Stortingsvalg:

Denne ordningen kan vippe Erna av tronen. Se hvordan det fungerer

HODEBRY FOR ERNA: Høyre har suksess på målingene, men det hjelper lite når KrF og Venstre ligger under sperregrensen.

HODEBRY FOR ERNA: Høyre har suksess på målingene, men det hjelper lite når KrF og Venstre ligger under sperregrensen.

Helge Rønning Birkelund

Opposisjonen vil ta nesten alt av utjevningsmandater dersom dagens meningsmålinger blir resultatet ved stortingsvalget neste høst.

2020081210300220200812103000

helge@lomedia.no

De borgerlige har fått flest utjevningsmandater ved de siste valgene, men for øyeblikket ligger fordelingen av utjevningsmandatene an til å bli snudd på hodet.

Med KrF og V under sperregrensen, og MDG og Rødt over, ligger de rødgrønne an til å få hele 17 utjevningsmandater, mens de borgerlige kun ser ut til å plukke to.

Om ikke det er nok: Hvis MDG og/eller Rødt kommer over fire prosent, er det trolig ikke nok for regjeringen at Venstre og KrF også kommer over den magiske sperregrensen.

Les lenger nede i saken om hvordan utjevningsmandatene blir fordelt.

Blir valgthriller

Det er Svein Tore Marthinsen som har utført utregningen. Han er statsviter og analyserer valg og norsk politikk med egne analysebrev hver fredag.

Både KrF og Venstre holdt seg like over sperregrensen på fire prosent i 2017, noe som gjorde at Erna Solberg kunne ta fatt på sin andre periode som statsminister.

Nøkkelspørsmålet med hensyn til utjevningsmandatene neste år er hvilke partier som klarer å nå denne sperregrensen.

Det har kommet noen få nye august-målinger, men Svein Tore Marthinsen tar utgangspunkt i snitt-tallene fra juni når han foretar regnestykket.

To august-målinger viser imidlertid samme bilde som målingene i juli:

Rødt vil, med dagens målinger stikke unna med hele seks av de 19 utjevningsmandatene. MDG vil få fem, SV fem, mens Arbeiderpartiet, Høyre og Frp vil få ett hver.

Stor MDG-sjanse

Marthinsen vurderer akkurat nå at MDG har rundt 60 prosent sjanse til å klare sperregrensen, KrF rundt 50 og Rødt og V i sjiktet 30-40 prosent.

– Derfor bør vi også regne på alternative scenarioer. Det finnes mange varianter, sier Svein Tore Marthinsen til FriFagbevegelse.

En av variantene er at alle fire kommer over sperregrensen.

– Da er jo alle med i kampen om utjevningsmandatene. Jeg tror dagens regjering er sjanseløs til å vinne valget hvis MDG og Rødt kommer over sperregrensen. Erna Solberg er nesten avhengig av at både KrF og Venstre kommer over – samtidig som minst en, trolig begge de andre, havner under, sier Marthinsen.

– Hvis Venstre og KrF kommer over sperregrensen, og Rødt og MDG under, kan det ha en effekt på rundt ti mandater i pluss for dagens regjering. Det vil redusere det rødgrønne forspranget mye, men ikke utligne det, mener Marthinsen.

På august-målingen som Opinion utførte for FriFagbevegelse, Dagsavisen og ANB nylig, var MDG og Rødt ikke langt over sperregrensen, mens Venstre og KrF begge hadde tilbakegang og ligger nærmere tretallet enn firetallet.

For Venstre bør også lojaliteten til egne velgere bekymre: Kun en av fire som stemte på partiet i 2017, ville ha stemt på partiet nå.

KrF har ligget under sperregrensen helt siden april 2019, mens Venstre har kun vært over ved to anledninger de to siste årene.

– En sittende regjering har ofte evnen til å mobilisere inn mot valg. Jeg tror derfor det kan bli jevnere enn det ser ut til i dag. MDG og Rødt har også en tendens til å bli overvurdert ved målingene. En forskyvning på et par prosentpoeng fra rød til blå side, og stang ut for de rødgrønne med hensyn til sperregrensen, vil gjøre valget veldig jevnt. Men per nå er det et klart rødgrønt favorittstempel, sier Svein Tore Marthinsen.

Slik blir utjevningsmandatene fordelt:

Valgsystemet i Norge er lagd slik at det er 150 distriktsmandater til fordeling, samt 19 utjevningsmandater - ett til hver valgkrets. Valgkretsene følger den gamle fylkesinndelingen.

For å være med i kampen om utjevningsmandatene, må et parti oppnå minst fire prosent av stemmene på landsbasis. Sperregrensen gjelder kun utjevningsmandatene. Det er altså fullt mulig for et parti å komme inn på Stortinget selv om det ikke når fire prosent, så sant partiet har tilstrekkelig styrke i en eller flere valgkretser til å få distriktsmandat.

For å beregne den partimessige fordelingen av de 19 utjevningsmandatene, ser man først på hvordan de 150 distriktsmandatene faktisk fordeles ved valget. Deretter sammenligner man denne fordelingen med hvordan fordelingen ville vært hvis hele landet var en valgkrets med 169 mandater. Differansene mellom antallet «landsmandater» partiene ville fått og hvor mange distriktsmandater de faktisk fikk, utgjør fordelingen av de 19 utjevningsmandatene.

Eksempler fra tidligere valg

Ved forrige valg fikk Høyre 42 distriktsmandat og tre utjevningsmandat. For å finne ut i hvilke tre valgkretser Høyre skal ha disse mandatene, ser man på hvor partiene har flest «ubrukte stemmer».

Høyre hadde flest slike stemmer i Finnmark (Frank Bakke-Jensen), Akershus (Hårek Elvenes) og Oslo (Stefan Heggelund), og fikk derfor sine utjevningsmandat her. Ordningen har en logikk som er relativt enkel å følge i starten av fordelingen, men som blir mer komplisert jo lenger ut man kommer fordi ingen krets skal ha mer enn ett utjevningsmandat.

André N. Skjelstad (V) i Nord-Trøndelag er, ifølge Marthinsen, landets «Fetter Anton» i så måte. Han har ved de to siste valgene kommet inn nesten uten stemmer, fordi Venstre har kapret det aller siste utjevningsmandatet ved begge anledninger her.

Espen Teigen, mest kjent som Sylvi Listhaugs rådgiver og nå journalist i Nettavisen, hadde fire ganger så mange stemmer i ryggen som Skjelstad i Nord-Trøndelag. Men Frp ble ikke tildelt utjevningsmandat. Derfor kunne ikke Teigen være med i den kampen.

Ketil Kjenseth (V) kom også inn på et svært lavt antall stemmer i Oppland, med langt færre stemmer enn Hans-Olav Lahlum (SV).

Kjell Ingolf Ropstad, dagens leder i KrF, har aldri kommet inn på vanlig distriktsmandat, men kun gjennom utjevningsmandat fra Aust-Agder. Det har skjedd i tre stortingsperioder.

MEST LEST:
INGEN DØDSENGEL: Gunnhild og kollegene på Frieda Fasmers Minne har ofret sitt sosiale liv siden mars for å ikke ta med smitte inn på sykehjemmet.

INGEN DØDSENGEL: Gunnhild og kollegene på Frieda Fasmers Minne har ofret sitt sosiale liv siden mars for å ikke ta med smitte inn på sykehjemmet.

Eivind Senneset

Helsefagarbeider Gunnhild er livredd for å bli en «dødsengel»: – Vi har fulgt absolutt alle koronarådene

ELSKER BANOS: Håkon Liljan får gjerne følge når han skal ut og handle. – Hvis ikke hadde han nok kjøpt altfor mye Banos, tror Annette Blomberg. Hun holder ham gjerne med selskap under måltidet for at han skal få litt variasjon i kostholdet.

ELSKER BANOS: Håkon Liljan får gjerne følge når han skal ut og handle. – Hvis ikke hadde han nok kjøpt altfor mye Banos, tror Annette Blomberg. Hun holder ham gjerne med selskap under måltidet for at han skal få litt variasjon i kostholdet.

Marianne Otterdahl Jensen

Gjør som helsefagarbeider Annette: Nå kan du søke plass på denne fagskolen

FÅR TILBAKE FRITID: Kjersti Heim er en av mange som denne uka kan glede seg over Fagforbundets seier i Arbeidsretten. Her fra gårdsbruket hjemme på Gjemnes i Møre og Romsdal.

FÅR TILBAKE FRITID: Kjersti Heim er en av mange som denne uka kan glede seg over Fagforbundets seier i Arbeidsretten. Her fra gårdsbruket hjemme på Gjemnes i Møre og Romsdal.

Privat

Dommen om spisepauser: Kjersti (28) får en time mer fritid i uka og en ukelønn inn på kontoen

Rådmann Kjell Idar Berg (til venstre) i Vestvågøy kommune avbildet sammen med ordfører Remi Solberg.

Rådmann Kjell Idar Berg (til venstre) i Vestvågøy kommune avbildet sammen med ordfører Remi Solberg.

Foto: Lofot-Tidende

Rådmannen ga tre toppledere 50.000 kroner i lønnsøkning. Nå blir det bråk

VANT I RETTEN: Forhandlingsleder i Fagforbundet erklærer full seier i saken om spisepauser

VANT I RETTEN: Forhandlingsleder i Fagforbundet erklærer full seier i saken om spisepauser

Ole Palmstrøm

Mistet du betalt spisepause da kommunen slo seg sammen? Nå kan du få pengene igjen

Vegard Store er plasstillitsvalgt for Fagforbundet i smitterammede Villa Skaar Valstad

Vegard Store er plasstillitsvalgt for Fagforbundet i smitterammede Villa Skaar Valstad

Kathrine Geard

Her ble smittemarerittet til virkelighet for de ansatte: – Vi ble sjokkert over utbruddet, sier helsefagarbeider Vegard

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy