Da vaieren røyk, raste Roar (60) og den 13 tonn tunge maskinen ned hele unnarennet

Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

Det gjelder kanskje særlig for en som har tilbrakt så å si hele yrkeslivet sitt i Trondheim bydrift. Roar Klette har driftet fotballanlegg, svømmehall, ishall – og nå: Trondheims snart splitter nyrenoverte ski- og hoppanlegg på Granåsen.

Konflikten med Nils Arne Eggen oppsto da han hadde ansvar for en gressbane.

– Da tenkte jeg «Hva faen har jeg gjort nå?» og ringte sjefen min tvert.

Mer om den episoden litt senere. Vi skjønner at her har vi med en ærekjær type å gjøre.

– Ja, jeg legger sjela mi i det. Går noe skeis, så skal man lære av det. Du må bomme en del ganger for å lære, men vi skal jo helst ikke det under arrangement, sier Klette.

{f3}

KONGEN PÅ HAUGEN: 25.000 kubikkmeter snø ligger lagret under denne sagflisen. Svinnet i løpet av en vinter er på mellom 17 og 20 prosent. Haugen er en del av planen for å oppfylle «snøgarantien» i Granåsen, som politikerne har bestemt.

Martin Guttormsen Slørdal

«Snøgaranti»?

I 2025 er det Ski-VM i Trondheim og manges øyne vil være rettet mot de forholdene som Klette og hans menn legger grunnlaget for. De siste årene har det vært et hardkjør å stå i en byggeprosess samtidig som man skal drifte og holde anlegget i gang. Det har ført til en del våkenetter for Roar. Mye skal klaffe, og selv om politikerne har vedtatt en «snøgaranti» i Granåsen, er det ikke alltid like lett.

– Blir du provosert over sånne politiske bestillinger?

– Nei. Det er jobben vår. I perioder blir jeg litt nervøs, ja, som før arrangementer. Vi har et uteanlegg, så man kan planlegge så mye man vil, men man kan ikke bestemme været, sier Klette.

MANGFOLDIG ARBEID: Hoppbakker, skiskytteranlegg, 14,5 mil med skiløyper, 7,5 kilometer rulleskiløype, en skiheis og ett skitrekk. Det er blant annet dette Roar Klette og co drifter og vedlikeholder.

Martin Guttormsen Slørdal

En app som fungerer

Noe som ligner en diger sanddyne ruver nede ved parkeringsplassene: Det er 25.000 kubikkmeter med snø, beskyttet av sagflis. Det tilsvarer ti olympiske svømmebasseng. Lageret skal sikre snøgarantien.

– Til prøve-VM nå skal vi lage en 5,5 kilometer lang løype. Haugen her skal holde akkurat. Vi har kystklima, men likevel mindre svinn enn Beitostølen. Det faller stadig mindre snø her, men vi har fortsatt kuldeperioder, og da kjører vi kunstsnøanlegget.

TEKNOLOGI: Med denne appen kan Roar Klette våkne midt på natta i Melhus og skru på kunstsnøanlegget i Trondheim.

Martin Guttormsen Slørdal

Klette drar opp mobilen og viser fram en app:

– Får jeg minus to grader om natta, så kan jeg starte opp anlegget her, via appen. Da får man produsert snø om natta, og vi trenger ikke engang å være her. Før måtte vi være både to og tre mann på stedet.

– Kan teknologien gjøre yrket ditt overflødig?

– Nei, alle kan trykke på en app, men du må vite hva du gjør. Det er ikke bare å sette på en maskin og tro at «det herre bli bra».

{f2}

ISOLASJON: Sagflisen isolerer godt for den dyrebare snøen som lagres her gjennom sommeren.

Martin Guttormsen Slørdal

Sommervann

På appen lyser det opp punkter med snø-uttak. Akkurat nå er det drift på fem punkter, selv om det er plussgrader ute.

– Det er sommervann, forklarer Klette.

– Hva?

– Vann på plasten der hopperne lander. De holder på der borte nå.

Svisj, svisj.

Det er lyden av to hoppere som nesten simultant tar av i hver sin bakke og lander et lite sekund etter hverandre på plasten, vætet med sommervannet til Roar Klette.

Like ved, på asfalten oppe ved stadion, svisjer unge menn og kvinner i korte kondomdresser forbi på rulleski.

ENORMT OMRÅDE: Anlegget på Granåsen er det største rulleskianlegget og det største snøanlegget i Norge for langrenn. 

Martin Guttormsen Slørdal

Tre vaierbrudd

Roar Klette forteller at HMS-arbeidet har gjort kjempebyks de årene han har vært i gamet.

– Vi skriver flust av risikoanalyser og SJA-er – sikker jobb-analyser. Sånn var det ikke før.

Han har selv opplevd skrekken, og forteller om en ulykke fra rundt 20 år siden:

– Jeg var i 90-metersbakken med løypemaskina da vaieren som skal sikre maskina røyk. Jeg rakk akkurat å kalle opp en kollega da jeg kjente: «Nå raser jeg.»

Det var én uke før NM, og jeg ødela hele «railen» nedover, og maskina også. Det gikk bra med meg – jeg lente hodet mot nakkeputa og gjorde meg klar til bråstopp nederst, forteller han.

De fant ikke ut hvorfor vaieren røyk. Tre vaierbrudd har de hatt, senest ett i fjor. Da blir det avviksmelding og rapport.

{f1}

MEKTIG: Det er store krefter i sving når slike vaiere ryker.

Martin Guttormsen Slørdal

Klette mener en del kunne vært gjort tryggere hvis de hadde mer penger.

– Vi skulle for eksempel gjerne hatt tak over heisen her, sier han.

Også Trondheim bydrift merker en strammere kommuneøkonomi, selv om mange mener oppgraderingen av Granåsen er et pengesluk som går på bekostning av sykehjem og skoler.

KUNNSKAP: – Jobber du med gress, må du kunne noe om gjødsling og jord. I svømmehallen må du kunne vannkjemi og livredning, og i ishallen preparering av ulike typer is. Det er mye å sette seg inn i, sier Roar Klette om yrket som han anbefaler alle som liker variasjon.

Martin Guttormsen Slørdal

Var arbeidsledig

Tilbake til begynnelsen. Hvordan endte Roar Klette opp med en karriere som driftsoperatør og arbeidsleder? Etter militæret gikk han arbeidsledig og kom inn i kommunen via et arbeidsmarkedstiltak på midten av 1980-tallet.

– Jeg var skittlei skole, forteller han.

Fagbrevet tok han først som voksen, gjennom paragraf 20 i den gamle loven om voksenopplæring, om at fagprøve kan avlegges utenom læreforhold. Bestemmelsen har spilt en viktig rolle i norsk arbeidsliv, heter det i et notat fra Fafo.

– Vi var mange i Trondheim som hadde én skoledag hver uke i to år. Da jeg tok prøven, het det driftsoperatør idrettsfag, sier han, og unnskylder at mobilen stadig ringer.

– Telefonen står itj, sjø. En dag telte jeg 95 samtaler!

MINNER: En litt slitt VM-rose fra 1997 henger fortsatt på veggen. I 2025 blir det VM på nytt i trønderhovedstaden Trondheim. 

Martin Guttormsen Slørdal

– Når starter arbeidsdagen?

– Jeg er her klokka 6. Jeg koker kaffe og har kontortid, slik at jeg kan være med ut etterpå. Det har dessverre blitt mer og mer administrativt.

– Hva kreves for å være arbeidsleder?

– Jeg er for eksempel ganske løsningsorientert.

{s1}

– Banemesteren på Lerkendal stadion blir visst sint når RBK taper på det perfekte gresset hans. Har du det også slik?

– Jeg kan bli sint, men jeg ser ikke på skiløperne, jeg ser bare på sporet, om det er lagt bra eller ei. Det var det samme på fotballbanen, da jeg jobba der: «Dæven, er det et sår i banen der?» er ting jeg tenkte på da.

– Jeg er forresten glad jeg ikke jobber på fotballbane mer, legger han til.

Og det er nå han forteller om RBK-legenden Nils Arne Eggen:

– Jeg heiv han ut etter ræva en gang. Ut fra anlegget, altså. Han hadde tatt seg til rette utpå vårparten. RBK hadde fått klar beskjed om at gressbanen på Lade ikke var klar, men de brukte den likevel. Eggen tente på alle plugger, han var jo hissig. Men jeg sto på mitt, forteller Roar Klette, som røper at det hele endte i forsoning noen dager senere.

KLAR FOR SESONGEN: Snøskuter-hjelmen ligger klar til vinteren som står for døren.

Martin Guttormsen Slørdal

Litt forgubba

Roar Klette sier gode kolleger betyr mye for ham.

– Her oppe har vi kanskje en litt grov, fleipete tone. Det er bare menn her, og vi begynner å bli litt forgubba, dessverre. Men nå får vi inn to unge.

– Hvorfor bør unge velge dette yrket?

– Friheten med å være her oppe, og få betalt for å være ute i naturen. Betalt for å kjøre snøskuter en finværsdag. Å legge godt til rette for idretten er veldig givende. Alle kan lære yrket, men du må være interessert. Får du havari på en pumpe midt på natta, må du ut. Utstyr må vedlikeholdes, det er en stor del av jobben, sier han.

– Det siste der høres litt kjedeligere ut?

– Nei, det er spennende! Jeg kunne ikke tenke meg en annen jobb.

Martin Guttormsen Slørdal