Yngvil Mortensen og

Yngvil@lomedia.no

NTB

De over 1,1 million barna i Gaza har ingen trygge steder å flykte til. Over 4000 barn er drept. Hjemmene ligger i ruiner, barna har generelt for lite mat og vann, helsevesenet kneler, og foreldrene kan ikke beskytte barna sine. Hvordan påvirker dette barna?

Sosionom Inger Marie Nyland jobber i flyktningtjenesten i Asker kommune. Hun forteller at barn som opplever gjentatte, vedvarende og uforutsigbare traumatiske hendelser over tid, sliter med å regulere følelser. De plages av indre uro, blir fort overveldet, stresset, er lettskremt og hele tiden på vakt. Barna kan også bli apatiske og stirre tomt ut i lufta uten å gi synlig uttrykk for hvordan de har det inni seg.

– Hjernen jobber på høygir med å håndtere den vedvarende faresituasjonen. Dette gjør det nærmest umulig for dem å slappe av, fordi nervesystemet står i konstant helspenn, sier sosionom Inger Marie Nyland.

Nyland understreker at hun uttaler seg som sosionom med bakgrunn i erfaringen sin fra arbeid med flyktninger.

En palestinsk mann bærer ei lita jente inn på sykehuset i Khan Younis sør på Gazastripen. Han fant henne i ruinene etter et israelsk bombeangrep.

NTB/AP

– Traumer setter seg i kroppen

– Hvordan kan dette påvirke dem på sikt?

– Denne typen traumer kan sette seg fysisk i kroppen. Vi vet at det kan påvirke både evnen til å etablere sosiale relasjoner og evnen til å lære. Når de traumatiske hendelsene varer i flere uker eller måneder, som er tilfellet i Gaza, kan nervesystemet bli påvirket. Det kan gi også barna vanskeligheter når de blir voksne, påpeker Nyland.

– Det er avgjørende at de får hjelp tidlig, fastholder Inger Marie Nyland.

30 barn er gisler hos Hamas

Blant barna i Gaza befinner det seg 30 israelske barn som er tatt som gisler av Hamas. Ingenting er offentlig kjent om hvordan disse barna har det og hvor mange av dem som fortsatt lever.

– I tillegg til krigshandlingene er disse barna tatt til fange av væpnede fremmede. Hvordan kan det påvirke dem?

– De er utsatt for mye av det samme som de andre barna i Gaza, og får traumer og skader. De var gjennom et voldsomt angrep på sine hjem i Israel. Gisselsituasjonen, å ikke ha foreldrene sine, og den konstante frykten de må ha for ikke å vite hvordan det går med foreldrene, og om foreldrene i det hele tatt lever, og hva som møter dem hjemme hvis de kommer seg levende ut – dette er ekstra traumer, sier Nyland.

Inger Marie Nyland oppfordrer folk til å be om hjelp tidlig.

Privat

– Bare Gud kan beskytte oss

FriFagbevegelse intervjuet en av de norsk-palestinske familiene i Gaza på telefon for en uke siden. Familien på seks opplevde at hjemmet deres i Gaza ble ødelagt i et israelsk bombeangrep. De overlevde, men den ene sønnen ble såret i angrepet. Huset er ubeboelig, og familien med fire barn måtte flykte.

Vi kontaktet familien igjen på onsdag. De forteller at situasjonen forverres dag for dag.

– Det er tung bombing dag og natt, forteller firebarnspappaen, som ikke tør å stå fram med navn eller bilde. De frykter det kan utsette dem for ytterligere fare.

FriFagbevegelse kjenner familiens identitet og vet hvor de oppholder seg.

Bildene fra de internasjonale nyhetsbyråene, som NTB videreformidler, bekrefter at bombingen er intens og de sivile tapene er store der familien er. Bildene viser blant annet drepte og sårede barn, og boligblokker i ruiner.

– Bare Gud kan beskytte oss, sier faren i familien.

De oppholder seg i et område i Gaza som Israels hær beordrer sivilbefolkningen å flykte til, sør for Gaza-dalen.

– Vi venter på beskjed fra det norske utenriksdepartementet, sier han.

En familie på flukt til Sør-Gaza dit Israels militære har beordret dem å flykte. Også her bomber det israelske flyvåpenet.

NTB/REUTERS

Dette trenger barna

– Hva slags omsorg trenger barna som kommer seg ut av Gaza, og tilbake til Norge?

– Vi er overbevist om at det som er best for barn som opplevd dette, er at de møter et godt rigget system, som kan følge opp terapi, omsorg og trygghet på alle områder og over tid. Det betyr i skolen og barnehagen, og i familien, sier Inger Marie Nyland.

Hun understreker at det tar enda lengre tid å rehabilitere, hvis du blir utsatt for traumer over lengre tid.

– Vi opplever at det kan være lett «å glemme» barna, fordi, smerteuttrykket eller symptomene først kan bli synlige lenge etter de har kommet i trygghet. Ofte har ikke barna tydelige symptomer på traumene.

– Vi lurer på hvem som skal ta imot dem, sier Nyland, som er medlem i Fellesorganisasjonen, et av forbundene som er med i LO og som organiserer blant andre sosionomer, barnevernspedagoger, vernepleiere og miljøterapeuter.

