Oppgjør med New Public Management:

Danskene skroter stoppeklokka og stoler på ansattes faglige kompetanse

Han var først skeptisk, da ledere og ansatte ved Danmarks Journalist- og Mediehøjskole skulle nærme seg hverandre på en helt ny måte. Nå synes Akademikerne-tillistvalgt Torben Nielsen i Århus at det hele er en glimrende idé – og han har heller ikke mistet sin kritiske røst. Prorektor Lars Poulsen er møtedeltaker på storskjerm fra København.

Han var først skeptisk, da ledere og ansatte ved Danmarks Journalist- og Mediehøjskole skulle nærme seg hverandre på en helt ny måte. Nå synes Akademikerne-tillistvalgt Torben Nielsen i Århus at det hele er en glimrende idé – og han har heller ikke mistet sin kritiske røst. Prorektor Lars Poulsen er møtedeltaker på storskjerm fra København.

Alf Ove Hansen

Danmarks mye omtalte tillitsreform er i ferd med å spre seg til Norge. Men hva innebærer det egentlig?

2016051315080020160518121238

Det skal ikke ligge noe mer mellom linjene enn det vi sier.

Torben Nielsen, tillitsvalgt ved Danmarks
Journalis- og Mediehøjskole i Århus.

Vi kan ikke klemme et barn på en mer effektiv måte.

Jan Hoby, nestleder i Landsforeningen for Socialpædagoger

katharina.dale.hakonsen@lomedia no

anne.siri.rena@lomedia.no

Torben Nielsen legger de skjortekledte armene i kors og demonstrerer holdningen han først hadde da det var snakk om å innføre en tillitsreform ved Danmarks Journalist- og Mediehøjskole i Århus.

– Vi er på en journalisthøgskole, vi er redde for alt som kan kneble den kritiske røst, sier Nielsen, tillitsvalgt for danske Akademikerne, lærer på videreutdanningsprogrammet og langt fra den ordknappe typen.

Tillitsreformen er danskenes oppgjør med New Public Management som har dominert styringen i stat og kommune i Danmark de siste 30 årene. Nå sprer det seg til Norge.

Oslo kommune er i ferd med å innføre tillitsreformen.

Oslo skroter stoppeklokkene

Høylytte konflikter

Mange ansatte var mistroiske til det nye opplegget og ristet på hodet over nok et kurs der de igjen skulle sitte og klø hverandre på ryggen. Fortsatt synes flere ansatte at metoden er noe stort vås. Men de nye knepene viser seg også å fungere.

Noen mener til og med de kan overføres til ekteskapets utfordringer.

Tillitsvalgt Torben Nielsen mener at kursing av ansatte og ledelse i konflikthåndtering har bedret dialogen. Partene kan fortsatt være dypt uenige, men de er ærligere med hverandre og høylytte konflikter har blitt en sjeldenhet. Nå er de steile på en «ordentlig måte».

Lektor Gitte Luk påstår at hun er konfliktsky, men at reformen har gjort henne modigere til å ta opp saker med kolleger og ledelse.

Lektor Gitte Luk sier hun egentlig er konfliktsky. Men tillitsreformen har gjort henne modigere til både å ta opp ubehagelige ting – og kanskje be om høyere lønn. Her er hun med utdanningssjef Henrik Jørgensen.

Lektor Gitte Luk sier hun egentlig er konfliktsky. Men tillitsreformen har gjort henne modigere til både å ta opp ubehagelige ting – og kanskje be om høyere lønn. Her er hun med utdanningssjef Henrik Jørgensen.

Alf Ove Hansen

Taper grovt på å jobbe på privat sykehjem

Hvordan framstår jeg?

– Det handler om hvordan vi selv er overfor andre. Lar jeg andre snakke ferdig? Stiller jeg forberedt til et møte? Vi bruker gjerne litt tid på møtene til å «sjekke inn», at alle forteller hvor de befinner seg, sier skolens nestleder Lars Poulsen, som er ved København-avdelingen denne dagen og derfor deltar i intervjuet via storskjerm.

Vi har vel alle vært i et møte der den ene kollegaen klikker iherdig på kulepennen. En annen ruller med øynene, en tredje sjekker mobilen ustanselig. Sånt skjer visst ikke så ofte lengre ved den danske mediehøgskolen.

– Vi har fått en mer tillitsfull måte å snakke på, det skal ikke ligge noe mer mellom linjene enn det vi sier, fortsetter tillitsvalgt Torben Nielsen.

Men han understreker at metoden ikke nødvendigvis er en quick fix for alle slags problemer.

En tredel av sykehjemsplassene i Oslo drives av velferdskonsern

Kvalitetshjelp

Christina Borries er fagansvarlig for tillitsreformen i Offentligt Ansattes Organisationer (OAO) i Danmark. Hun vet at begrepet tillitsreform ikke gir mening for nordmenn flest. Hun går raskt over til å snakke om Fru Hansen, en er eldre dame i København som ikke klarer seg uten hjelp.

MER DIALOG: – Før fjernstyrte lederne sine medarbeidere, de var sjelden ute og snakket med ansatte som jobbet direkte med borgerne. Folk høyt i systemet vet ikke hva hjemmesykepleieren trenger om de ikke snakker sammen, sier Christina Borries i Offentligt Ansattes Organisationer.

MER DIALOG: – Før fjernstyrte lederne sine medarbeidere, de var sjelden ute og snakket med ansatte som jobbet direkte med borgerne. Folk høyt i systemet vet ikke hva hjemmesykepleieren trenger om de ikke snakker sammen, sier Christina Borries i Offentligt Ansattes Organisationer.

Katharina Dale Håkonsen

Før tillitsreformen brukte hjemmehjelperen en personlig digital assistent (PDA), et digitalt verktøy med detaljerte opplysninger om hva hun skulle hjelpe Fru Hansen med. To minutter tannpuss og ti minutter til støvsuging. Når hjemmehjelpen var ferdig, haket hun av på PDA-en.

– Hjemmehjelperen skulle ikke tenke selv. Om Fru Hansen hadde bruk for hårvask, fikk hun ikke hjelp til det for tida var brukt opp, sier Borries.

Den detaljerte mål- og resultatstyringen i København kommune skapte problemer. Ansatte manglet fleksibilitet og ble demotiverte.

For fire år siden iverksatte Sunnhets- og omsorgsforvaltningen i kommunen tillitsreformen. Nå er PDA-en skrotet og erstattet av besøksbolker, hvor hver enkelt hjemmehjelper i større grad vurderer hva Fru Hansen trenger hjelp til.

En effektiv klem

Over til bydelen Østerbro i København: kontoret til nestlederen i Landsforeningen for Socialpædagoger er fullt av effekter fra arbeiderbevegelsens historie og plakater med kampsitater.

– Vi kan ikke klemme et barn på en mer effektiv måte, sier Jan Hoby og understreker at enkelte ting verken skal eller kan måles.

Fagforeningene har blitt dorske, de har akseptert for mye ved å la New Public Management, effektivitet og «kontroll for kontrollens skyld» få gjennomsyre offentlig sektor, mener han.

TA OFFENTLIG SEKTOR TILBAKE: Tillitsreformen handler også om å gjenerobre velferdsstaten, et svært viktig prosjekt for fagbevegelsen, mener Jan Hoby, nestformann i Landsforeningen for Social¿pedagoger.

TA OFFENTLIG SEKTOR TILBAKE: Tillitsreformen handler også om å gjenerobre velferdsstaten, et svært viktig prosjekt for fagbevegelsen, mener Jan Hoby, nestformann i Landsforeningen for Social¿pedagoger.

Anne Siri Renå

Hoby prater fort og mye. Han ser tillitsreformen som en ideologisk opprustning, som del av en ny retorikk for å gjenerobre velferdsstaten. Å kjempe for tariffavtaler er ikke nok, fagbevegelsen må også være med å stake ut samfunnsretningen, mener han.

Dansk offentlig sektor har mistet 40 000 medarbeidere siden finanskrisen i 2009. Hver og en av disse behøves tilbake, sier Hoby. Og han sier mye av det ofte, når han reiser rundt blant ansatte og snakker.

Om at arbeidsplassen er et skjebnefellesskap mellom leder og ansatt. At offentlig sektor handler om fordelingspolitikk, og at penger og ressurser derfor ikke kan brukes på kontroll.

Kjerneoppgaver

Tillitsreformen er basert på sju prinsipper (se faktaboks) som den danske regjering, arbeidsgiverorganisasjonene og lønnsmottagerne ble enige om i 2013.

– Prinsippene blir konkrete når de møter praksis. De er helt forskjellig i skole, kriminalomsorgen og hjemmesykepleien. På hvert område må tillitsreformen skreddersys, sier Borries i Offentligt Ansattes Organisationer.

Borries liker å snakke om kjerneoppgaver framfor prinsipper. Alle – fra politikere og toppbyråkrater til ledere på alle styringsnivå og ned til hjemmehjelpen – skal vite hva kjerneoppgavene deres er.

Borries henter et ark for å forklare. I midten tegner hun en oval runding og skriver skole. Rundt skriver hun lærer, rektor, vaktmester, renholder og pedagog.

– Er kjerneoppgaven undervisning, vil bare læreren kjenne seg igjen. Hvis kjerneoppgaven defineres som læring, kan alle kjenne seg igjen, bidra, prioritere og trekke i samme retning.

– De som sitter på toppen tror at alle vet hva deres kjerneoppgave er. Men det stemmer ikke, sier Borries.

