlig ansatte har fulle rettigheter til å gå til mediene med viktige opplysninger, begrenses denne retten av lojalitetsplikten hos private velferdsselskaper. Er saken alvorlig nok, gjelder likevel ytringsfriheten, men gråsonene kan hindre mange i å stå fram.

Målfrid varslet om tvangsbruk på den psykiatriske avdelingen. Så vurderte sjefen å få henne innlagt

Stine Christophersen ønsker en lovendring velkommen.

– Lojalitetsplikten gjør at folk som jobber i private velferdsselskaper ikke tror at vi har rett til å gå til mediene, sier hun.

Privatisering skaper press

Hun mener Attendos håndtering av medieutspillet hennes viser tydelig hvor deres lojalitet ligger.

– Lojaliteten deres ligger først og fremst hos selskapet, og ikke hos dem vi driver omsorgstjenester for. Måten de møtte meg på kan ikke tolkes på en annen måte. For dem var det at jeg gikk ut i mediene et større problem enn smittespredningen på sykehjemmet. Det får tale for seg selv.

– Kunne det samme skjedd i en kommunal virksomhet?

– Både ja og nei. Det kan også være dårlig bemanning i kommunale virksomheter, men det skyldes effektene av privatiseringen. Selskapene legger inn billige anbud, og presser prisene ned. Det legger også press på at de kommunale virksomhetene skal drives billigst mulig. Kommunenes virksomheter så ikke sånn ut før de private selskapene kom inn. Men det handler også om at selskaper som Attendo jobber på en annen måte. De legger ikke opp til at vi skal utføre alt som står i kontrakten. Mye blir likevel gjort, men det er fordi personalet bruker fritida si på å for eksempel skrive handlingsplaner, eller dra på butikken og kjøpe sjampo for en beboer. De bruker tid som de egentlig skulle ha brukt på å være sammen med barna sine, og det gjør de på en bitteliten lønn, forteller Stine.

Sju av ti ansatte i kommunene sier at det ikke er aksept for å kritisere arbeidsgiver offentlig. Maria gikk mot strømmen og varslet om dårlig bemanning.

Men noe skriftlig advarsel for brudd på lojalitetsplikten, er hun sikker på at hun ikke ville fått i en kommunal virksomhet. For der har de ikke lojalitetsplikt.

– Hva håper du denne saken vil føre med seg av endring?

– Først og fremst håper jeg det har bidratt til å løfte spørsmålet om smittevern for eldre, her må vi lære av hva som har skjedd og gjøre endringer slik at vi slipper å havne i en liknende situasjon igjen. Så vil jeg gjerne bli kvitt lojalitetsplikten for oss som jobber innen pleie og omsorg. Dette er tjenester som er finansiert av skattebetalerne, og derfor er det informasjon som angår oss alle.

Stine forteller at lojalitetsplikten blant annet forbyr ansatte å sende sms til hverandre med opplysninger som kan tolkes som kritikk av selskapet, med begrunnelsen om at telefonene kan hackes, slik at informasjon som kan skade selskapet kan komme ut. De får heller ikke lov å skrive noe om selskapet på sosiale medier.

– Hva synes du om unnskyldningen du har fått av Attendo-sjefen?

– Det er en god start. Det framstår som en oppriktig unnskyldning, selv om man kan si mye om timingen. Men jeg synes det først og fremst er de pårørende, som ble feilinformert om hvordan deres nærmeste ble tatt hånd om, som burde få en unnskyldning, avslutter hun.

Lover bot og bedring

Fagbladet har framlagt kritikken i denne saken for Attendos pressesjef for kommentar, men ikke fått svar på henvendelsen.

Attendos konsernsjef Martin Tivéus har kalt det Stine Christophersen ble utsatt for «uakseptabelt», og at selskapet har iverksatt flere tiltak for å forhindre at noe liknende skal skje igjen.

