Nils-Inge Kruhaug

nils.inge.kruhaug@ntb.no

Skillet mellom fattige og rike i verden fortsetter å øke, viser rapporten fra den britiske hjelpeorganisasjonen.

Verdens fem rikeste menn, Elon Musk, Bernard Arnault, Jeff Bezos, Larry Ellison og Warren Buffet, hadde i 2020 formuer på til sammen 4170 milliarder kroner. I fjor var de gode for hele 8946 milliarder kroner.

I løpet av den samme perioden ble 4,8 milliarder mennesker, som utgjør over halvparten av jordas innbyggere, fattigere.

• Eksperter: Så mye vil du få i lønn i 2024

Bedrifter skaper ulikheter ved å presse arbeidere, berike velstående aksjonærer og å unnlate å betale skatt, mener Oxfam. De legger fram sin rapport i forbindelse med at Norges tidligere utenriksminister Børge Brende har samlet verdens rike og mektige til World Economic Forum i Davos denne uka.

– For å få slutt på ekstrem ulikhet, må regjeringer på radikalt vis sørge for at makten som milliardærer og selskaper i dag har, flyttes tilbake til vanlige mennesker. En mer likestilt verden er mulig hvis regjeringer effektivt regulerer og omformer privat sektor, heter det i rapporten.

• – Høyre har brutt løftet

Styrtrike

Oxfam viser blant annet til hvordan formuen til Amazon-eier Jeff Bezos økte med 25 prosent til over 1700 milliarder kroner fra 2020 til 2023.

I 2021 brukte Bezos nærmere 57 milliarder kroner på en 10 minutter lang ferd opp i verdensrommet og takket da Amazons arbeidere for å ha gjort dette mulig.

Amazon regnes som en versting når det gjelder arbeidsforhold og har i årevis forsøkt å hindre ansatte fra å organisere seg.

Dersom Bezos og de øvrige fire mennene som topper lista over rikinger hadde brukt 1 million dollar daglig, ville det likevel ta dem 476 år å bruke opp formuene de sitter på, har Oxfam regnet ut.

Klimautslipp og konflikter

Verdens rikeste 1 prosent eier nå 43 prosent av det som regnes som finansielle verdier i verden, og de står samtidig for like mye skadelige klimautslipp som to tredeler av verdens befolkning.

– Det er helt åpenbart at det er vanlige mennesker som tvinges til å håndtere konsekvensene av de siste årenes pandemi, kriger og inflasjon. Samtidig fortsetter de globale selskapene å generere store gevinster, sier generalsekretær Suzanne Standfast i Oxfam Sverige til TT.

– Når folk blir fattigere, mens andre blir rikere, så utløser dette konflikter eller gjør dem tydeligere, mener professor Ashok Swain som er freds- og konfliktforsker ved universitetet i Uppsala.

– De fattigste betaler enten gjennom å bli drept eller må på annet vis betale prisen for krigen, mens de rike og mektige verken betaler eller slåss i krigen, sier han til TT.

• Endringer fra Nav: Her er årets nye satser og regler

Brutal verden

Verden over har prisstigningen vært høyere enn lønnsveksten de siste årene, og det har gjort milliarder av mennesker fattigere.

Mens utslagene i rike land har vært overkommelige for de fleste, er det et spørsmål om liv og død for dem som fra før levde fra hånd til munn i fattige land.

– Det er en brutal verden for mange, og en fantastisk verden for de få, konstaterer Oxfam.

Verdens milliardærer har økt formuene sine med 34 prosent de siste tre årene, og 74 prosent av rikdommen deres er å finne i rike industriland.

79 prosent av jordas befolkning lever imidlertid ikke i denne delen av verden.

Enorme ulikheter

Ulikhetene mellom fattige og rike land er enorme, men det samme er ulikhetene innad i hvert enkelt land, viser Oxfam-rapporten.

I Brasil, som regnes som en av verdens hurtigst framvoksende økonomier, har hvite mennesker i gjennomsnitt 70 prosent høyere inntekt enn dem som har afrikansk opphav.

I USA er den gjennomsnittlige inntekten i en svart husholdning bare 15,8 prosent av det den er i en hvit husholdning, går det fram av rapporten.

Anstendig lønn

Bare 0,4 prosent av verdens 1600 største og mest innflytelsesrike selskap har avgitt offentlig løfte om å gi de ansatte en anstendig lønn som det går an å leve av.

– Selskap skaper ulikhet ved å bruke makten sin til å presse ned lønninger og sørge for at profitten havner hos de ultra-rike, slår Oxfam fast.

En kvinnelig ansatt innen helse- og omsorgssektoren må jobbe i rundt 1200 år for å tjene det samme som det en sjef i et av verdens 100 største selskap tjener i løpet av ett år, påpeker de.

Unndrar skatt

– Selskap og deres velstående eiere skaper også store skiller ved å føre en vedvarende og effektiv krig mot skattlegging. Den lovpålagte selskapsskatten i OECD-landene er mer enn halvert siden 1980, konstaterer Oxfam.

– Aggressiv skatteplanlegging, misbruk av skatteparadiser og bonusordninger har resultert i lave skattesatser, ofte ned mot null, heter det i rapporten.

Regjeringer verden over, men særlig i utviklingsland, er på den måten fratatt milliarder i skatteinntekter som kunne ha vært brukt til å redusere ulikheter og få en slutt på fattigdom, påpeker Oxfam.

– Hver skattekrone som unndras er en sykepleier som ikke kan ansettes eller en skole som ikke kan bygges, mener hjelpeorganisasjonen.

• Uføre kan få mer i inntekt. Se hva regjeringen vurderer

Gode råd

Næringslivet bidrar også i stor grad til klimaendringer som forårsaker store lidelser og bidrar til økte ulikheter både mellom rike og fattige, kvinner og menn og etniske grupper.

Oxfam mener statens rolle som tilbyder av offentlige tjenester må styrkes slik at det kan bygges sosiale sikkerhetsnett.

Hjelpeorganisasjonen mener også at bedrifter og deres rike eiere må skattlegges hardere og at myndighetene gjennom lovendringer og insitamenter må bidra til endringer slik at bedrifter ikke lenger setter utbytte til eierne først.