Inn i kriminalomsorgen

Vi har forflyttet oss til statsfengselet i Nyborg, en liten by på Fyn.

– Tidligere ble vi bare informert, så kjørte toget fra stasjonen rett etterpå. Nå skal tillitsvalgte involveres helt fra start, sier Mette Louise Frets Nielsen i Fængselsforbundet.

- Hvis ledelsen setter av tid til å prioritere tillitsreformen, da vil den lykkes, mener Mette Louise Frets Nielsen. Nå tillitsvalgt for Fængselsforbundet, tidligere fengselsbetjent i Nyborg Fængsel (i bakgrunnen). Hun var med på å starte et pilotprosjekt nettopp her.

- Hvis ledelsen setter av tid til å prioritere tillitsreformen, da vil den lykkes, mener Mette Louise Frets Nielsen. Nå tillitsvalgt for Fængselsforbundet, tidligere fengselsbetjent i Nyborg Fængsel (i bakgrunnen). Hun var med på å starte et pilotprosjekt nettopp her.

Anne Siri Renå

Når ledelsen fatter alle beslutninger alene og ansatte fritas for ansvar, gir det næring til et dårlig arbeidsmiljø. Det motsatte øker innflytelse og trivsel, mener hun.

Nå sitter hun foran sin bærbare pc i personalbygningen og har full timeplan. På bordet står en skål med smågodt i mange farger – hun tar en liten pust i bakken.

Dansk kriminalomsorg mangler ansatte og arbeidspresset er stort. Som regionstillitsvalgt kjører Nielsen Sør-Danmark på kryss og tvers til møter og avtaler. Tillitsreformen ligger alltid i bakhodet når hun går inn i noe nytt.

Da hun var fengselsbetjent i Nyborg, tok hun nemlig utdanning i såkalt tillitsbasert ledelse i regi av OAO. Hun var med på å sette i gang reformen, som til nå har vært pilotprosjekt i to fengsler. I løpet av året blir den innført i hele landets kriminalomsorg.

For lite tid

Både ansatte og innsatte skal merke samarbeidet mellom ledelse og tillitsvalgte. I Nyborg Fengsel har de for eksempel gått sammen om å endre ordningen med helge-permisjoner for innsatte. Bedret logistikk gagner alle, mener Nielsen.

– Vi kan eksempelvis ikke gjøre noe med ledelsens avgjørelse om at arresten skal stenges, men vi kan påvirke prosessen. Når vi samarbeider, står vi også til ansvar sammen, sier hun.

Finnes det da ingen utfordringer med tillitsreformen?

Jo, å sette av tid til at tillitsvalgt og leder skal gå inn i et prosjekt sammen, ifølge Nielsen.

Og det er leders ansvar å finne tiden. Vil ikke ledelsen, lykkes heller ikke tillitsreformen, mener hun.

Prosessen skal riktig nok skje over flere år, og målet er at dette blir den naturlige måten å jobbe på, avslutter Nielsen.

Dette betyr slett ikke at mål- og resultatorienteringen er borte. Tillitsvalgte både i kriminalomsorgen og ved høgskolene sier at den fortsatt står sterkt.

Velutdannede ansatte

De aller fleste medarbeidere setter pris på ta i bruk utdanningen sin og stole på egen faglighet. Men noen hjemmehjelpere i København kommune er redde for å gi slipp målrapporteringen.

I et oransje murhus i en rolig gate på Frederiksberg i København har Tina Øllgaard Bentzen kontor. I fjor leverte hun en doktorgrad om tillitsreformen i København kommune. Nå jobber hun som sjefskonsulent i konsulentselskapet Ukon.

– Noen medarbeidere synes det er vanskelig med større ansvar. Da må lederne komme på banen, de må støtte og dyktiggjøre medarbeidere. Ansatte som trenger økt kompetanse, må få det, sier Bentzen.

Offentlig ansatte er velutdannede. De er drevet av en indre motivasjon og ønsker å gjøre noe godt for fellesskapet. Bentzen mener det er god grunn til å vise tillit til ansatte i stat og kommune. Men hun understreker at en ikke kan vise blind tillit til alle.

OVERKVALIFISERT: – New Public Management førte til mer og mer kontroll og skapte en virkeligheten der offentlig medarbeidere ikke fikk bruke kompetansen sin, sier Tina Øllgaard Bentzen som har skrevet en doktorgrad om tillitreformen i København kommune.

OVERKVALIFISERT: – New Public Management førte til mer og mer kontroll og skapte en virkeligheten der offentlig medarbeidere ikke fikk bruke kompetansen sin, sier Tina Øllgaard Bentzen som har skrevet en doktorgrad om tillitreformen i København kommune.

Katharina Dale Håkonsen

– Hvis ikke en håndterer tillitsbrudd skikkelig, vil tillitsreformen slå sprekker. Også offentlig ansatte kan være ute etter å mele sin egen kake, sier Bentzen.

Å innføre tillitsbasert styring er ikke gjort i en fei. København kommune har som mål å gjennomføre reformen i løpet av fem til ti år.

På flere arbeidsplasser har de hørt om prosjektet i mange år. Politikere og topplederne snakker om tillitsreformen, men fotfolket opplever ingen endring.

Det er krevende å skreddersy og utvikle tillitsreformer til hvert enkelt forvaltningsområde. Tillitsreformen handler om å skape løsninger sammen.

– Tillitsvalgte må gå fra å være motstandere til medspillere. Noen tillitsvalgte tror de får størst innflytelse når de er medspillere, og andre holder en knapp på å være en motstander. Medspillerne tar ansvar og får innflytelse, sier Christina Borries, og legger til at dyktige tillitsvalgte mestrer å være en god medspiller samtidig som at de inntar forhandlerrollen når det trengs.

Men om en tillitsvalgt går for mye over på ledelsens side og glemmer hvem de representerer, mister de sitt ståsted som ansattes representant.

Involvert fra starten

Tilbake til Århus, der vi startet. Myndighetene har nå gitt beskjed om at Danmarks Journalist- og Mediahøjskole må spare penger – en typisk situasjon som kan skape konflikt. Ett av spørsmålene som reiser seg er hvorvidt naturlige avganger er realistisk framfor oppsigelser.

– Før ville vi ha analysert og lett etter motiver etter en sånn beskjed fra vår egen ledelse. Dette er ikke artig arbeid, men nå er vi involvert fra starten av. Kortene er lagt på bordet, og vi kan spille med, sier Akademikernes Torben Nielsen før han forsvinner ut i studiehverdagen.

– Tillitsreformen bør inn i tariffoppgjøret

Reformen bør snart bli et tema for norske politikere, mener John Leirvaag, leder av Norsk Tjenestemannslag.

– Men tiden må være moden for det. Så om dette ikke skjer i år, kommer det flere oppgjør. Det kan også være aktuelt å forplikte noen av de politiske partiene til å bli med på dette fram mot stortingsvalget neste år, mener Leirvaag.

Ole Palmstrøm

NTL organiserer bredt i offentlig sektor og tillitsvalgte herfra har nylig vært i Danmark for å «se» hvordan reformen er satt i gang.

Noe av det de så, var mer vekt på kjerneoppgaver og tilstedeværelse ute blant brukerne, mindre firkantet måling og dokumentasjon.

Universiteter, Nav, Arbeidstilsynet, Skatteetaten og biblioteker er sektorer Leirvaag ser for seg at mer tillitsbasert ledelse – med faglig tyngde heller enn målstyring – kan passe inn i her hjemme.

Mye er likt i offentlig sektor i de skandinaviske landene, selv om privatisering har skjedd i mindre grad i Norge, ifølge Leirvaag.

– Vi er tydelige på at vi ønsker at offentlig oppgaver skal løses i offentlig regi ved hjelp av offentlig ansatte, men regjeringa ønsker å gå i motsatt retning, fortsetter Leirvaag.

Sju prinsipper

1. Styring i offentlig sektor skal fokusere på mål og resultater.

2. Dialog, åpenhet og klare mål skal være utgangspunktet for oppgaveløsningen.

3. Ledelse og styring skal ta utgangspunkt i tillit og ansvar.

4. Utvikling og faglig handlerom skal bygge på velbegrunnet dokumentasjon.

5. Oppgaveløsningen skal baseres på kunnskap om hva som virker.

6. Ledelse og engasjement skal fremme innovasjon.

7. Offentlig tjenester skal nyttiggjøre seg borgernes ressurser.

Kilde: OAO

New Public Management

Betegner en reformbølge som fra 1980-tallet har hatt mål om å effektivisere offentlig sektor ved hjelp av
styringsprinsipper fra privat sektor.

Regnes ofte som motsats til byråkratisk eller fagstyrt ledelse.

Et grunnprinsipp er at mer markedsorientering vil lede til et mer kostnadseffektivt tilbud av offentlige goder.

Kilde: Wikipedia

Tillitsreformen i Oslo

En kulturendring og ledelsesreform som skal gi medarbeiderne og innbyggerne mer makt over tjenestene.

Stoppeklokkekulturen, produksjonstenkningen og markedsspråket skal fjernes.

Medarbeidernes faglige skjønn skal framelskes, og de skal jobbe mer i team.

Frykten for å gjøre feil skal ikke være styrende.

Avvik skal rapporteres – ikke sanksjoneres, avvikene skal brukes til å lære.

Tillitsvalgte skal få større handlingsrom.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy