Nye endringer i dagpenge- og permitteringsreglene:

Dagpengesatsen som sikrer lavtlønte stoppes allerede i november

 Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen mener at nå som arbeidsgiver har flere dager med lønnsplikt, så «svekkes begrunnelsen» for å holde på økt lønnstilskudd til permitterte.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen mener at nå som arbeidsgiver har flere dager med lønnsplikt, så «svekkes begrunnelsen» for å holde på økt lønnstilskudd til permitterte.

Vidar Ruud / NTB scanpix

Regjeringen har nå satt en sluttdato for flere av de midlertidige ordningene som skulle sikre permitterte og arbeidsledige i koronakrisa. Dagpengesatsen på 80 prosent skrotes – to måneder tidligere enn først signalisert.

2020060308460320200603084600

ida.bing@lomedia.no

Den økte dagpengesatsen for permitterte, som har ligget på 80 prosent for lavtlønte, blir kun opprettholdt ut oktober. Fra 1. november reduseres satsen til 62,4 prosent – som den lå på før koronakrisa.

Det ble klart da regjeringens tredje krisepakke ble presentert fredag.

Endringen vil særlig ramme ledige i lavlønnsyrker, som mot slutten av året vil få redusert inntektssikringen sin med nær 20 prosent.

Samtidig spår NHO i nye prognoser at ledigheten vil være høy i flere år fremover.

Formuesskatten senkes: – En hån mot alle permitterte som ikke har fått pengene sine, mener LO-lederen

Bråstopp to måneder tidligere

Tidligere har regjeringen varslet at de kom til å gjøre endringer i ordningene for permitterte og arbeidsløse.

Dagpengeøkningen kom på plass i mars, da regjeringen la fram den første krisepakken med en rekke endringer i dagpenge- og permitteringsordningen.

Endringene tilsa at satsene for dagpenger ble økt fra 62,4 til 80 prosent for den delen av inntektene som er under 300.000 kroner. For inntekter over dette ble det gitt 62,4 prosent opp til 600.000 kroner.

Det vil si at både de i lavtlønte yrker og andre ledige fikk mer å rutte med.

Permitterte kan få tilbake over 200 millionar i dagpenge-trekk

Endringene for dagpenger var midlertidig – det har regjeringen hele veien presisert – men i første omgang skulle endringene i krisepakken vare ut året.

I revidert budsjett kommer regjeringen med forslag til Stortinget om at de midlertidige endringene i dagpengeordningen fases ut 1. november. Det står også at regjeringen vil komme med en ny vurdering etter sommeren.

Lavtlønte får betydelig reduksjon

De som for eksempel tjente 600.000 kroner i fjor har fått økte dagpenger av de første 300.000 kronene de tjener. Men etter 1. november vil ikke dette være mulig lenger.

Særlig merkbart blir dette for de lavtlønte, som får en reduksjon på nær 20 prosent enn de har gjort de siste månedene – fra 80 til 62,4 prosent.

For en permittert med årslønn på 300.000 kroner vil dette si en reduksjon i dagpengene på 52.800 kroner i året – fra å få 240.000 kroner i dagpenger, til 187.200 når satsen er på 62,4 prosent.

Regjeringen står på sitt: De som går på dagpenger får ikke feriepenger neste år

Færre vil få rett til dagpenger

I mars ble ikke bare dagpengesatsen økt, men grensen for å ha rett til dagpenger ble redusert, fra om lag 150.000 kroner til 75.000 kroner.

Kravet for rett til dagpenger under permittering ble også redusert fra 50 til 40 prosent arbeidstidsreduksjon – alle endringer med forespeilet virkning ut året.

Nå har regjeringen satt forslag til sluttdato den 1. november for disse endringene.

Slik blir virkningen hvis de midlertidige regelendringene stopper opp:

• Færre vil få dagpenger, når kravet til inntektsbortfall økes fra 40 prosent tilbake til «normale» 50 prosent den 1. november.

• I tillegg vil også de som har tjent minst miste retten til dagpenger, når minstekravet økes igjen, fra om lag 75.000 kroner opp til 150.000 kroner – slik kravet var før koronakrisa.

• Med den midlertidige ordningen slipper permitterte å måtte vente i tre dager før de kan få dagpenger. Fra 1. november gjeninnføres egenandelsperioden på tre dager.

Nav mottok forrige uke 7.900 nye søknader om dagpenger. Etter at koronakrisen slo inn 12. mars har det kommet inn over 440.000 søknader.

Reduserer også ordningen med full lønn

Regjeringen varslet fredag at de også vil kutte i ordningen som sikrer permitterte full lønn i 20 dager, hvor staten dekker 18 dager.

Fra 1. september vil arbeidsgivere få ti dagers lønnsplikt for nye permitterte, og ikke to dager, slik den midlertidige ordningen står i dag.

Det vil si at det blir mindre penger til permitterte, når de får ti dager fra arbeidsgiver i stedet for at Nav betaler ut dag 3–20 i lønnskompensasjon.

– Nå som arbeidsmarkedet er bedre, må vi tilpasse regelverket slik at det ikke fører til flere permitteringer enn nødvendig, sa finansminister Jan Tore Sanner (H) under fremleggelsen av den tredje krisepakken.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen mener at nå som arbeidsgiver har flere dager med lønnsplikt, så «svekkes begrunnelsen» for å holde på økt lønnstilskudd til permitterte.

– Når lønnspliktdagene øker fra to til ti, svekkes begrunnelsen for å kompensere arbeidstakerne gjennom en slik ordning. Derfor foreslår regjeringen å avvikle den midlertidige ordningen om 18-dagers lønnskompensasjon fra 1. september, sier han.

Begrunner det med lav motivasjon

Regjeringen har uttrykt at de frykter ordningene for de permitterte blir for gode på sikt. i Revidert nasjonalbudsjett, hvor det først ble varslet at ordningene kunne reverseres, står det:

«Det er viktig at permitteringsordningen er utformet slik at omfanget av permitteringer ikke blir unødig høyt eller langvarig.»

Regjeringen tror de permitterte ikke blir så motiverte til å søke jobb, hvis dagpengesatsen er på dagens nivå:

«Samtidig kan høy kompensasjonsgrad gi permitterte svake insentiver til å søke annet arbeid.»

Lønnskompensasjon til permitterte er forsinket: – Lavtlønte arbeidsfolk har ingen sparekonto de kan tømme mens de venter på penger

Samtidig prognoser om høy ledighet

Med regjeringens forslag vil ledige få en redusert dekningsgrad i dagpengene sine fra 1. november.

Samtidig spår NHO at arbeidsledigheten kommer til å holde seg høy gjennom året, og i flere år fremover, som en direkte følge av koronakrisa.

I en ny prognose spår NHO at arbeidsledigheten ender på 6,6 prosent i 2020. Til sammenligning var ledigheten i fjor på 2,8 prosent.

– Arbeidsledigheten er på vei ned. Det handler i stor grad om bedrifter som tar tilbake permitterte. Men høy ledighet har en tendens til å bite seg fast. Høy arbeidsledighet rammer særlig unge som nå skal ut i arbeidslivet, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.

I 2021 venter NHO at arbeidsledigheten vil avta noe, til 5,5, og til 4,3 året etter.

MEST LEST:
ØKT BEKYMRING: Mette Nord forteller at ansatte i helsesektoren er bekymret for at smitten skal spre seg igjen.

ØKT BEKYMRING: Mette Nord forteller at ansatte i helsesektoren er bekymret for at smitten skal spre seg igjen.

Nanna Aanes Wolden

Fagforbundet og Sykepleierforbundet ber folk holde seg i Norge

SKEPTISK: Fagforbundets leder Mette Nord mener kommunene som ikke tok tillitsvalgte med i kriseledelsen under koronavirusutbruddet i vår, gjorde en potensielt farlig feilvurdering.

SKEPTISK: Fagforbundets leder Mette Nord mener kommunene som ikke tok tillitsvalgte med i kriseledelsen under koronavirusutbruddet i vår, gjorde en potensielt farlig feilvurdering.

Jan-Erik Østlie

Mette Nord: – Vanskelig å forstå hvordan kommuner tør å ikke ha med fagforeninger i korona-kriseledelse

KONKURS: Styreleder Christian Kjeldstad-Kåsen (til venstre) i Baos. Her fra rettssaken i Drammen tingrett, sammen med advokatene Marianne Kartum og Ragnhild K. Berdal fra Simonsen Vogt Wiig og Lasse Svendsen, daglig leder og medeier i Baos AS.

KONKURS: Styreleder Christian Kjeldstad-Kåsen (til venstre) i Baos. Her fra rettssaken i Drammen tingrett, sammen med advokatene Marianne Kartum og Ragnhild K. Berdal fra Simonsen Vogt Wiig og Lasse Svendsen, daglig leder og medeier i Baos AS.

Bjørn A. Grimstad

Dømt til å betale millioner etter søksmål - fredag slo velferdsselskapet seg konkurs

Private barnehager for dekket alt, mens over 200 kommuner går i minus etter at barnehagene måtte stengte 12. mars. (Illustrasjonsfoto)

Private barnehager for dekket alt, mens over 200 kommuner går i minus etter at barnehagene måtte stengte 12. mars. (Illustrasjonsfoto)

Tormod Ytrehus

Private barnehager får dekket alt de tapte da de måtte stenge, mens over 200 kommuner går i minus

SUPERBUD: – Når Amanda Dahlgren slutter, mister vi ett av våre superbud. Det er synd at man ikke har tatt seg råd til bedre seniortiltak i nedbemanninga, slik at vi kunne beholde flere av de yngre, mener plasstillitsvalgt Werner Lorentsen.

SUPERBUD: – Når Amanda Dahlgren slutter, mister vi ett av våre superbud. Det er synd at man ikke har tatt seg råd til bedre seniortiltak i nedbemanninga, slik at vi kunne beholde flere av de yngre, mener plasstillitsvalgt Werner Lorentsen.

Alf Ragnar Olsen

Nå kommer post-kuttene: «Superbud» Amanda og 956 andre mister jobben

Colourbox.com (illustrasjonsfoto)

Historisk lønnsøkning for franske helsearbeidere

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy