YNGVIL MORTENSEN

yngvil@lomedia.no

Vårens lønnsforhandlinger er i gang, og frontfagene er først ute. Her legger arbeidsgiverne fram sine planer for lavere reallønn og økte forskjeller i Norge.

Vi har oppsummert NHOs plan i seks punkter:

• Dette er tariffoppgjøret hittil

1. Garanterer nedgang i reallønna

– Det blir reallønnsnedgang, garantert. Det er ikke snakk om at det blir noe årslønnsvekst. Det er på tide, understreker direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, en bransjeforening i NHO.

Tirsdag starter han årets lønnsforhandlinger – med LO-forbundet Fellesforbundet.

Lier-Hansen mener vi tjener for mye:

– Vi har altfor stor kjøpekraft i dette landet. Hva den blir, skal ikke jeg si, men ingenting hadde gledet meg mer enn om jeg så 1-tallet. Det er ingen dramatikk i en liten reallønnsnedgang. På et tidspunkt må vi normalisere lønnsutviklingen i Norge, sier Norsk Industri-direktør Stein Lier-Hansen.

Han uttalte seg på NHOs presseseminar om tariffoppgjøret før helgen.

Fellesforbundet ønsker dette i årets oppgjør: «Heving av minstelønnssatsene og særlige tillegg for lavtlønte»

• Sjekk lønna i over 100 bransjer

2. Norge har ikke råd til lønnsvekst

NHO mener Norge ikke lenger har råd til høyere lønnsvekst enn andre land.

– Grunnlaget for vår særnorske lønnsvekst er borte, mener NHOs avdelingsdirektør for arbeidsmarked, Torill Lødemel.

Det er fordi bytteforholdet mellom eksportpriser og importpriser ikke lenger er så gunstig som de siste årene for Norge. Norge kom svært godt ut av dette regnestykket mens oljeprisen var høy, men det er nå endret med oljeprisens kraftige fall.

Lødemel peker også på at det er en relativ stabil fordeling av verdiskapingen mellom arbeid og kapital. Hun viser til statistikk som viser at lønnskostnadene de siste par årene har gått ned samtidig som bedriftenes resultater har økt øke.

– Det er en effekt av rimelige lønnsoppgjør de senere år, og svakere kronekurs, sier Lødemel.

• Se lønnsutviklingen i din bransje

3. Lønnsøkning må tas ut i lokale forhandlinger

Stein Lier-Hansen sier LO trekker fram at mange bedrifter også går bra, takket være den svekkede kronekursen:

– Ja, det fins eksempler på bedrifter som går bra. Ok, da må lønnsøkninger tas ut i lokale forhandlinger. Hvis ikke slår man beina under alle de andre bedriftene som ikke greier det, sier Lier-Hansen.

LO vil på sin side ha sentrale tillegg fordi de som tjener minst får mest ut av det. LO misliker lokale forhandlinger fordi de som har høyest lønn fra før også vanligvis får mest i lokale forhandlinger. Det går utover de lavtlønte.

Noe du lurer på? Sjekk Tariffleksikonet vårt her

4. Arbeidsløsheten bidrar til å bremse lønnsveksten

NHO håper den høye arbeidsløsheten og høye arbeidsinnvandringen skal gjøre de ansatte lite lystne på å stille lønnskrav.

«God tilgang på arbeidskraft tilsier forsiktighet med å heve minstegulvet i tariffavtalene», heter det i NHOs beskrivelse av norsk næringsliv foran hovedoppgjøret 2016.

– Hva betyr egentlig det?

– Når arbeidsledigheten er høy, og du har tilgang på arbeidskraft fra utlandet, er det lettere å få tak i folk og da trenger ikke arbeidsgiverne å sette opp lønna for å rekruttere folk. Hvis det er mange ledige, trenger du ikke gi ved dørene. Tilgangen på arbeidskraft er med på å bremse selve lønnspresset, sier NHOs avdelingsdirektør for arbeidsmarked, Torill Lødemel, til FriFagbevegelse.

5. Slutt på automatisk heving av minstelønnssatsene

– Det har utviklet seg en tradisjon for at vi justerer minstelønnssatsene utfra rein matematikk. Den vil vi bryte i år, sier Stein Lier-Hansen til FriFagbevegelse.

– Hvis Fellesforbundet krever å øke det sentrale tarifftillegget med et kronebeløp, er det et forhandlingstema vi har et helt annet syn på. På samme måten vil krav om regulering av minstelønnssatsene bli et forhandlingstema. Og vi vil si nei, i år skal ikke de satsene reguleres opp, de får stå stille inntil vi får bedre lønnsevne. Fellesforbundet vil sikkert argumentere for å øke dem med en eller annen prosent, sier han.

– Vi har vært litt for snille. Vi har i for mange år akseptert nærmest en automatisk regulering av minstelønnssatsene utfra noen matematiske modeller. Det kommer vi ikke til å akseptere i år, sier Stein Lier-Hansen.

– Vil du gå inn for å senke satsene?

– Jeg vil ikke gå inn i detaljene før vi presenterer våre krav til Fellesforbundet 8. mars, svarer Lier-Hansen.

6. Vil ha vekk garantiordningene

NHO vil på sikt avskaffe garantiordningene som sikrer automatisk lønnsvekst for lavtlønte grupper. Stein Lier-Hansen forklarer det slik:

– Garantiordningene ble innført i en litt annen tid hvor de sikkert kunne ha sin funksjon. Men nå innebærer garantiordningene at vi egentlig mister kontrollen over lønnsveksten. Da får vi et trangere og trangere lønnssystem. Vi mener at garantiordningene over tid bør avvikles og erstattes av noe mer moderne og som er mer kontrollerbart for begge parter egentlig, sier Stein Lier-Hansen.

NHO påpeker at garantiordningene medfører små lønnsforskjeller mellom bransjer. NHO mener det er «uheldig».

– Uheldig for hvem?

– Uheldig for bransjer som har helt minimal lønnsevne i gitte situasjoner. Likevel vil garantiordningene føre til en betydelig lønnsøkning utover lønnsevnen og da kan det bety at arbeidsplasser går tapt og det er heller ikke de ansatte tjent med. Garantiordningene undergraver enigheten som er mellom LO og NHO om de fire kriteriene som skal legges til grunn for lønnsdannelsen, sier Stein Lier-Hansen.

• Følg oss på Facebook

• Få nyhetsbrevet vårt