Be om hjelp

Barn som har vært utsatt for traumatiserende hendelser som krig, trenger terapi for å håndtere traumene. Sosionom Inger Marie Nyland oppfordrer folk til å be om hjelp tidlig.

Hun har flere konkrete tips til steder man kan få hjelp:

• Henvend deg til Utlendingsdirektoratet og kommunen du hører til. Kommunen har kriseteam som hjelper familier som har vært gjennom kriser.

• Kontakte fastlegen for videre henvisning dersom familien har fysiske eller psykiske plager.

• Snakk med fastlegen og fortell hva dere har opplevd og hvilke utfordringer dere har. Legen kan også henvise til psykolog eller Barne- og ungdomspsykiatrien.

• Det er også mulig å kontakte de kommunale familievernkontorene for hjelp. Der jobber det for eksempel psykologer og sosionomer.

• Det er også mulig å oppsøke den kommunale tjenesten Rask psykisk helsehjelp, som fins i 75 norske kommuner.

– Husk at bak alle titlene er det mennesker som ønsker å hjelpe, sier hun.

Helst hadde Nyland sett at de kommunale flyktningtjenestene hadde fått noe av oppdraget med å følge opp familiene når de kommer tilbake til Norge. I flyktningtjenestene jobber både psykologer, sosionomer og sykepleiere på ett sted.

Israel: Skal ødelegge Hamas

Israels regjering forklarer angrepene på Gaza med at Israel skal ødelegge Hamas en gang for alle, etter det omfattende angrepet fra Hamas 7. oktober. Rundt 1300 mennesker, blant dem minst 31 barn og over 300 soldater, ble ifølge Israel drept i angrepet, melder NTB.

Minst 241 sivile og soldater holdes som gisler av Hamas på Gazastripen. 30 av dem er barn, ifølge israelske medier. Fem er satt fri. 40 er savnet. Hamas hevder at rundt 50 gisler og krigsfanger er drept i israelske luftangrep.

Ingen norske er ute ennå

Over 100 barn er blant de rundt 250 menneskene som er norske statsborgere eller personer med nær tilknytning til Norge, som oppholder seg i Gaza.

Med «nær tilknytning» menes personer som for eksempel har oppholdstillatelse i Norge, eller barn av norske statsborgere, men som ikke har norske dokumenter, skriver NTB.

Ingen av norsk-palestinerne har ennå fått tillatelse til å forlate Gaza.

– Vi jobber på spreng for at norske borgere skal kunne komme seg ut av Gaza så fort som mulig, sa statsminister Jonas Gahr Støre fredag, ifølge en pressemelding fra Utenriksdepartementet.

– Både jeg, utenriksministeren og norske diplomater bruker enhver anledning til å presse på for at bombingen skal stanse og for at nordmenn skal få reise ut, sa statsministeren.

Slik jobber Norge nå

Norge deler navnelister og alle tilgjengelig data løpende både med Hamas i Gaza, og med Israel og Egypt, opplyste utenriksminister Espen Barth Eide i Stortingets spørretime onsdag.

– Jeg har snakket med Israels nasjonale sikkerhetsrådgiver rett før helgen om dette, og vi snakker løpende med Cogat, sa utenriksministeren.

Koordinatoren for den israelske regjeringas aktiviteter i de okkuperte områdene sjekker bakgrunnen til alle som forlater Gaza, rapporterer nyhetsbyrået Reuters. Også på grenseovergangen til Egypt har den israelske okkupasjonsmakten i realiteten siste ord.

Dette er for å hindre at ingen Hamas-folk kommer seg ut, sier israelske myndigheter.

Utenriksminister Barth Eide snakket også tirsdag ettermiddag med Egypts utenriksminister om det samme.

Rundt 2060 personer med utenlandsk pass er ifølge palestinske grensemyndigheter evakuert til Egypt den siste uka, men ingen av dem har vært norske.

Ifølge Barth Eide ble det full stans i evakueringen i flere dager etter at Israel angrep ambulanser som var på vei mot grenseovergangen i Rafah.

– Og fordi det var opphold i flere dager, så er det de som var klarert for utreise i helgen, som nå står først ettersom de har sittet og ventet ved grensen, opplyste han.

– Oppholdet kom på grunn av et israelsk angrep på en ambulansekonvoi. Palestinsk Røde Halvmåne mener at det var avklart på forhånd at den skulle kjøre, men den ble likevel angrepet, melder NTB.

Det skapte da en forsinkelse i prosessen, sa Barth Eide.

Han sier Norge vil få beskjed fra Egypt på forhånd når norske borgere får lov til å krysse grensen til Egypt.

– Mest sannsynlig vil ikke alle vi prøver å hjelpe, få tillatelse til å reise ut fra Gaza samme dag. Så snart vi vet mer, vil vi informere norske borgere i Gaza, sa utenriksministeren.

I Egypt står et team fra Norge med helsearbeidere klare til å ta seg av de norske statsborgerne og dem med nær tilknytning til Norge, som lykkes med å komme seg ut av Gaza og i trygghet, ifølge NRK.