RAGNHILD HEYERDAHL

ragnhild@lomedia.no

Han ser ganske presteaktig ut der han sitter, med små, runde briller og halvlangt helskjegg. Men for Stig-Jørund Arnesen var prestegjerningen aldri noe kall.

– Det var i de dager da det var lukkede studier på universitetet, begynner Arnesen når han skal fortelle om hvorfor han begynte å studere teologi.

Prestestudiet var «enkelt»

Teologistudiet virket både interessant og var enkelt å komme inn på for en Asker-gutt med middels gode karakterer. Planen var først å studere teologi et år før han begynte på noe annet. Så tok han mellomfaget når han «først var i gang». Selv da han nærmet seg slutten av studiet, var han ikke overbevist om at det var prest han skulle bli. Han søkte både prestejobber og andre typer jobber.

– Så var det prestejobb jeg fikk, forteller Arnesen.

Først et vikariat i Hallingdal. Året etter stilling som sogneprest på Rena i Hedmark. I 2012 begynte han som kapellan i Vang menighet, og når Arnesen nå snakker om «byen», er det Hamar han mener.

Stor omstilling

Vi møtes i Storhamar kirke, en arbeidskirke fra 1970-tallet i hvitmalt leca, inneklemt mellom Storhamarsenteret, Europris og Norsk Tipping. Siden Stig-Jørund Arnesen ble leder for TeoLOgene, LOs svar på Presteforeningen, for fire år siden, har det blitt langt mellom prekenene for kapellanen. Sist han ledet en gudstjeneste her var i august i fjor.

Å være fagforeningsleder har fram til nå vært et fulltidsverv og vel så det. De siste fire årene har Arnesen stått midt oppe i prosessen med å skille stat og kirke. Prestene skulle ikke lenger være ansatt i staten, men i «rettssubjektet» Den norske kirke. Det har vært mye å sette seg inn i, vedgår Arnesen. Og selv om virksomhetsoverdragelsen formelt sett er over, er det mange brikker som ennå ikke er helt på plass.

(saken fortsetter under bildet)

PÅ PRESTENES SIDE: Det er ingen grunn til at ikke prester skal kunne streike, mener Stig-Jørund Arnesen. – Bibelen er åpen selv om presten ikke går på jobb, sier han.

Sissel M. Rasmussen

Et ideologisk valg

TeoLOgene er den opprørske og radikale lillebroren til Presteforeningen i Unio. Mens Presteforeningen teller 2500 medlemmer, har TeoLOgene 205. For Stig-Jørund Arnesen var det å melde seg inn i en LO-forening et selvsagt valg.

– Jeg er oppdratt sånn, forklarer han.

I familien Arnesen har LO-identiteten gått i arv. Farfaren var platearbeider på Akers Mek. Faren tilhørte den arten jurister som jobbet i staten og var medlem i NTL.

Jeg synes ikke kirketjenerne tjener for mye.

Stig-Jørund Arnesen, leder for TeoLOgene

I barndomshjemmet i Asker gikk kristendom og arbeiderbevegelse hånd i hånd. Foreldrene var pinsevenner, men også sosialdemokrater, og politiske spørsmål ble ofte diskutert over middagsbordet.

– Jeg har blitt oppdratt med en forståelse av arbeiderklasse, hvor det å solidarisere seg med lønnsmottakerne er det naturlige, sier Arnesen.

NTL vil rappe medlemmer fra Akademikerne

Lønnssolidaritet

Som leder for en høyt utdannet gruppe i Fagforbundet står han midt i den samme spagaten som også river i LO – mellom de lavtlønte på den ene siden og utdanningsgruppene på den andre. Solidariteten med de lavtlønte har han tatt med seg inn i Fagforbundet.

– Sånne som meg, vi med høyere utdannelse, vi klarer oss alltids. Om min lønnsutvikling skal skje på bekostning av de som tjener dårligst, så tenker jeg at det ikke er greit. Jeg synes ikke kirketjenerne tjener for mye.

Like fullt er han bekymret for at LO har problemer med å vise at organisasjonen er et godt alternativ for dem med høyere utdanning.

– Som en prest sa: «Jeg skjønner ikke hva LO skal med meg?».

LO taper terreng i arbeidslivet

Villig til å streike

For TeoLOgenes del mener han noe av svaret ligger i å være mer fagforening enn konkurrenten. De siste årene har prestenes lønn bedret seg. Mer enn én gang har Arnesen forberedt streikelister. Det er ikke ukontroversielt innenfor en profesjon der den største fagforeningen inntil for få år siden hadde et vedtak om at de ikke ønsket å streike.

Mange ser på prestegjerningen som et kall. Stig-Jørund Arnesen er opptatt av at det også er en jobb – og at prester skal ha anstendige lønns- og arbeidsvilkår som alle andre.

Økonomien i bispedømmene er anstrengt. Mange prester jobber mye og er slitne, forteller Arnesen.

– Man skal ikke ta lett på det å streike. Men hvem gjør nå det, da? Det er ikke trivielt når hjelpepleieren streiker heller, sier han.

Hittil har det likevel blitt med truslene. Så vidt Arnesen kjenner til har det kun skjedd én gang at en prest har streiket i Norge. Det var en kommunalt ansatt sykehjemsprest i Trondheim på 1990-tallet.

Streiken som varte i 1134 dager

Et politisk menneske

Av forbundskamerater beskrives han som en «fagforeningsnerd» og en «paragrafrytter» – i positiv forstand. En som setter seg grundig inn i ting og kan alle avtaler til fingerspissene. Stig-Jørund Arnesen virker beskjeden og stillferdig, men han har klare meninger og er ikke redd for konflikter, sies det.

Den sosialdemokratiske oppdragelsen må ha satt spor, for knapt 16 år gammel ble han med i AUF, og som 20-åring ble han valgt inn på Fylkestinget i Akershus. Siden, som student, engasjerte han seg i studentpolitikk og flyttet inn i et politisk og radikalt kollektiv der kveldstimene gjerne gikk med til å diskutere politikk og teologi.

På mange måter er det her han befinner seg i dag også – i skjæringspunktet mellom politikk og teologi. For der Presteforeningen er en ren profesjonsforening og har ambisjon om å favne alle, har TeoLOgene en tilhørighet på den politiske venstresiden med kristenliberale standpunkter.

Man skal ikke ta lett på det å streike.

Stig-Jørund Arnesen

Da den landsdekkende fagforeningen ble opprettet i 1999, skjedde det som en reaksjon på at Presteforeningen hadde valgt en generalsekretær som var uttalt motstander av kvinnelige prester. Og i den kirkelige homofilidebatten har TeoLOgene markert seg med et klart standpunkt for at homofile kan gifte seg i kirken.

TeoLOg utålmodig om likekjønnet ekteskap

Fra Lima til Nesbyen

Når Stig-Jørund Arnesen diskuterer politikk med kona, er det imidlertid ikke norske forhold som pleier å være tema, men hendelser på det latinamerikanske kontinentet.

Det var tidligere generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Sturla Stålsett, som anbefalte Arnesen å ta et studieopphold i Latin-Amerika. I 2003 reiste han til Costa Rica og bodde på et internat som den eneste europeeren blant studenter fra hele kontinentet. Spansk var han ikke så stødig i, og engelsk var det få som behersket. Men en av de to medstudentene som turte å snakke litt engelsk, viste seg å være en veldig hyggelig jente fra Peru.

I 2004 giftet de seg, og i 2005 flyttet Rita til Nesbyen i Hallingdal der Stig-Jørund hadde fått jobb.

For en som har vokst opp i millionbyen Lima og som i utgangspunktet ikke hadde noe behov for å flytte derfra, var overgangen stor, medgir Arnesen. Etter sju år på den norske landsbygda var det greit å komme til «storbyen» Hamar.

HJEMME: Hjemmekontor har han så ofte han kan, ved spisebordet i rekkehuset på Hamar.

Sissel M. Rasmussen

Motmakt

«Jeg føler meg på et vis truffet av det», sa Stig-Jørund Arnesen til Fagforbundets landsmøte i oktober i fjor. Han snakket om nazistene som marsjerte i gatene i Kristiansand. Nazister som marsjerte mot innvandrere, mot «homolobbyen» – mot sånne som Arnesen og hans flerkulturelle familie.

Fra talerstolen fortalte han om da kona og datteren på sju år var på postkontoret i Hamar, og en eldre dame kom bort og sa: «Hun er nydelig, men hun blir aldri norsk».

Fagforbundet kan være en motmakt mot slike holdninger, påpekte Arnesen:

– Vi har muligheten til å påvirke, til å forandre samfunnet, både gjennom våre medlemmers arbeid og gjennom politikk. Vi kan gjøre vårt for at nazistene ikke skal få sette agendaen. At de ikke skal gjøre gatene utrygge for minoriteter av noe slag.

Han er bekymret for at vi i altfor stor grad søker sammen med folk som tenker likt som oss selv; at vi ikke lenger diskuterer med folk vi er uenige med. Demokratiet er avhengig av at ulike meninger brytes.

– Om vi bare lar det leve i skyggene, da blir Trump president. Da blir Sverigedemokratene største opposisjonsparti.

FAMILIE PÅ FIRE: Stig-Jørund Arnesen har to jenter på 10 og 7 år. Her med eldstedatteren Inger-Marie.

Sissel M. Rasmussen

Tilbake til prestegjerningen

Med mindre noe overraskende skulle skje, vil Arnesen få bryte sine meninger med arbeidsgiver også i tiden som kommer. Valgkomiteen har innstilt på gjenvalg til ledervervet for ytterligere to år. Men frikjøpet på 100 prosent får han ikke lenger beholde. Til det har arbeidsgiver sagt nei, ettersom virksomhetsoverdragelsen i Den norske kirke formelt er gjennomført. Dermed vil menigheten i Vang oftere få se presten sin i 2018.

– Jeg må begynne å jobbe helg igjen, sier presten med et skjevt smil.

LO-forbund vil vurdere strengere alkoholregler