Dårlig kosthold setter både folk og jordklode i fare
Illustrasjonsfoto
Erlend Angelo
Nesten halvparten av verdens befolkning er feilernært enten på grunn av for lite eller for mye mat. Det truer både folkehelsa og planeten vår.
Den globale ernæringsrapporten til Verdens helseorganisasjon viser at 48 prosent av folk på jorda enten får i seg for lite eller for mye næring. Det medfører både under- og overvekt, begge deler kan skape helseproblemer og død.
Slik ting ser ut nå, vil verden slite med å nå åtte av de ni ernæringsmålene WHO har som mål at vi skal nå innen 2025.
Det inkluderer målet om å redusere antallet barn som er for tynne i forhold til høyden sin og barn som er for lave i forhold til sin alder på grunn av feilernæring. Heller ikke målet om å redusere sykelig overvekt blant voksne er vi i rute til nå.
– Feilernæring gjør at dødsfall vi kunne ha unngått har vokst med 15 prosent siden 2010, og dårlig kosthold er nå ansvarlig for nesten en av fire voksendødsfall, sier Renata Micha, leder av ekspertgruppen bak rapporten.
Millioner barn
Ifølge rapporten er 150 millioner barn høydehemmet på grunn av ernæring, 45 millioner for tynne og nesten 40 millioner overvektige. 40 prosent av den voksne befolkningen er overvektige eller sykelig overvektige.
Krig og konflikter bidrar som vanlig sterkt til feilernæring særlig hos barn.
– Våre globale funn viser at kostholdet ikke har bedret seg de siste ti årene, og nå er en alvorlig trussel mot folkehelsa og planeten, sier Micha.
Det er særlig i lavinntektsland folk ikke klarer å få i seg nok helsebringende mat som frukt og grønnsaker. I høyinntektsland får folk i seg mest mat som er skadelig i store doser, som rødt kjøtt, meieriprodukter og sukkerdrikker.
Gruppa anbefaler nye kostholdsråd, som gir konkrete råd om hvor mye folk bør få i seg av forskjellige produkter.
Påvirker planeten
Det er første gang ekspertgruppen også ser på hvordan kostholdet påvirker planeten vår. Globalt bidro matetterspørsel til 35 prosent av klimautslippene i 2018, anslås det. Dette er i tråd med andre anslag.
– Animalsk mat har generelt sett et høyere klimaavtrykk per produkt enn plantebasert mat, skriver ekspertene.
Det er særlig produksjon av storfe, lam og meieriprodukter som slipper ut klimagasser, heter det.
Ekspertene ber om at det snarest kommer på plass finansiering av prosjekter som kan bedre kostholdet rundt om på kloden. Det påpekes at pandemien har ført anslagsvis 155 millioner nye mennesker ut i ekstrem fattigdom.
(©NTB)
snorre.schjonberg@ntb.no
Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.
Martin Guttormsen Slørdal
Enighet: Nå øker barnetrygden og minstesatsen for uføre
NY RAPPORT: Fagbladet har fått innsyn i en spørreundersøkelse som 221 av landets 260 Nav-kontorer har svart på.
Ørn E. Borgen / NTB
Regjeringen lovet et «rausere» Nav. Nå er fasiten her
NY UTSIKT: – At jeg tar ting med humor, er bare en overlevelsesgreie, sier Berit Hafsmo, som ble kastet ut fra Skitbyen og nå bor her, i en lavblokk et annet sted i Trondheim.
Berit Baumberger
Her er Skitbyen-Berits ti råd til Nav: – Det er ingenting som forbauser meg!
HTV: Erik Borgersrud er hovudtillitsvald for Fagforbundet på Nav Gamle Oslo. – Dyrtid i samfunnet fører til auka utgifter til sosialhjelp. Samtidig kjem det mange flyktninger som treng vår assistanse, dette utfordrar oss. Vi må jobbe effektivt og godt innan dei økonomiske rammene vi har.
Anita Arntzen
Sosialhjelp aukar: No må folk med «vanlege jobbar» gå på Nav
KUNNSKAP: Som pårørende visste Henriksen at morens atferd var svært avvikende.
Kathrine Geard
Helsefagarbeider Sara mistet moren til selvmord. Nå vil hun gjøre det lettere å tvangsinnlegge
ENDRET ORGANISERING: – Vi har vært for dårlig organisert og for dårlig på å hevde oss, sier Julianne Schönen (t.h.), sammen med Christina Marie Andersen og papillonen Tussi.
Kristin Svorte