De kommer i høyhalset genser, men reiser hjem i singlet

Det er glede og liv i frisbeegolf-løypa ved Soldathjemmet like utenfor Stavern sentrum. 28 ungdommer freser rundt som på en helt vanlig sommerleir.

Men denne leiren er ikke helt vanlig.

Deltakerne har hver sin historie om brann eller skålding, om ulykker som har merket dem – veldig ofte med arr de bruker mye tid og energi på å skjule.

Behov for å møtes

Mandag startet den tjuende Burn Camp. Sykepleiere ved brannskadeavdelingen på Haukeland sykehus i Bergen tok i sin tid initiativ til sommerleirene. Ansatte ved brann- og redningsvesen har hvert år vært med å arrangere leiren, mens Fagforbundet er sponsor.

– Vi begynte å samle erfaring fra denne typen leirer i andre land allerede i 1994, forteller nå pensjonert sykepleier fra Haukeland sykehus, Mona Lunke. Hun har jobbet med brannskadde pasienter i 25 år, og så behovet for et sted der spesielt ungdom kunne møte andre med brannskader, et sted de kunne lære å bli komfortable med arrene.

Konseptet Burn Camp oppstod i USA på 1960-tallet, og ble etter hvert adoptert i Danmark og Belgia. Første norske Burn Camp var altså i 2001.

Kaster genseren

– Mange har aldri vært på en badestrand etter at de ble brent. De har ikke orket å kle av seg, orker ikke at folk stirrer. Så kommer de hit. Her er arr og brannskader normalen, forteller Glenn Lauvik, brannkonstabel fra Bergen brann- og redningsvesen, som selv har deltatt som organisator i 19 år.

På Burn Camp er det badeturer, grilling og båtturer. Vanlige sommeraktiviteter for de fleste, men som ofte er en kjempeutfordring for deltakerne.

– Ungdom kommer hit i høyhalsa genser. De skjuler arrene så godt de kan. Det er herlig å se når de reiser hjem igjen i singlet, forteller Lauvik.

Ikke alene

– Det er viktig å vise brannskadde at de ikke er alene, sier Lunke.

– Det er ett sykehus spesialisert på brannskader i Norge, mens brannskadde er over hele landet. Ofte opplever brente barn og ungdom seg som alene med sine arr.