LEGGER SEG FLAT: Martin Tivéus, konsernsjef i Attendo

LEGGER SEG FLAT: Martin Tivéus, konsernsjef i Attendo

Anders G Warne, Attendo (CC-BY-SA)

«I det tilfellet at en medarbeider opplever at hen ikke får gehør internt, finnes i tillegg en lovfestet yttringsfrihet til å gå til mediene. På Attendo skal vi ikke bare følge loven, vi skal verne om den muligheten», skriver Tivéus på Attendos nettsider.

Slik førte nesa til Jan-Olav (58) til storoppvask i Søppel-Oslo

Attendo innrømmer videre at reglene for kohortvård ikke ble fulgt fullt ut på Sabbatsbergsbyn i begynnelsen av koronapandemien. Du kan lese mer om hva de skriver om opplysningene som har kommet fram i mediene på selskapets nettsider.

Attendo har tidligere drevet sykehjem og hjemmetjenester i Norge, men trakk seg ut av landet sommeren 2020.

Dette er tjenester som er finansiert av skattebetalerne, og derfor er det informasjon som angår oss alle.

Stine Christophersen, pleieassistent

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy
LEGGER SEG FLAT: Martin Tivéus, konsernsjef i Attendo

LEGGER SEG FLAT: Martin Tivéus, konsernsjef i Attendo

Anders G Warne, Attendo (CC-BY-SA)

RYSTET: – Jeg tror det er bare vi som har jobbet i eldreomsorgen under korona-pandemien som fullt ut kan forstå hvordan det var, sier pleieassistent Stine Christophersen. På avdelingen der hun jobbet døde sju av elleve pasienter under den første koronabølgen.

RYSTET: – Jeg tror det er bare vi som har jobbet i eldreomsorgen under korona-pandemien som fullt ut kan forstå hvordan det var, sier pleieassistent Stine Christophersen. På avdelingen der hun jobbet døde sju av elleve pasienter under den første koronabølgen.

Anna Simonsson

ida.wangberg@fagbladet.no

Våren 2020 kommer koronasmitten inn på Attendos sykehjem Sabbatsbergsbyn i Stockholm. Ledelsen sender ut e-post til pårørende om at de praktiserer «kohortvård», på norsk «kohortpleie», slik myndighetene anbefaler. Det går ut på at smittede beboere holdes atskilt fra friske, og at ansatte som pleier smittede pasienter ikke pleier friske. Men inne på avdelingen opplever pleieassistenten Stine Christophersen noe helt annet.

• Her kan du høre Sveriges Radios dokumentar om Stine Christophersen: «Det illojala vårdbiträdet»

Flere av de ansatte er også smittet, og sykefraværet er høyt. Det går utover bemanningen.

Som nattevakt hender det at Stine har ansvaret for hele avdelingen med elleve beboere alene, mange av dem demente. Her bor det både koronasmittede og friske beboere.

Stine kan stå inne på ett rom og ta seg av en koronasmittet beboer, mens hun hører døralarmen gå. Det kan det være en frisk beboer som er på vei inn til en koronasmittet. Hun må ta valget: Sprite seg slurvete og rekke fram i tide, eller sprite seg nøye og komme for sent.

– Det var ubeskrivelig. Jeg tror det bare er vi som har jobbet i eldreomsorgen under korona-pandemien som fullt ut kan forstå hvordan det var, det er vanskelig å beskrive det. Det var et utrolig press på oss som jobbet der for å holde smitten unna dem som ennå ikke var smittet. Og det var et helt umulig oppdrag under de forutsetningene vi hadde. Det var helt forferdelig, forteller pleieassistenten til Fagbladet, etter at erfaringene hennes med koronasmitte på sykehjemmet, og ikke minst det som skjedde etterpå, har rystet svensk offentlighet.

Mener dødsfall kunne vært unngått

På avdelingen der hun jobber, dør sju av elleve pasienter i den første korona-bølgen. På dette tidspunktet er det å bli korona-smittet nærmest å regne som en dødsdom for denne pasientgruppen. Stine Christophersen mener de kunne unngått så mange dødsfall, dersom de hadde vært flere på jobb.

– Hadde vi hatt kohortvård, hadde færre blitt smittet. Og hadde færre blitt smittet, hadde færre mistet livet, forteller hun.

Men pleieassistenten finner seg ikke i Attendo villeder de pårørende om hvordan smittevernstiltakene faktisk ble utført på sykehjemmet. Hun varsler enhetslederen og regionssjefen, men ingenting skjer.

Stine bestemmer seg for å varsle, og stiller opp i et intervju med avisa Expressen, med fullt navn.

– Jeg ville egentlig gjøre det før, men det var vanskelig å finne ut av hva jeg hadde lov til og ikke, jeg var redd for å bli saksøkt. I kontrakten min med Attendo hadde jeg skrevet under på en lojalitetsplikt, men jeg leste meg til at ytringsfriheten står over lojalitetsplikten, sier hun til Fagbladet.

{s1}

Så får hun en SMS. Den er fra regionssjefen, som innkaller henne til et møte i Attendos hovedkvarter, for å «drøfte hennes synspunkter».

På møtet stiller Attendo med tre personer. «Det er så illojalt, synes vi, de usannhetene du har gått ut med, og for det får du en skriftlig advarsel», sier en ansatt i personalavdelingen.

– Da jeg gikk til Expressen, trodde jeg at jeg hadde alt under kontroll, men da jeg satt i det møtet, var jeg kjemperedd. Hva om jeg hadde misforstått jussen? Da de la fram den skriftlige advarselen, trodde jeg de hadde funnet et smutthull i loven, og at jeg virkelig var ille ute, forteller Stine.

Var forberedt

Men det de andre ikke vet, er at Stine har slått på lydopptakeren på telefonen sin. Og i mai 2021, flere måneder senere, kan vi høre dette opptaket i Sveriges Radios dokumentar «Det illojala vårdbiträdet», der Stine og flere pårørende til beboere ved sykehjemmet forteller om sine opplevelser der. Det kommer også fram i opptaket at representantene for Attendo på møtet forsøker å finne ut om noen av opplysningene som er gitt anonymt i Expressen-artikkelen kommer fra Stine, noe som er brudd på svensk lov.

Saken har vakt stor oppmerksomhet i Sverige. For det viser seg at Stine har retten på sin side. I Sverige har de noe som heter «meddelarfrihet», som innebærer at alle mennesker har rett til å kontakte massemedier, en journalist eller en forfatter for å gi opplysninger for publisering. Attendo er under politietterforskning for det som kommer fram i opptaket. Selskapet har trukket tilbake det skriftlige varslet Stine fikk, og gitt henne en unnskyldning.

Fagforbundet Kommunal har foreslått en «lex Stine», en lovendring som slår fast at det Stine gjorde var riktig. For der offentlig ansatte har fulle rettigheter til å gå til mediene med viktige opplysninger, begrenses denne retten av lojalitetsplikten hos private velferdsselskaper. Er saken alvorlig nok, gjelder likevel ytringsfriheten, men gråsonene kan hindre mange i å stå fram.

Målfrid varslet om tvangsbruk på den psykiatriske avdelingen. Så vurderte sjefen å få henne innlagt

Stine Christophersen ønsker en lovendring velkommen.

– Lojalitetsplikten gjør at folk som jobber i private velferdsselskaper ikke tror at vi har rett til å gå til mediene, sier hun.

Privatisering skaper press

Hun mener Attendos håndtering av medieutspillet hennes viser tydelig hvor deres lojalitet ligger.

– Lojaliteten deres ligger først og fremst hos selskapet, og ikke hos dem vi driver omsorgstjenester for. Måten de møtte meg på kan ikke tolkes på en annen måte. For dem var det at jeg gikk ut i mediene et større problem enn smittespredningen på sykehjemmet. Det får tale for seg selv.

– Kunne det samme skjedd i en kommunal virksomhet?

– Både ja og nei. Det kan også være dårlig bemanning i kommunale virksomheter, men det skyldes effektene av privatiseringen. Selskapene legger inn billige anbud, og presser prisene ned. Det legger også press på at de kommunale virksomhetene skal drives billigst mulig. Kommunenes virksomheter så ikke sånn ut før de private selskapene kom inn. Men det handler også om at selskaper som Attendo jobber på en annen måte. De legger ikke opp til at vi skal utføre alt som står i kontrakten. Mye blir likevel gjort, men det er fordi personalet bruker fritida si på å for eksempel skrive handlingsplaner, eller dra på butikken og kjøpe sjampo for en beboer. De bruker tid som de egentlig skulle ha brukt på å være sammen med barna sine, og det gjør de på en bitteliten lønn, forteller Stine.

Sju av ti ansatte i kommunene sier at det ikke er aksept for å kritisere arbeidsgiver offentlig. Maria gikk mot strømmen og varslet om dårlig bemanning.

Men noe skriftlig advarsel for brudd på lojalitetsplikten, er hun sikker på at hun ikke ville fått i en kommunal virksomhet. For der har de ikke lojalitetsplikt.

– Hva håper du denne saken vil føre med seg av endring?

– Først og fremst håper jeg det har bidratt til å løfte spørsmålet om smittevern for eldre, her må vi lære av hva som har skjedd og gjøre endringer slik at vi slipper å havne i en liknende situasjon igjen. Så vil jeg gjerne bli kvitt lojalitetsplikten for oss som jobber innen pleie og omsorg. Dette er tjenester som er finansiert av skattebetalerne, og derfor er det informasjon som angår oss alle.

Stine forteller at lojalitetsplikten blant annet forbyr ansatte å sende sms til hverandre med opplysninger som kan tolkes som kritikk av selskapet, med begrunnelsen om at telefonene kan hackes, slik at informasjon som kan skade selskapet kan komme ut. De får heller ikke lov å skrive noe om selskapet på sosiale medier.

– Hva synes du om unnskyldningen du har fått av Attendo-sjefen?

– Det er en god start. Det framstår som en oppriktig unnskyldning, selv om man kan si mye om timingen. Men jeg synes det først og fremst er de pårørende, som ble feilinformert om hvordan deres nærmeste ble tatt hånd om, som burde få en unnskyldning, avslutter hun.

Lover bot og bedring

Fagbladet har framlagt kritikken i denne saken for Attendos pressesjef for kommentar, men ikke fått svar på henvendelsen.

Attendos konsernsjef Martin Tivéus har kalt det Stine Christophersen ble utsatt for «uakseptabelt», og at selskapet har iverksatt flere tiltak for å forhindre at noe liknende skal skje igjen.

LEGGER SEG FLAT: Martin Tivéus, konsernsjef i Attendo

LEGGER SEG FLAT: Martin Tivéus, konsernsjef i Attendo

Anders G Warne, Attendo (CC-BY-SA)

«I det tilfellet at en medarbeider opplever at hen ikke får gehør internt, finnes i tillegg en lovfestet yttringsfrihet til å gå til mediene. På Attendo skal vi ikke bare følge loven, vi skal verne om den muligheten», skriver Tivéus på Attendos nettsider.

Slik førte nesa til Jan-Olav (58) til storoppvask i Søppel-Oslo

Attendo innrømmer videre at reglene for kohortvård ikke ble fulgt fullt ut på Sabbatsbergsbyn i begynnelsen av koronapandemien. Du kan lese mer om hva de skriver om opplysningene som har kommet fram i mediene på selskapets nettsider.

Attendo har tidligere drevet sykehjem og hjemmetjenester i Norge, men trakk seg ut av landet sommeren 2020.