Dei rike og utdanna ser lyst på eigen økonomi og jobbsituasjon i 2018. Dei lågtløna er meir redde

USIKKERHEIT: Trua på dårlegare privatøkonomi aukar jo lågare inntekt ein har.

USIKKERHEIT: Trua på dårlegare privatøkonomi aukar jo lågare inntekt ein har.

Illustrasjonsfoto Colourbox

Dei med låg inntekt og låg utdanning er meir redde for å miste jobben. Dei ser óg mørkare på privatøkonomien i det nye året.

2018010507420020180105103949

tormod.ytrehus@lomedia.no

Heile 390.000 yrkesaktive personar meiner dei ikkje har ein trygg jobbsituasjon. Det viser ei meiningsmåling teke opp av Respons Analyse for Sparebank 1.

Lågt utdanna

Usikkerheita er størst blant dei som ikkje har høgare utdanning. Her meiner to av ti at dei ikkje har ein trygg jobb, medan omtrent 70 prosent ikkje er redd for å miste jobben. Det er ein nedgang på nesten 10 prosentpoeng frå 2017.

Tryggleiken er størst hos dei som har fire år eller meir ved universitet eller høgskule. Av dei høgt utdanna er omtrent åtte av ti ikkje redd for å miste jobben, medan omtrent 10 prosent er det.

– Eg antek at usikkerheita er knytt til både frykta for bedriftas utvikling og bemanning, i tillegg til bekymring for eigen tilsetting. Det kan handle om både kollektiv usikkerheit eller at ein er innleigd og førebels tilsett, seier Line Eldring, rådgivar i Fellesforbundet og i avslutningsfasen av boka «Løsarbeidersamfunnet».

– At dei med høg utdanning har større jobbsikkerheit, kan vere fordi dei jobbar i mindre utsette bransjer eller har faste tilsettingar. Eller det kan ha med oppfatta sjanse på arbeidsmarknaden å gjere: Om det skulle skje noko med jobben, får ein alltids jobb ein annan plass, spekulerer Eldring.

Dette er snittlønna i over 300 yrker

Redd for å miste jobben

Jobbsikkerheita følger på same måte inntekt. I husstandar med under 400.000 kroner i årleg inntekt, er seks av ti redd for å miste jobben. I husstandar som tener over 1 million kroner, er derimot berre ein av ti redd for å miste jobben.

– Dei med låg løn har mindre buffer i økonomien, og då bekymrer ein seg naturleg nok for å miste jobben.

Mest usikkerheit blant unge

Av den yrkesaktive delen av befolkninga som heilskap er det åtte av ti som meiner dei har ein trygg jobb, medan 14 prosent meiner dei ikkje har det. I den siste gruppa er personar i alderen 25 til 34 år overrepresentert.

– Dei unge vil antakeleg i større grad ha lause tilsettingar, er i etableringsfasen og lågare på lønsstigen. Det er viktig at ungdommen får ein god start på arbeidslivet, sjølv om ein ofte tåler litt meir usikkerheit i ung alder, seier Eldring og legg til:

– Men det er viktig å vere kritisk og ikkje sjå på dette som berre eit generasjonsproblem.

Ove (72) har tapt tusenvis i pensjon på å jobbe etter at han ble 67. Nå har han ikke råd til å slutte

Dette blir de store sakene i 2018

Dei lågtløna ser mørkare på framtida

Folks økonomiske framtidsutsikter for det nye året følger inntekta dei allereie har.

Trua på dårlegare privatøkonomi aukar jo lågare inntekt ein har. To av ti ser mørkt på framtida i husstandane som har ei inntekt på under 400.000 kroner i året. Berre 10 prosent av dei som tener over 1 million kroner gjer det same.

Dei med god inntekt ser lysare på framtida

Blant husstandane som har under 600.000 kroner i årleg inntekt, trur åtte av ti på uendra eller betre privatøkonomi i 2018. Delen ligg på 90 prosent hos dei som tener over 600.000 kroner i året.

Færre av dei som tener under 400.000 kroner ser lyst på framtida enn dei gjorde i 2017. For dei som tener over 1 million er bildet omvendt, samanlikna med fjoråret.

Også i trua på ei lysare privatøkonomisk framtid er dei med lang utdanning overrepresentert.

MEST LEST:
Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Per Flakstad

Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Arkivfoto: Ole Palmstrøm

De vasker tøy for sykehus og sykehjem – nå får de 1000 kroner mer i lønnstillegg enn helsearbeiderne

STÅR FRAM: Målfrid J. Frahm Jensen ble utsatt for omfattende gjengjeldelser da hun varslet. Nå håper hun flere får bedre kompetanse og kunnskap om varsling og varslingens krefter.

STÅR FRAM: Målfrid J. Frahm Jensen ble utsatt for omfattende gjengjeldelser da hun varslet. Nå håper hun flere får bedre kompetanse og kunnskap om varsling og varslingens krefter.

Marie von Krogh

Målfrid varslet om tvangsbruk på den psykiatriske avdelingen. Så vurderte sjefen å få henne innlagt

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Titti Brun

Kvinne jobbet ulovlig som helsefagarbeider i nesten ett år – løy om utdannelse i jobbintervju

Kravene fra forhandlingsleder Per Egil Johansen (tv) og leder i Faforbundet Oslo, Roger Dehlin, er blitt konkrete. Fristen for en forhandlingsløsning er ved midnatt 15. september.

Kravene fra forhandlingsleder Per Egil Johansen (tv) og leder i Faforbundet Oslo, Roger Dehlin, er blitt konkrete. Fristen for en forhandlingsløsning er ved midnatt 15. september.

Fagforbundet Oslo

Her er kravene i Oslos kommuneoppgjør

 – Jeg håper Stortinget sørger for at Norge tar imot flere enn 50 mennesker fra Moria-leiren, sier Erik Fjeldstad Næss.

– Jeg håper Stortinget sørger for at Norge tar imot flere enn 50 mennesker fra Moria-leiren, sier Erik Fjeldstad Næss.

Karin Svendsen

Erik har vært to ganger i Moria-leiren: – Hver eneste dag var det noen som voldtok, knivstakk og sloss

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy