GJENKJENT: Etter en stund kjenner Peter igjen presten Marco Kanehl i Tomaskirken. De treffes vanligvis når prestekjolen er på.
Alf Ragnar Olsen
Sansekirke
Denne kirken dirrer og blinker – her kan alle sanse med hele seg
Et tak som lyser. Et gulv som dirrer. Vegger som flyter av vann. Dette er en kirke ulik de fleste andre.
ingeborg.rangul@fagbladet.no
Temamusikken fra Twin Peaks strømmer ut av høyttalerne i Tomaskirken i Andebu. Ahmad sitter i rullestolen sin midt på gulvet og kikker på lyset i taket som pulserer i takt med musikken. William kjenner vibrasjonen fra verdens største vibrasjonsgulv.
VERDENS FØRSTE SANSEKIRKE: Ahmad kikker på lyset i taket som pulserer i takt med musikken og William kjenner vibrasjonene fra verdens største vibrasjonsgulv i Tomaskirken i Andebu.
Alf Ragnar Olsen
Tomaskirken i Andebu er verdens første sansekirke og er en kombinasjon av kirkerom og sanserom.
Rent teknisk har vibrasjonsgulvet ni felt som er koblet sammen. Basshøyttalere er montert under eikegulvet og koblet til forsterkere. Besøkende kan sitte på vibrasjonsgulvet og sanse musikk og rytmer gjennom kroppen.
De som kommer hit, ser ikke bare med hendene, de ser med nesen og munnen, også
I taket er et lysorgel som blinker i takt med musikken.
– Her tenker vi ut fra bruker. Vi kan alle miste sansene våre, men så lenge vi hadde dem, har de bidratt til å gi oss en forståelse av verden rundt oss. Er man født døvblind, før verken tegn- eller talespråk er utviklet, kan vibrasjonene fra musikken gi en meningsfull og sanselig opplevelse, sier Marco Kanehl.
VELKOMMEN INN: William i front sammen med assistent Christian Rønning Larsen, prest Marco Kanehl, assistent Svein-Kjetil Andersen på stolen. I bakgrunnen sitter Ahmad på gulvet og Peter i skinnsofaen med vernepleier Line Merethe Bergstå til venstre, lærer Hilde Henriksen og miljøarbeider Marianne Pilemark som skimtes rett bak Peter.
Alf Ragnar Olsen
Han er prest i Tomaskirken og ansatt i Signo, en diakonal, ideell stiftelse innen Den norske kirke. De gir skole, arbeid og helse- og omsorgstjenester til døve, hørselshemmede og døvblinde.
Kanehl er opptatt av å gi dem som ikke har et språk, muligheten til å selv kunne utforske kirken. Han ønsker å ha et godt tilbud til alle.
DESIGN SOM TÅLER MYE: Marianne Pilemark, miljøarbeider bolig står ved alteret, mens Ahmad og vernepleier Line Merethe Bergstå sitter på gulvet sammen med lærer Hilde Henriksen. Peter og prest Marco Kanehl i sofaen. Kirkemøblene er tegnet av Kirkens Kulturverksted i Oslo og laget av Signos eget snekkerverksted i Andebu. Konge- og dronningstolen er designet og laget av en Signoansatt.
Alf Ragnar Olsen
Smake og kjenne
Kirken er taktil. Her er det ingen skilt som sier «Ikke rør!».
Alterteppet, alteret, prekestol og konge- og dronningstolen tåler berøring og bevegelse.
Rett innenfor døren går en slags ballettstang rundt kirkerommet. Døpefonten har vann i, slik at alle kan kjenne det.
ALLTID FYLT MED VANN: I Tomaskirken har døpefonten alltid vann i seg, slik at alle kan kjenne det. Alterteppet, alteret, prekestol og konge- og dronningstolen tåler også berøring og bevegelse.
Alf Ragnar Olsen
Bildene på veggene er tredimensjonale og kan utforskes på sin måte.
KJENNE OG BERØRE: I sansekirken Tomaskirken kan besøkende få røre og kjenne på alle møbler og bilder. Bildene på veggene er tredimensjonale slik at de kan utforskes på sin måte.
Alf Ragnar Olsen
Rundt vibrasjonsgulvet er det skiferstein med sterke lamper som danner en ledelinje. Det gjør det lettere å orientere seg for dem som ser lite eller ingenting.
SANSELIG OPPLEVELSE: Rundt vibrasjonsgulvet er det skiferstein med sterke lamper som danner en ledelinje. William sitter bøyd over en, Ahmad sitter i fanget til assistent Christian Rønning Larsen og prest Marco Kanehl ved siden av.
Alf Ragnar Olsen
– Det er mange individuelle forskjeller på dem som kommer. Noen kan ha restsyn eller resthørsel. Dette spiller vi på, sier Kanehl.
Sildrende vann og sandkasse
På den ene veggen sildrer vann ned langs veggen over en steinplate med bibelverset: «Den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste».
POPULÆR VANNVEGG: Vannet sildrer ned langs veggen over en steinplaten med bibelverset «Den som drikker av det vannet jeg vil gi skal aldri mer tørste» når man trykker på den turkise store knappen til høyre. Et sted mange stopper og kjenner på vannet forteller prest i Tomaskirken, Marco Kanehl.
Alf Ragnar Olsen
Rett i nærheten er en kasse i ståhøyde fylt med myk akvariumssand. Den er til stearinlys.
– Den fungerer jo også som en kjempefin sandkasse, sier Kanehl og lar sanden renne mellom fingrene.
En kommode med 14 skuffer har alle hver sin knott slik at skuffene kan gjenkjennes. Kanehl åpner en og tar fram en helt vanlig plastflaske.
– For oss er dette kanskje bare en gammel plastflaske. Men den kan man ta i munnen, slå med i hodet og lage lyd med. De som kommer hit, ser ikke bare med hendene, de ser med nesen og munnen, også.
Tomaskirken har fått navn etter disippelen Tomas, som måtte bruke hendene for å kjenne etter om Jesus virkelig var stått opp fra døden.
Kirken for døve
Signos grunnlegger Conrad Svendsen ble utnevnt som prest for døve i 1895. Han fikk ideen om å kjøpe et hus nær Kristiania for å kunne samle døve til undervisning slik at de ikke falt utenfor samfunnet.
Før døveskolene i Norge ble etablert i 1825, var det få døve som ble konfirmert og fikk status som fullverdige borgere og medlemmer av samfunnet. Den første norske døve som ble konfirmert, var Andreas Christian Møller fra Trondheim. Han gikk på døveskole i Danmark og ble konfirmert der i 1815.
Hvert år fødes rundt 60.000 barn i Norge. Av dem blir rundt 60 født med et så stort hørselstap at de trenger oppfølging.
Signo grunn- og videregående skole i Andebu har elever med hørselsnedsettelse i kombinasjon med ulike funksjonsnedsettelser. Blant dem elever med en alvorlig grad av kombinert syns- og hørselsnedsettelse og døvblindhet. Skolen har internat. I år har skolen 28 elever.
– Et åpent hus
Ahmad og William har funnet roen sammen med sine trygge voksne som følger i dag. Peter, som kom litt etter de andre, gikk rett bort til den hvite skinnsofaen og tok fram boka si.
Sangen «Måne og Sol» høres over høyttaleranlegget.
VIBRASJONER I GULVET: Ahmad og assistent Svein-Kjetil Andersen har lagt seg på vibrasjonsgulvet og kjenner på musikkens rytmer
Alf Ragnar Olsen
– De koser seg her, sier Kanehl.
Han treffer vanligvis elevene når det er gudstjeneste og pleier ikke å være her når skolen bruker kirkerommet.
– Vi gleder oss over at kirken blir brukt. Den skal være et åpent hus.
Ingvild Søyland Berg er inspektør på skolen. Hun forteller at elever med stort sansetap bruker kirkerommet ukentlig. Noen elever viser en forventning til lyder, lys og bevegelse, og blir entusiastiske og energiske.
MEDITATIVT TILBUD: Ingvild Søyland Berg er inspektør på Signo grunn- og videregående skole i Andebu. Skolen har elever med hørselsnedsettelse i kombinasjon med ulike funksjonsnedsettelser. Musikken og kirkerommet er meditativt og beroligende for en del av elevene ved skolen og en fast aktivitet for skolen.
Alf Ragnar Olsen
Andre setter eller legger seg rolig på gulvet. Det kan synes som om musikken og kirkerommet virker både stimulerende og beroligende for dem.
De skiller på skole- og kirketilbud. Når elevene bruker rommet sammen med ansatte fra skolen, er det i regi av skolen.
– Det er et unikt tilbud å få oppleve Tomaskirken med vibrasjonsgulv og musikk. Det er jo landets eneste. Disse tre elevene har denne turen til Tomaskirken som fast aktivitet, sier Berg.